Artikler tagget med "alkohol"

– For meg handlet det å slutte å drikke om dødsangst. Jeg fikk en plutselig innsikt: Hvis jeg ikke fant en måte å leve uten rus, så kom jeg til å dø, sier forfatter Martin Svedman. Han er tørrlagt alkoholiker og har skrevet dikt med utgangspunkt i egne erfaringer.

Flere år etter at hun hadde sluttet med tyngre stoffer, tok alkoholen over livet til Maria Forslund. — Jeg trodde at alkohol var noe jeg kunne håndtere. Men det er en stor løgn for de fleste tidligere rusavhengige. Dessverre eskalerer alkoholbruken for mange, sier hun.

"Men i all verden, skal vi ikke slappe av da? Skal vi ikke kose oss?" — Slik tror jeg mange hadde reagert om jeg sa: "Skal vi dra på ferie til Spania? Men vi skal ikke drikke alkohol". Programleder Michael Andreassen er klar for å gå mer humoristisk til verks når han skal pirke i våre drikkevaner med forestillingen "Jeg stoler ikke på folk som ikke drekker". Han bruker sin egen historie. — Jeg vil vise for andre at det går an å bli edru.

Tung drikking kan gi opp til tre ganger større risiko for demens. Og den kan komme tidlig. I en stor, internasjonal studie om demens og alkohol hadde over halvparten (57 prosent) et høyt alkoholforbruk. — Alkohol øker risikoen for alle former for demens og for at man rammes før fylte 65 år, sier forsker Sverre Bergh.

Går far ukentlig på fylla, dobles risikoen for at ungdom dropper ut av videregående. Dette fastslår forskere som har sett på sammenhengen mellom foreldres alkoholvaner og ungdoms dropoutrisiko på videregående skole.

- Hvis noen ligger der med et mulig beinbrudd, ber dere da pasienten om lov til å ringe ortopeden? Tenk på samme måte når dere mistenker et rusproblem. Vær litt tøff! Tonje Isabell Sandø vil at kollegene ved St. Olavs hospital skal ta kontakt med Rusklinikken når de ser tegn til skadelige alkoholvaner.

- Vi skiller oss ut i Norge som det fylket med mest ungdomsfyll, slår Katrin Øien fast. Hun er rådgiver i Korus Midt, og var nylig med og arrangerte fagdag i Trondheim om den såkalte Islandsmodellen. Fra 1998 til 2016 sank andelen 15- og 16-åringer på Island som hadde drukket den siste måneden, fra 42 prosent til 5 prosent.

— Å drikke en del alkohol er en vanlig og akseptert del av kulturen vår. Men forskning tyder på at flere burde tenke over hvor mye alkohol de egentlig har godt av. Ikke bare for egen del, men også for dem rundt, sier forsker Ingunn Olea Lund.

I flere tiår gikk det bare i rus og jobb. Han følte seg aldri syk. Så ble legen direkte. Da kuttet han alt av rus. Flere år etter måtte han likevel levertransplanteres. Leveren var så skadet at ikke engang totalavhold over flere år kunne redde den.

Kan alkoholbrukslidelser behandles ved hjelp av psykoterapi og psilocybin – det psykedeliske stoffet som finnes i fleinsopp? Ja, mener amerikanske forskere.

I oppveksten ble han banket opp av faren sin. Han så moren bli slått og trakassert. Begge tiet om det som skjedde. Ingen skulle vite at presten drakk og slo. Hvorfor ble ikke Martin Eia-Revheim rusavhengig og voldelig ?

«Mona» behøver bare se ned på hendene sine for å bli minnet om hva hun ble utsatt for før hun ble født. Mona fikk FAS-diagnose (føtalt alkoholsyndrom) som voksen. Men mange russkader synes ikke utenpå, og mange med medfødte alkoholskader får aldri diagnose.

— Vi må snakke om "alkoholproblemer på lavt nivå". Ikke bare om de andre; de som har mistet kontrollen helt. I tillegg til selv å ha diverse hvite måneder, etterlyser Mímir Kristjánsson strukturelle hindringer for å begrense alkoholbruken. I en ny bok er han svært åpen om farens og sine egne alkoholproblemer.

– Jeg har ikke sluttet å drikke alkohol, men jeg har skrudd av alkohol-autopiloten i sosiale situasjoner, sier Stian Fjerdingen, rådgiver ved Akan kompetansesenter. - Jeg drikker når jeg har lyst og ikke fordi jeg må. Hvor forskjellige ville våre liv være hvis vi sluttet å drikke på autopilot? Det har forfatter Ruby Warrington prøvd å finne ut av i boken Sober Curious.

Vi i Norge skal redusere alkoholkonsumet med 10 prosent allerede innen 2025 og med 20 prosent innen 2030. Det er slått fast i både Nasjonal alkoholstrategi og i Folkehelsemeldinga. Og selv om verken Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet tror dette er realistisk, fastholder man på målet i Helse- og omsorgsdepartementet. Ett av virkemidlene skal være helsemerking av alkoholholdig drikke.

– Det er et enormt hykleri. Den lovlige rusbruken er det "ingen" som snakker om eller problematiserer. Akkurat som når ingen reagerte på at jeg måtte leve med en full mamma som barn. Likevel blir man avskrevet som forelder om man ruser seg på noe som helst annet. Som om man da tilhører en annen rase. Silje Mack vil bruke sine erfaringer til å endre systemet.

Til tross for at alkoholbruk hos gravide kan gi livsvarige skader for fosteret, blir ikke drikkevaner systematisk kartlagt under svangerskapskontroll. Dette ønsker gynekolog og russpesialist Trine Finanger å forandre. — Hvis vi avdekker avhengighet, får vi mulighet til å behandle mor og forebygge sykdom hos barnet, påpeker hun.

– Mengde og inntaksmønster er langt viktigere enn hvilket rusmiddel det er, både når det gjelder hvor avhengighetsskapende det er og hvor vanskelig det er å slutte, sier Jørgen Bramness, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.