-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Ingen avkriminalisering, men: Fjerne fengsel som mulig straff. Slette fra rullebladet etter tre år. Man skal kunne tilkalle nødhjelp uten risiko for straffeforfølgelse. Kommunene skal ha system for å håndtere varsler fra politiet. Dette er de fire sentrale punktene det er flertall for i innstillingen fra helse- og omsorgskomitéen om rusreformen.
Nå er innstillingen her fra helse- og omsorgskomitéen på Stortinget. Det betyr at partiene har klargjort sine standpunkter og man vet hva som er mulig å få vedtatt. Da ligger det i kortene hvordan selve avstemningen i stortingssalen 3. juni vil forløpe.
Her er lenke til innstillingen i sin helhet, slik den ble lagt frem av helse- og omsorgskomitéen torsdag ettermiddag.
Dette er det flertall for i komitéen:
Kommunene skal ha systemer for å håndtere og ta imot varslinger fra politiet om bruk av narkotika gjennom en kommunal rådgivende enhet for rus. Flertallet i komitéen mener imidlertid at kommunene bør ha frihet til å organisere en slik enhet i tråd med den kommunale organisasjonsfriheten og nærhetsprinsippet. Helsedirektoratet bes utforme faglige retningslinjer for enhetens arbeid i samarbeid med KS. I regjeringens forslag til rusreform var oppmøteplikt til en kommunal enhet det sentrale grepet i å flytte rus fra straff til hjelp. Enhetene skulle kunne gi gebyrer hvis man ikke møtte opp.
Mindre alvorlige narkotikalovbrudd skal slettes fra rullebladet etter tre år. Slettinger forutsetter at det ikke er registrert flere straffbare forhold i denne perioden.
Enormt engasjement
Det har vært heftige måneder etter at regjeringen kom med sitt forslag til rusreform 19. februar. Engasjementet har vært enormt. Det store stridsspørsmålet - og spenningsmomentet - ble i hvilken grad regjeringen kunne få støtte for selve kjernepunktet i reformen: Å oppheve straffansvar for bruk og oppbevaring av mindre mengde narkotika til eget bruk, altså en avkriminalisering.
16. april gikk Jonas Gahr Støre på talerstolen på Arbeiderpartiets digitale landsmøtet og annonserte at han er mot en avkriminalisering. Det skapte voldsomme reaksjoner, og redaksjonskomitten på landsmøtet var splittet. Men dagen etter stemte landsmøtet i tråd med Støres standpunkt.
Ikke kompromiss
Etter det har det vært regnet som usannsynlig at det kunne trylles frem noe flertall for avkriminalsiering i helse- og omsorgskomitéen. Høyre var raskt ute etter Arbeiderpartiets landsmøtet og sa at det ikke var mulig med noe kompromiss på selve kjernepunktet; avkriminalisering.
I tillegg til Høyres Sveinung Stensland og Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet, sitter det i komitéen flere profilerte stemmer på rusfeltet, blant andre Venstres Carl Erik Grimstad, Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiets Tellef Mørland, Nicholas Wilkinson fra SV og Senterpartiets Kjersti Toppe.
Her kan du lese flere artikler om rusreformen i Rus & Samfunn:
Uten avkriminalisering, ingen rusreform
Kari Kjønaas Kjos: — Det verste jeg har opplevd i politikken
Hva blir rusreformens skjebne?
Åpent brev til Arbeiderpartiet
Mer enn 350 høringssvar om rusreformen
Her kan du lese sak på rusfeltet.no fra 19. desember 2019, dagen da Rusreformutvalget la frem sin utredning "Fra straff til hjelp":