— Systematisk stigmatisering av rusavhengige

Stigmatisering av rusavhengige - systematisk stigmatisering på samfunnsnivå - er det gjennomgående tema i rapporten fra Skyggeutvalget. Etter et omfattende arbeid med å få frem et størst mulig utvalg av brukerstemmer fra rusmijøene forelå rapporten fra utvalget ved årsskiftet. I rapporten gås det gjennom hvordan systematisk stigmatisering foregår i rusbehandling, i politiet, i LAR og ikke minst i helsevesenet.

— Det er jo en nesten rørende naivitet vi er vitne til nå når bruk av narkotika ikke skal straffes, men følges opp i helsevesenet. En oppfatning av at "i helsevesenet er alle snille" og at problemet da er løst. Men det er helt gjennomgående fra brukerstemmene i vårt utvalg at de møtes med stigma i helsevesenet. Dette gjelder jo ikke bare holdninger hos helsepersonell, men også nedfelt skriftlig i regler og retningslinjer, sier kriminolog Nicolay B Johansen som har ledet arbeidet i Skyggeutvalget.

Holdningsendringer   

Han mener det må gjøres et stort arbeid med holdningsendringer i helsevesenet når rusreformen blir satt ut i livet. Johansen peker særlig på at helsepersonell må trenes i å møte ruspasienter uten negative forventninger og fordommer.

Her kan du lese om da skyggeutvalget ble etablert.

Skyggeutvalget ble opprettet i 2018 som en reaksjon på at brukerstemmer var for dårlig representert i Rusreformutvalget og at mandatet til utvalget var for snevert. I tillegg til Johansen, besto utvalgets styre på slutten av Signe Wiik, Simon Osen, Ronny Vucetic, Dag Andreas Torp og Fredrik Kaspersen. En rekke andre personer har vært vært bidragsytere til rapporten.

— Det er lite kritikk av Rusreformutvalgets anbefalinger i rapporten deres. Kom Rusreformutvalget med et mer omfattende forslag til rusreform enn dere hadde fryktet?

— Ja, det er riktig. Innenfor det mandatet utvalget hadde, har det gått veldig langt i å undersøke en reell avkriminalisering, sier Johansen, men legger til:

—Men det var jo nettopp det snevre mandatet; at man ikke skulle snakke om legalisering, som var en viktig del av kritikken mot utvalget fra brukermiljøene. Det er likevel viktig for oss i Skyggeutvalget å få frem at vi synes Rusreformutvalget har lagt et veldig bra grunnlag for en mer reell reform.

Mangfold av brukerstemmer

Ambisjonen til skyggeutvalget har hele tiden vært å få frem et stort mangfold av brukerstemmer. Pesonlig kontakt med flest mulig i rusmiljøene for å få frem ulike meninger har vært det viktigste virkelmiddelet.

— Vår rapport gir en veldig mangfoldig dokumentasjon av hva folk i rusmijøene mener. Vi har fått frem brukerstemmer på en måte som forskningen ikke gjør. Man kan vel si at metoden vår har vært at vi har prøvd ganske mye, på ulike måter, for å få frem brukerstemmene. Det har selvsagt ikke bare vært enkelt. Men ved å høre på og ta på alvor det som kommer, kan man også få frem mønstre og felles erfaringer og oppfatninger, sier Johansen.

Forskning med blindflekker

Det fremmes skarp kritikk av rusforskningen i rapporten fra Skyggeutvalget. Det pekes på at forskningen bidrar til stereotypier og til å skape feilaktige bilder.

— Rusforskning om brukere baserer seg oftest på personer som er eller har vært i rusbehandling. Dette gir jo ikke hele bildet av hvordan f.eks. man slutter med rus. Man vet jo da ikke hvor mange og hvordan rusavhengige slutter med rus uten behandling. Og når man skal søke fakta om helsesituasjonen til rusavhengige, må man gå til SERAFs kartlegginger, men de baseres jo bare på personer i LAR-systemet. