-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Dette blir viktig på rusfeltet i 2021

Hva er det viktigste som har skjedd på rusfeltet i 2020? Rus & Samfunn har spurt ledere for seks organisasjoner innen rusfeltet. Og vi har spurt: Hva vil organisasjonen du leder prioritere å jobbe med i 2021?

Arild Knutsen

leder i FHN - Foreningen for human narkotikapolitikk:

 

Hva er det viktigste som har skjedd på rusfeltet i 2020?

—  2020 har vært et veldig spesielt år for oss i FHN og rusfeltet slik vi kjenner det. 

I løpet av året har innholdet i Rusreformutvalgets rapport og utvalgets innstilling vært under bearbeidelse hos organisasjoner, offentlige instanser og i de politiske partiene. Dette har ført til mye spennende samarbeid og et høydepunkt for meg var da helseminister Bent Høie og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn inviterte meg til pressemøte for å markere at høringsrunden var over. Det var veldig sterkt da vi tre sto på Egertorget og fortalte TV2 om viktigheten av å avkriminalisere rusmiddelbruk, en politibil kom kjørende opp mot oss, og det har jeg ofte opplevd akkurat der. Men da de så oss snudde bilen og kjørte vekk igjen. Bedre symbolikk skal man lete lenge etter.

Det største høydepunktet var likevel da vi tok med representanter fra proLAR Nett, Marborg og erfaringskonsulenter fra kompetansesentre til FNs narkotikakommisjon i Wien i mars. Der arrangerte vi et seminar om samarbeidet mellom sivilsamfunnet og myndighetene. Og Norges myndigheter arrangerte et seminar om innstillingen til rusreformen. Dette ble tatt veldig godt imot av FNs organer og representanter fra mange land. Det ble særlig lagt merke til da jeg takket Bent Høie for å involvere sivilsamfunnet i å skape en mer menneskerettslig narkotikapolitikk, og han repliserte med å si at vi har diskutert dette i 20 år og jeg hadde hatt rett, han hadde tatt feil. Med dette fikk vi bidra til eksport av ideene og holdningene bak rusreformen til det internasjonale samfunn, enda før reformen er endelig vedtatt. 

Koronapandemien virket positivt på modningsprosessen ved at Helsedirektoratet, i tråd med regjeringens innstilling til sivilsamfunnet, var veldig gode til å involvere oss i forkant av nedstengingen i mars og i tiden etter. Vi har siden fått delta i ukentlige møter, og dette har ført til veldig raske og gode omstillinger og til mye godt samarbeid mellom organisasjonene. 

Som ved tidligere virusutbrudd har også nå "just say no – tilnærmingen" måttet vike for en kunnskapsbasert innstilling med folkehelseperspektiv. Politikere har problematisert tørkesituasjonen på narkotikamarkedet, behandlingsapparatet har myknet opp reglene og situasjonen har åpnet for vurdering av substitusjon av andre alvorlige avhengigheter og mye mer. 

 

Hva vil organisasjonen du leder prioritere å jobbe med i 2021?

Vi er veldig spent på 2021. Da skal vi markere at FHN er 15 år. Og vi skal kjempe for at avkriminaliseringen skal bli fullstendig og ikke kun gjelde for dem som allerede er rusavhengige. 

Marius Sjømæling

generalsekretær i Barn av Rusmisbrukere  - BaR:

 

Hva er det viktigste som har skjedd på rusfeltet i 2020?

— Jeg vil anta at det mest korrekte svaret her er rusreformen, uten at selve reformen vil ha enorm betydning direkte for vår målgruppe i det daglige.

Hva vil organisasjonen du leder prioritere å jobbe med i 2021?
— Jeg antar at arbeid som er knyttet til pårørendestrategien som regjeringen nettopp lanserte blir viktig for oss da den foreløpig oppleves som svak på vårt felt for barn. I tillegg vil jo regjeringens alkoholpolitiske handlingsplan bli viktig, i tillegg til endelig vedtak knyttet til rusreformen. 

Pernille Huseby

generalsekretær i Actis:

 

Hva er det viktigste som har skjedd på rusfeltet i 2020?

— Dette har vært et år utenom det vanlige, noe som også har påvirket rusfeltet. Da pandemien satte inn i mars, var vi og andre på feltet bekymret for at rusavhengige var ekstra utsatt for smitte og for at lavterskeltilbud og skadereduserende tiltak ble stengt ned. En kartlegging fra KORUS Oslo viser at det heldigvis raskt ble satt inn tiltak for å hindre smitte og dette bidro til lav smittespredning. Samtidig tok det for lang tid før lavterskeltilbudene åpnet igjen.

Jeg tror koronaperioden har gjort flere oppmerksomme på barn og unge som lever med rus eller psykiske lidelser i familien. Som samfunn har vi likevel ikke vært flinke nok til å følge opp denne gruppen. Blant annet har mange helsesykepleiere blitt brukt i arbeidet med koronatesting og smittesporing. Actis har vært opptatt av at helsesykepleierne må tilbake på sin egentlige jobb. For elever som sliter, kan helsesykepleieren være redningen.  

