-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Flere år etter at hun hadde sluttet med tyngre stoffer, tok alkoholen over livet til Maria Forslund. — Jeg trodde at alkohol var noe jeg kunne håndtere. Men det er en stor løgn for de fleste tidligere rusavhengige. Dessverre eskalerer alkoholbruken for mange, sier hun.
Maria Forslund (45) fra Vestfold har lagt bak seg en lang kamp mot tyngre stoffer. For 11 år siden klarte hun å slutte med heroin, og bygget opp en helt ny hverdag. Blant annet var hun med på å starte Broen, et ettervernsenter for mennesker som ønsker å skape en rusfri hverdag. Her jobber hun som miljøterapeut med egenerfaring.
Til tross for alt hun hadde bygget opp, skar det seg noen år senere. Maria hadde vært gjennom et samlivsbrudd og strevde i hverdagen som alenemor i full jobb. I tillegg hadde hun opplevd noen belastende livshendelser, som gjorde at hun gjenopplevde noen av traumene fra sin barndom. Hun vokste opp med alkohol i hjemmet, men på utsiden så alt bra ut.
— Disse tingene gjorde at alkoholmisbruket mitt eskalerte. Jeg kjørte så hardt på med livet. Jeg ville så gjerne være «normal» og kunne ta meg noen glass vin som «alle andre», sier Maria.
Jeg tok ikke hensyn til at jeg fortsatt var sårbar og i en tilfrisknings-prosess, etter å ha sluttet med illegale rusmidler noen år tidligere.
Tøyde grensene mer og mer
Det er en kjølig februardag. Maria møter oss utenfor togstasjonen i Tønsberg, og vi finner veien til en kafé med lun atmosfære.
Maria forteller at hun har vært avhengig av rus fra hun var 16 år. I mange år brukte hun amfetamin, deretter gikk hun over til heroin. Men nå skal vi få høre historien om da alkoholen tok over livet noen år senere. Hun var opptatt av å være som «alle andre», og det betydde også å kunne drikke alkohol på lik linje med andre.
— Men for meg som rusavhengig, ble grensene tøyd mer og mer. Det begynte med helgene, men etter hvert drakk jeg hver dag. Og før jeg visste ordet av det, så gikk jeg konstant rundt med en flaske i veska. Jeg drakk fra morgen til kveld. Plutselig stod jeg med begge beina langt inne i avhengigheten – men denne gang med alkohol, forteller hun åpenhjertig.
Det var i julen 2018 at Maria begynte å tøye grensene, og dette varte i ett års tid. I den verste perioden drakk hun minimum en flaske vodka samt en flaske rødvin per dag. Samtidig var hun i full jobb. Maria brukte mye krefter på å skjule og dekke over alkoholforbruket sitt.
45-åringen forteller at alkoholmisbruket fikk store konsekvenser for helsa. Hun gikk opp nærmere 30 kilo og følte seg fysisk syk og nedbrutt. Hun slet også med panikkangst til tider.
Kalt inn på teppet
Da Maria sluttet med illegale rusmidler fikk hun høre av folk rundt seg: «Men du kan jo drikke alkohol i det minste, og det er jo bra.» De første årene som rusfri sa hun ofte til seg selv – og dette er noe hun ofte hører fra rusavhengige: «Alkohol er ikke mitt problem, så det kan jeg håndtere og drikke. Jeg har et avslappet forhold til alkohol».
— Dette er en stor løgn for de fleste, men blir for mange først synlig når livet byr på store utfordringer. Slik var det iallfall for meg. Da er veien veldig kort til å bruke alkohol til å døyve problemene, sier Maria.
For hennes del kom vendepunktet da det ble fattet mistanke på arbeidsplassen. Det var en av deltakerne, som de kaller brukerne ved Broen, som meldte sin bekymring. Det er Maria svært glad for i dag.
— Deltakeren syntes det var vanskelig å ta opp dette, men jeg er henne evig takknemlig. Det var det som skulle til for at jeg skulle stoppe, sier hun ettertenksomt.
Vestfold-kvinnen startet jobben med å kutte ut alkoholen. Det er nå fem år siden hun ble tørrlagt og la alt av rusmisbruk bak seg.
— Det er klart at det var ubehagelig å bli kalt inn på teppet. Men det ga meg mulighet til å heise det hvite flagget. Og når jeg gjorde det, gjorde min arbeidsgiver det klart at dette skulle de hjelpe meg med. All honnør til Larvik kommune for måten de håndterte saken min på, sier Maria.
Krever høy selvdisiplin
Til tross for at Maria hadde vært avhengig av heroin tidligere i livet, syntes hun at det var vel så vanskelig å slutte med alkohol.
— Det var vanskelig, spesielt fordi alkohol er så tilgjengelig overalt. Men det handler om å ha riktig motivasjon, sier Maria og legger til:
— Jeg har vært gjennom mye når det gjelder avrusning, men syntes det var veldig tøft å skulle slutte med alkohol. Jeg hadde voldsomme abstinenser.
