Artikler tagget med "alkoholproblemer"

Hun er kjent som mora til LAR-retningslinjen for gravide, men det er ikke LAR som opptar Gabrielle Welle-Strand mest når hun etter 32 år på rusfeltet gir stafettpinnen videre til andre. - Jeg er verken for eller imot LAR. Det eneste jeg vet er at det virker, sier rusforsker Gabrielle Welle-Strand (63).

Hun har selv vokst opp med rus. Nå har Kristin Oudmayer begynt som generalsekretær i Barn av Rusmisbrukere (BAR). – Det skal ikke være en kamp for det enkelte barn å få støtten som trengs.

– For meg handlet det å slutte å drikke om dødsangst. Jeg fikk en plutselig innsikt: Hvis jeg ikke fant en måte å leve uten rus, så kom jeg til å dø, sier forfatter Martin Svedman. Han er tørrlagt alkoholiker og har skrevet dikt med utgangspunkt i egne erfaringer.

Finn Schau gleder seg til en alkoholfri jul. - Jeg husker jeg dristet meg til å ta en alkoholfri øl, sier skuespilleren om sin første jul uten alkohol. Finn Schau var det han selv kaller fyllik før han sluttet å drikke for mange år siden. Belønningen som tørrlagt? - Ikke å påføre kona mi mer sorg. Og at barna aldri skal se deg full mer.

Den nye generasjonen eldre har drikkevaner vi aldri før har sett hos gamle folk. Samtidig bruker de mye medisin. For en aldrende kropp kan denne blandingsrusen bli for sterk kost. - Eldrebølgen gir oss en ny, stor gruppe med rusproblemer, spår Fred Rune Rahm, seniorrådgiver ved KoRus Sør.

Flere år etter at hun hadde sluttet med tyngre stoffer, tok alkoholen over livet til Maria Forslund. — Jeg trodde at alkohol var noe jeg kunne håndtere. Men det er en stor løgn for de fleste tidligere rusavhengige. Dessverre eskalerer alkoholbruken for mange, sier hun.

Tung drikking kan gi opp til tre ganger større risiko for demens. Og den kan komme tidlig. I en stor, internasjonal studie om demens og alkohol hadde over halvparten (57 prosent) et høyt alkoholforbruk. — Alkohol øker risikoen for alle former for demens og for at man rammes før fylte 65 år, sier forsker Sverre Bergh.

Nesten 4 av 10 pasienter ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er alkoholikere. Forskere har sett på hvordan disse pasientene skiller seg fra andre ruspasienter med tanke på sosioøkonomiske forhold. De peker særlig på én faktor som behandlingsapparatet bør være oppmerksom på.

Går far ukentlig på fylla, dobles risikoen for at ungdom dropper ut av videregående. Dette fastslår forskere som har sett på sammenhengen mellom foreldres alkoholvaner og ungdoms dropoutrisiko på videregående skole.

- Hvis noen ligger der med et mulig beinbrudd, ber dere da pasienten om lov til å ringe ortopeden? Tenk på samme måte når dere mistenker et rusproblem. Vær litt tøff! Tonje Isabell Sandø vil at kollegene ved St. Olavs hospital skal ta kontakt med Rusklinikken når de ser tegn til skadelige alkoholvaner.

- Vi skiller oss ut i Norge som det fylket med mest ungdomsfyll, slår Katrin Øien fast. Hun er rådgiver i Korus Midt, og var nylig med og arrangerte fagdag i Trondheim om den såkalte Islandsmodellen. Fra 1998 til 2016 sank andelen 15- og 16-åringer på Island som hadde drukket den siste måneden, fra 42 prosent til 5 prosent.

I flere tiår gikk det bare i rus og jobb. Han følte seg aldri syk. Så ble legen direkte. Da kuttet han alt av rus. Flere år etter måtte han likevel levertransplanteres. Leveren var så skadet at ikke engang totalavhold over flere år kunne redde den.

«Mona» behøver bare se ned på hendene sine for å bli minnet om hva hun ble utsatt for før hun ble født. Mona fikk FAS-diagnose (føtalt alkoholsyndrom) som voksen. Men mange russkader synes ikke utenpå, og mange med medfødte alkoholskader får aldri diagnose.

— Vi må snakke om "alkoholproblemer på lavt nivå". Ikke bare om de andre; de som har mistet kontrollen helt. I tillegg til selv å ha diverse hvite måneder, etterlyser Mímir Kristjánsson strukturelle hindringer for å begrense alkoholbruken. I en ny bok er han svært åpen om farens og sine egne alkoholproblemer.

Hver dag etter frokost serverer Stovnerskogen sykehjem øl, vin og sprit til et 30-talls beboere. - Målet er at de skal ha et verdig liv, ikke at de skal slutte med alkohol, sier fagsykepleier Berit Jægtvik. Sykehjemmet er ett av to i Norge med egen avdeling for rus. Hverdagen veksler mellom hygge, dramatikk og etiske dilemmaer.

Til tross for at alkoholbruk hos gravide kan gi livsvarige skader for fosteret, blir ikke drikkevaner systematisk kartlagt under svangerskapskontroll. Dette ønsker gynekolog og russpesialist Trine Finanger å forandre. — Hvis vi avdekker avhengighet, får vi mulighet til å behandle mor og forebygge sykdom hos barnet, påpeker hun.

Eldre som drikker for ofte og for mye, tar gjerne ikke kontakt med hjelpeapparatet. Det kan skyldes skam som assosieres med alkoholproblemer. Nå skal internettbehandling for eldre som sliter med alkoholproblemer, testes ut gjennom en forskningsstudie. Siktemålet er å senke terskelen for å be om hjelp.

Det nye pakkeforløpet for gravide og rus skal bidra til at flere gravide med rusproblemer blir oppdaga og tilbudt hjelp. – Pakkeforløpet må ta tak i alle typer rusproblematikk, og særlig viktig er søkelyset på alkohol, som er det farligste rusmidlet for fosteret, sier Gabrielle Welle-Strand. Oppfølging etter fødsel skulle sikres med eget pakkeforløp. Men pr. nå er det uklart om dette kommer.

– Mengde og inntaksmønster er langt viktigere enn hvilket rusmiddel det er, både når det gjelder hvor avhengighetsskapende det er og hvor vanskelig det er å slutte, sier Jørgen Bramness, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.