Hva kan landets fuktigste fylke lære av denne mannen?

Ungdatas ferske tall viser at de siste årenes nedgang i alkoholbruken blant ungdom nå har flatet ut. Ungdatas tall bekrefter at tidlig alkoholdebut ikke bør bagatelliseres, da ungdom som begynner å drikke tidlig i mange tilfeller har et atferdsmønster som innbefatter andre typer antisosial atferd og bruk av andre rusmidler.

Trøndelag og Nordland utpeker seg i negativ retning i Ungdatas statistikk. Henter vi ut en liste over de ti fuktigste kommunene i Norge, ser vi at seks av disse ligger i Trøndelag. Fylket har høyest andel ungdomsskoleelever med alkoholruserfaring – hele 17 %, mot f.eks 12 % i Oslo og 9 % på Vestlandet.

De trønderske kommunene Meråker og Midtre Gauldal, deler en førsteplass det ligger lite heder og ære i. Her svarer 41 % av ungdomsskoleelevene at de har vært beruset.

– «Konfirmasjonskulturen» henger godt i veggene i mange av de små kommunene, forteller Katrin Øien. At det er fritt fram med alkohol etter at ungdommene er konfirmert bekreftes av svarene i undersøkelser som er gjort blant de unge i disse kommunene. En anonym ungdom forteller at «aldergrenser er sånt som de driver med i byen».

Sammen med Trøndelag fylkeskommune og Rådmannen i Trøndelag, arrangerte Korus Midt en fagdag i midten av september. Et sentralt spørsmål var: Hva kan vi lære av Islandsmodellen?

Folkehelseproblem uten quickfix

To av deltagerne på fagdagen, Ingvald Hokseggen og Kristin Myklevoll, er henholdsvis ungdomsskolelærer og folkehelsekoordinator i Midtre Gauldal. De erkjenner at kommunen har en utfordring med ungdomsfyll.

– 41 % er jo et problem. Det er mye snakk om fester på skolen og vi får tilbake mange trøtte elever etter helga, sier Hokseggen, som også opplever sosiale utfordringer knyttet til skillet mellom de som drikker og ikke. Kommunen definerer ungdomsfylla som et folkehelseproblem.

– Men jeg vet ikke om befolkninga i kommunen er enige med oss som jobber med dette. Hvis svarene i Ungdata stemmer, er det stor foreldreaksept i kommunen vår for at det å bli konfirmert er nesten som å være 18 år. Det er en del av kulturen og det finnes ingen quickfix, sier Hokseggen.

– Målet vårt er ikke å få en avholdskommune, men vi må jobbe for å heve debutalderen, presiserer Myklevoll.

Islands suksessformel

Tidlig alkoholdebut har konsekvenser utover de aktuelle festerfaringene til ungdommene det gjelder. Målet for fagdagen var nettopp at ledere, ansatte og ungdomsrepresentanter i trønderske kommuner skulle få inspirasjon og verktøy til å iverksette gode tiltak for å forebygge og utsette ungdomsfyll og utsette alkoholdebuten blant ungdom.

– Grunnlaget for all innsats er en kartlegging av kommunens kapasitet til å jobbe med rusforebygging blant ungdom. Er den politiske støtten på plass? Finnes det strategier, handlingsplaner, avklarte arbeidsområder, og en organisasjon som er i stand til å gjennomføre tiltak? spør Håkan Leifman fra Planet Youth, som var kommet til Trondheim for å presentere den såkalte Islandsmodellen. Modellen er basert på det arbeidet Island gjorde på 1990 og 2000-tallet, da den lille nasjonen gikk fra å ha store problemer med alkohol og rusbruk blant ungdommene til at de i dag har en av de laveste forekomstene av ungdomsfyll i Europa. Mellom årene 1998 og 2016 sank andelen 15- og 16-åringer som hadde drukket den siste måneden fra 42 til 5 %.

Langsiktig innsats på mange felt

Et hovedprinsipp i Islandsmodellen, som nå driftes og spres gjennom internasjonale Planet Youth, har vært å ikke jobbe bare med holdningsendring, men med faktisk oppførsel. For å få dette til, er det nødvendig med innsats på mange områder.

– All ny forskning på forebygging viser at éndimensjonalt arbeid har lite effekt – vi må jobbe parallelt med mange komponenter, og vi må engasjere hele lokalsamfunnet over lang tid. Dette har vært en nøkkel til suksessen på Island: De holder fast, jobber og jobber og jobber og holder trykket oppe også når det går bra. Man må lage strukturer som varer utover en begrenset prosjektperiode, sier Leifman.

Forskning i prakisfeltets tjeneste

Samarbeid mellom forskere, politikere og praktikere er en annen nøkkel. Når data om unges rusvaner er samlet inn på en skole, kommer tilbakemeldingen med tall og tiltaksforslag senest innen 8 uker, for å sikre at det rekker å komme tilbake mens resultatene ennå er gyldige for de faktiske elevene som har svart, slik at resultatene kan benyttes i det videre arbeidet. Tallene kan også presenteres på foreldremøter. Hvordan ser det ut på vår skole, i vår klasse?

– Vi anbefaler å avholde møter der foreldre får status og får svar på spørsmålene sine: «Er det så farlig?» «Hvorfor kan de ikke få med seg alkohol hjemmefra?» «Er det ikke slik at summen av våre laster er konstant, så hvis de ikke bruker alkohol, vil de i stedet dope seg på annet vis?» Alt dette er vanlige spørsmål som vi må ha gode svar på, understreker Leifman.

Kunnskapsbaserte tiltak

Et viktig grep i Islandsmodellen er å ta en kunnskapsbasert påstand og finne et konkret tiltak for å løse problemet:

– Vi vet for eksempel at barn og unge som tar aktivt del i fritidsaktiviteter er mindre utsatt for ungdomsfyll. Tiltaket blir da å legge bedre til rette for at ungdom gjør nettopp dette. Men Island har også gått kraftigere til verks med lovverk, forteller Leifman.

– Barn og unge som er ute sent om kvelden har større risiko for å bruke rusmidler. På Island har de lovfestet at 12-åringer skal være inne etter kl 20. For 13-16-åringer er det kl 22 som gjelder. Fra mai til september er utetiden utvidet med 2 timer. Loven er såkalt myk, og lovbrudd er ikke straffbart, men ungdommer som er ute etter tidsgrensa, blir sendt hjem av politiet.

Trenger politisk og lokalt engasjement

Vi vet at foreldre, jevnaldrende, skole og fritidssituasjonen er avgjørende for ungdoms rusmiddelvaner. Under hver kategori kan vi gjøre en rekke tiltak. Islandsmodellen tilbyr et system for dette, og er tatt i bruk i lokalsamfunn i 58 ulike land på verdensbasis.

– Det er vesentlig å huske at arbeidet skjer på mange områder, og det er viktig å ikke miste motet selv om det ikke uten videre lett å se hvordan det skal innføres i en liten, desentralisert kommune, presiserer Katrin Øien.

– Vi har heldigvis mange av elementene i Islandsmodellen på plass allerede. Men det trengs en politisk punsj og et enda sterkere lokalt engasjement, fastslår arrangørene av fagdagen, som håper at deltakerne ble inspirert til å jobbe med å få bukt med ungdomsfylla.