Ruspolitikk

Kampen om de menneskelige og økonomiske ressursene vil bli det mest krevende fremover. Det er svaret som går igjen fra ledere i spesialisthelsetjenesten som nå skal ta fremtidsstudien "Rus- og avhengighetsbehandling 2035" med seg inn i institusjonene.

— Vi må ikke nøye oss med å snakke om "gjør vi ting riktig?". Det viktigste er "bruker vi tiden vår på de riktige tingene? En fremtidsstudie av rusbruk og rusbehandling avdekker store gap mellom fremtidens krav og dagens beredskap. — Med denne studien ønsker vi å bidra til økt bevissthet om hva fremtiden krever at vi gjør annerledes allerede i dag, sier Hilde Harwiss i Nasjonal kompetansetjeneste TSB, som har fått laget studien.

Blir vold i rusmiljøet sett på som så normalt både blant menn i miljøet og blant fagfolk på rusfeltet, at voldsutsatte menn ikke får den hjelpen de har rett på? Og hvorfor finnes i praksis ingen hjelpetilbud? Maria Therese Haug jobber med kvinner i rusmiljøet, men "måtte" ta en master for å undersøke hvordan det er for voldsutsatte menn i rusmiljøet.

Vi i Norge skal redusere alkoholkonsumet med 10 prosent allerede innen 2025 og med 20 prosent innen 2030. Det er slått fast i både Nasjonal alkoholstrategi og i Folkehelsemeldinga. Og selv om verken Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet tror dette er realistisk, fastholder man på målet i Helse- og omsorgsdepartementet. Ett av virkemidlene skal være helsemerking av alkoholholdig drikke.

— Hvem er det som bor her? Hvem er menneskene bak overskriftene? De vil jeg bli kjent med. Det var utgangspunktet for Petter Nyquist da han en novemberdag i fjor flyttet inn i en av de 600 kommunale leilighetene samlet på ett område i Oslo. Nå får vi TV-seere også bli kjent med dem.

— Når politiet tar ett skritt tilbake, må sosialarbeiderne ta to skritt fram, sier Camilla Wright, leder for Uteseksjonen i Trondheim. På Torvet i byen er to av de ansatte, Live Næss og Arne Brunborg, ute for å bygge relasjoner, være tilgjengelig for ungdommen. De har lang erfaring med å jobbe uten ris bak speilet.

— Dagens lovverk er svært vanskelig å forstå, selv for eksperter. Og det er jo helt absurd at man mister retten til gratis tannbehandling hvis man klarer å trappe ned LAR-medisinen eller har gjennomført en vellykket rusbehandling og blitt helt rusfri, sier Heming Olsen-Bergem, president i Den norske tannlegeforening, Han er med i Tannhelseutvalget, som har som mål at tidligere og nåværende rusavhengige skal få et bedre tannhelsetilbud.

Utvidede rettigheter til tannbehandling er tatt inn i revidert nasjonalbudsjett.

Magne Kvande (56) ruset seg fra han var 11 år til han var nesten 40. I perioder var tannsmertene så store at han verken klarte å sove eller spise. — Til slutt ville jeg bare ha vekk det vonde. Jeg var lykkelig den dagen de røska ut tennene i overmunnen, sier han. Men tannbehandling for denne pasientgruppa byr også på utfordringer. — Noen har mye i bagasjen som gjør at gjennomføringen av tannbehandling er vanskelig, sier tannlege Åshild Lia Hvitstein.