Trondheim forebygde overdosedødsfall - hva kan andre kommuner lære?

— Det var tydelig at de hadde fått til noe riktig i Trondheim kommune, både med pandemihåndteringen og i den overdoseforebyggende jobben generelt, sa rådgiver Katrin Øien i KORUS Midt da hun presenterte rapporten 4. april.

Det er Helsedirektoratet som har bestilt en beskrivelse av den jobben Trondheim gjorde i 2020, i håp om at andre kommuner kan dra lærdom av deres erfaringer.

På landsbasis gikk overdosetallene opp da samfunnet stengte ned på grunn av korona. 324 døde av overdose i 2020, sammenlignet med 275 året før. Det årlige gjennomsnittet har ligget på 271 de siste ti åra. Oppgangen i 2020 var særlig stor i fylkene Viken og Vestland, samt storbyene Oslo og Bergen. I Trøndelag gikk tallet ned, og særlig i Trondheim var det få overdosedødsfall i 2020, ni mot tretten året før.

Hvem dør og hva dør de av?

Rapporten peker på en rekke områder der Trondheim ligner det nasjonale bildet. Som i landet for øvrig er det flest menn som dør: nær åtte av ti overdosedøde i er menn. Gjennomsnittsalderen på dem som dør er økende i hele landet, også i Trondheim. De siste seks årene har det vært en stabil økning, og gjennomsnittet lå i 2020 på 44 år.

Nasjonalt er det opioder og heroin som tar flest liv, og særlig injisering gir høy risiko. Her skiller imidlertid Trondheim seg ut med relativt få heroinoverdoser. Ser man den siste tiårsperioden under ett, har flere dødd av metadon enn av heroin i Trondheim, med en særlig økning i 2019 og 2020. Statistikken fra FHI tydeliggjør ikke om det skjedde en ekstra stor økning etter nedstengingen, da data fra disse to årene er behandlet under ett.

Landets eneste Helse- og overdoseteam

I 2021, da rapporten ble bestilt, var det akkurat tjue år siden Trondheim kommune startet et målrettet arbeid for å forebygge overdoser. Byen opprettet et eget Helse- og overdoseteam (HODT) i 2001, trigget av en skrekksommer der ti svært unge rusbrukere døde av overdose i løpet av få måneder. I årene etter dette har en rekke tiltak og tilbud kommet på plass. I denne rapporten finnes en oversikt over alle disse tiltakene.

— Rapporten klarer nok ikke å fange opp alt som er overdoseforebyggende eller som bidrar til å forebygge overdoser i Trondheim kommune. Hva som kan defineres som overdoseforebyggende kan være så mangt, fra konkrete virkemidler som nalokson nesespray til gode relasjoner til de rette menneskene som er på rett sted til rett tid, påpeker rapportens forfattere, som er opptatt av å vise sammenhengen mellom langsiktig arbeid og resultatene i 2020. Tiltakene som ble gjort under pandemien ville neppe hatt samme effekt uten at tjenestene over tid hadde bygd tilbud for og relasjoner til rusbrukerne.

Særlige tiltak da korona traff

Rapporten peker på en rekke konkrete tiltak som kan forklare at overdosetallene gikk ned i løpet av det første pandemiåret:

• Tjenestene ringte kjente personer med rusutfordringer for å sørge for at alle nødvendige behov ble dekket og ivaretatt selv om vanlige tilbud stengte av smittehensyn.
• Kommunen sørget for at det ble tilgang på medisiner for å forhindre kritiske forhold som kunne oppstå på grunn av rusmiddeltørke under nedstengingen.
• Mat ble gjort tilgjengelig, også under de mest nedstengte periodene, noe som er viktig forebyggende arbeid fordi dårlig ernæringstilstand gir økt risiko for overdosedødsfall.
• Kommunen sørget for at tilgangen på Nalokson nesespray og rent brukerutstyr ikke stanset selv om samfunnet stoppet opp.

Sammen med generell forebygging innen helsetjenester, ernæring, boforhold og relasjoner mellom hjelpeapparatet og rusbrukerne, spesifikk medisinsk forebygging, HODTs akutte tjenester og oppfølging over tid, utgjorde dette et sikkerhetsnett som viste seg å være finmasket nok til å forhindre mange overdosedødsfall også under pandemien.