En annen viktig sak er rusreformen som har vært på høring. Forslaget har skapt debatt og vi er glade for at mange berørte instanser har levert høringssvar slik at regjeringen har godt grunnlag for å fremme en sak for Stortinget. 

Vi har også ventet lenge på regjeringens nasjonale alkoholstrategi. Den var forventet i november, men kommer først på nyåret. Ett av tiltakene vi har bedt om, er en merkeordning der alkoholholdig drikke må merkes med næringsinnhold, ingredienser og opplysninger om helsekonsekvenser.

Vi er glade for at den nye pårørendestrategien inkluderer en rekke tiltak rettet mot barn og unge. Vi er også fornøyde med at Helsedirektoratet har lansert sin opplysningskampanje om cannabis rettet mot ungdom. Den har vi ventet lenge på.

Hva vil organisasjonen du leder prioritere å jobbe med i 2021?

— Vi kommer til å jobbe for at de ulike partienes program for neste stortingsperiode sikrer en god og ansvarlig politikk på områdene alkohol, narkotika og pengespill. Særlig på alkoholområdet ser vi at flere partier legger opp til en mer liberal politikk. Lavere pris og økt tilgjengelighet er ikke veien å gå dersom vi ønsker en bedre folkehelse, mindre —avhengighet og alkoholrelatert sykdom og skade.

Vi er ellers opptatt av at rusreformen landes slik at rusavhengige ikke straffes og at de sikres bedre helsehjelp. Samtidig må reformen ivareta ungdom og sikre en god, forpliktende og mer helhetlig oppfølging av dem. Det blir også viktig at politikerne bevilger nok penger til kommunene, slik at de får på plass riktig kompetanse og ressurser til å følge opp reformen på en god måte.

Ronny Bjørnestad

leder i proLAR Nett: 

 

Hva er det viktigste som har skjedd på rusfeltet i 2020?

— Det viktigste som har skjedd på rusfeltet i 2020 vil nok for vår del være rusreformens utvikling. Et spesielt øyeblikk var da utvalget la frem sin innstilling som ble mottatt av helseminister Bent Høie. Å være tilstede med gode kollegaer fra brukermiljø og se og høre hvordan politikken nå snus i takt med våre ønsker, var et stort øyeblikk. 

Koronapandemien har satt sine spor dette året, og mye som var planlagt måtte endres. Det ble fryktet at rusavhengige ville få et høyt smittepress innad i miljøet. Heldigvis skjedde ikke dette, men det satte hjelpeapparatet i gang og det ble laget egne anbefalinger og opprettet mottaksposter klare til å hjelpe brukergruppen. Rusfeltets "hjelpere",  sykepleiere og andre har vist en enorm vilje til å bidra for å få ting til. Dette synes jeg fortjener skryt og har vært viktig dette året.

Hva vil organisasjonen du leder prioritere å jobbe med i 2021?

— I 2021 vil vi i proLAR Nett fortsette å jobbe med utvikling av LAR-tilbudet i Norge. Det er mange mennesker som sliter med å få frem sine behov og som ikke føler seg sett og hørt i LAR-behandlingen. Mange opplever en del somatiske utfordringer, og det blir viktig å få løftet innsatsen slik at både fysiske og psykiske helseutfordringer blir tatt tak i og eventuelt behandlet.

I tillegg skal vi drifte våre aktiviteter og prosjekter. Fra januar til mars kjører vi en ny nasjonal brukerundersøkelse blant LAR-brukere. Dette tror vi blir utrolig spennende, og vi vil få svar på mange spørsmål som er viktige for den enkelte bruker.

Et annet viktig prosjekt vi skal forsøke å få til, sammen med Foreningen human narkotikapolitikk, er å etablere et værested for HAB-brukerne når det starter opp. Vi ønsker å skape et sted de kan bruke og medvirke i, hvor vi har lunsj, tilgang på pc, og hvor stemningen skal være avslappet og god. Prosjektet skal selvfølgelig være brukerdrevet med ansatte. Og med et godt samarbeid med Oslo kommune. Vi har søkt Helsedirektoratet om et 3-årig prosjekt, så det håper vi å få til.

Ellers så vil proLAR Nett videreutvikle flere av våre allerede etablerte prosjekter som bla Hepatitt bussen og SMIL. 

Jan Gunnar Skoftedalen

leder for Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon: 

 

Hva er det viktigste som har skjedd på rusfeltet i 2020?

— Som for resten av Norge er det covid 19 som har preget rusfeltet mest. Vi var, sammen med resten av rusfeltet, bekymret for konsekvenser av smitte blant rusavhengige. Så langt har det vært relativt få kjente smittetilfeller. Men mange av tilbudene har måttet omstille seg, nye rutiner, nye måter å jobbe på. De fleste virksomhetene har klart dette godt, men vi er bekymret for at de rusavhengige med flest utfordringer har fått det verre. Opptrappingsplanen for rusfeltet var viktig for styrking av det kommunale tilbudet. Planen er inne i sitt siste år og vi har sett en bekymringsfull utvikling om at veksten i kommunalt rusarbeid har flatet ut til tross for store bevilgninger til kommunene. På vegne av egen organisasjon vil jeg at videreutviklingen av samarbeidet vi har med bruker- og pårørendeorganisasjonene har vært moro. Vi har gode brukerrepresentanter og det vises ved at 3 av 4 som har fått Fagrådets pris for godt arbeid i 2020 er brukerrepresentanter.  