45-åringen mener det er spesielt utfordrende å bli avholds fordi alkohol er til stede i svært mange sosiale settinger. Veldig mange jobbrelaterte settinger innebærer alkohol, påpeker Maria. Det har også hun opplevd flere ganger, til tross for at hun jobber innen rusfeltet.
— Og det forventes at du skal takle det selv om du er avholds, sier hun.
Maria kommer med en sammenlikning: Om du slutter med illegale rusmidler, kan du kutte ut miljøet og gi klar beskjed om det til de rundt deg. Du kan gjøre noen slike grep for å gjøre det litt lettere for deg selv. Men med alkohol er ikke dette mulig på samme måte, mener hun.
— Alkohol kan man få tak i overalt, og mest sannsynlig omgås du flere personer som drikker alkohol i ulike sammenhenger. Så det krever en høy grad av selvdisiplin å klare å holde seg unna, sier Maria.
Ingen stilte spørsmål ved alkoholbruken
I dag vet Maria at hun ikke kan ta et eneste glass med alkohol. Hun har kommet frem til at hun ikke kan ha noen form for rus i livet sitt. De nærmeste rundt henne har fått beskjed om at hun har tatt et tydelig standpunkt.
— Jeg kan faktisk ikke være med på tilstelninger der det drikkes alkohol. Det vekker for mange følelser i meg, og jeg prøver å unngå det så langt jeg kan. Og jeg oppfordrer andre tidligere rusavhengige til å gjøre det samme. Du burde beskytte deg selv og unngå de situasjonene. Ikke tenk at du skal fikse det. For du er sårbar, sier Maria.
Alkohol er ofte forbundet med hygge og sosialt samvær i norsk kultur. Og i motsetning til illegale stoffer er alkohol sosialt akseptert overalt, så å si. Så det er forståelig at det er noe mange tidligere rusavhengige ønsker at de skal kunne håndtere, påpeker Maria.
— Men jeg pleier å anbefale på det sterkeste – og det er noe jeg skulle ønske at noen sa til meg den gangen: At når det kommer til alkohol, så har du en rusavhengighet. Så da bør du vurdere å avstå helt fra dette. Det er i hvert fall min mening, sier miljøterapeuten. Hun legger til:
— Det var det ingen som sa til meg den gangen. Det var ingen som problematiserte for meg når jeg fortalte at jeg drakk alkohol.
Hvor krevende er det å komme ut av alkoholavhengighet, også sammenliknet med tyngre stoffer?
— Likhetene er mer påfallende enn ulikhetene.
Les hva avhengighetsekspert Jørgen Bramness sier om forskjellene og likhetene med å være avhengig av ulike rusmider.
Maria snakker med innlevelse. Hun er dypt engasjert i dette temaet, og det merkes. Hun håper at hennes erfaringer kan være til nytte for andre, og har derfor valgt å fortelle om tilbakefallet sitt.
Jeg tror dessverre det er noe som skjer for mange tidligere rusavhengige, dette med at alkoholbruken eskalerer. Det er iallfall mitt inntrykk.
— Et følsomt tema
45-åringen mener at det snakkes altfor lite om folks alkoholvaner, generelt sett.
— Det er jo et følsomt tema, og på mange måter er dette et «ikke-tema» her i Norge. Det er dessuten tabubelagt å stille spørsmål ved andres alkoholbruk, sier hun.
Maria påpeker at samfunnskostnadene knyttet til alkoholbruk er enorme. I 2021 døde 371 mennesker på grunn av alkohol, ifølge Folkehelseinstituttet.
— Jeg vil tro at mørketallene er store. Og vet vi egentlig hvor mange barn som preges av «vanlige» folks alkoholinntak i det daglige? Og hva vil det egentlig si å ha et «sunt» forhold til alkohol? Er det egentlig mulig? spør Maria.
Selv vokste hun som nevnt opp med alkohol i hjemmet, og hun har mange vonde minner knyttet til dette.
Da Maria lukket døren til alkohol for godt, kunne hun begynne å ta tak i det som var roten til at hun utviklet rusproblemer. En utredning viser at hun har diagnosene kompleks PTSD og dissosiativ lidelse. Hun går i traumebehandling, noe hun har stor nytte av.
Maria er blitt delvis ufør på grunn av helseplagene, men har ellers et godt liv i dag. Hun er opptatt av å skape en god hverdag sammen med sine to barn og partneren sin. Hun har stor glede av å holde på med ridning, dans og løping på fritiden.
— Livet er bedre og mer stabilt enn noen gang, vil jeg si. Men det er klart, det har jo sin pris å ha levd det livet som jeg har levd. Man bærer jo på en tung ryggsekk, sier Maria.