Hva vil organisasjonen du leder prioritere å jobbe med i 2021?

— For en organisasjon som Fagrådet er det alltid det samlede tilbudet på rusfeltet som er viktigst. Vi må ha mangfoldige, tilgjengelige og helhetlige tjenester. Så fra vår side blir det å arbeide for at tilbudet i kommunene opprettholdes og aller helst forsterkes. TSB institusjonene, både offentlige og ideelle, må få gode rammer til yte hjelp, gjerne med oppfølging på vei ut fra institusjonen. Vi må ha fungerende lavterskeltiltak som bistår når dagene er tunge. Videre må evalueringer og forskning styrkes.  

Som enkeltsak vil naturlig nok rusreformen være høyt prioritert denne våren. Regjeringen har sagt at de legger frem sitt forslag før påske i 2021. Mellom påske og sommerferien vil saken bli behandlet i Stortinget. Vi vil også jobbe med utviklingsarbeid gjennom prosjektet vi har sammen med Rådet for psykisk helse, Nettverk for trening i behandling. Så vil vi følge med på om effekten av planer, strategier og pakkeforløp faktisk bidrar til bedre tjenester. Så vil vi hele tiden utvikle egen organisasjon slik at vi fortsatt fremstår som relevante og beholder den ledende posisjonen på rusfeltet. Det vil vi gjøre sammen med og for våre medlemmer. Nye medlemmer ønskes også velkommen slik at vi samler og utvikler tilbudet til dem vi alle jobber for, dem med rus- og avhengighetsrelaterte problemer. 

Vi gleder oss til en mer normal situasjon hvor vi igjen kan møtes fysisk, ha erfaringsutveksling og nye læringsarenaer.

Gerd M. Jacobsen

daglig leder i A-larm:

 

Hva er det viktigste som har skjedd på rusfeltet i 2020?

— Dert er blitt større oppmerksomhet på brukerne i pandemiåret 2020. Bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet har fått muligheten til å komme med innspill til overordnet myndighet på en annen og bedre måte enn vi har opplevd tidligere. Gjennom det har involvering og medvirkning blitt styrket. Vi har også opplevd at endringer kan skje i løpet av kort tid, og det bør vi ta med oss inn som en positiv erfaring i videre arbeid.

Et viktig skritt i riktig retning for rusfeltet i 2020 var rapporten av Tommy Sjåfjell (A-larm) som ble signert av organisasjonene på rusfeltet. Denne handlet om ulikheter i vurderingene som gjøres i vurderingsteamene nasjonalt. Helseministeren sørget for at det ble satt sammen en bred sammensatt arbeidsgruppe som skulle foreslå nye føringer som også ble vedtatt. Nå gjelder det bare å få det implementert i tjenestene.

NOUen «Fra straff til helse» er kommet, og det har medført steile fronter, noe som har preget debatten. For A-larm sitt vedkommende er vi glad for at NOUen er kommet.  Men vi håper at det kan gjøres noen justeringer og forbedringer, spesielt for de yngre brukerne og hvilke tilbud de skal få, før hele eller deler av reformen blir vedtatt.

For oss har det i 2020 også vært viktig å fortsette å bygge A-larm som organisasjon.  I løpet av året har vi etablert to nye regioner, Vest og Trøndelag. Vi har også fått en god kontakt i Helseregion Nord som vi håper å kunne bygge videre på. Gjennom våre lavterskel tilbud, mentortjeneste og brukerrepresentasjon mener vi at vi er viktig supplement til tjenestene.

Hva vil organisasjonen du leder prioritere å jobbe med i 2021?

— A-larm vil fortsette å arbeide for å bli representert i alle fylker og derigjennom i alle helseregioner med tilbud om lavterskel aktiviteter, selvhjelpsgrupper, likeperson/mentorarbeid og bruker-/pårørenderepresentasjon.

Vi vil også prioritere å bidra inn i arbeidet med utvikling av nasjonale føringer og forskning som vi mener er viktig for rusfeltet, samt styrke vårt arbeid som pådrivere for å få retningslinjer, pakkeforløp, lovverk og forskrifter i tjenestene. Etter vår mening vil dette løfte kvaliteten i tjenestene betraktelig.

Skal vi klare dette MÅ politisk ledelse og embetsmannsverket gi organisasjonene forutsigbarhet og rammevilkår slik at vi kan utvikle oss i tråd med behovet. Dette vil også bli et sentralt tema i 2021.

Her kan du lese nyttårsenqueten 2019 i Rus & Samfunn.

Her kan du lese nyttårsenqueten 2018 i Rus & Samfunn.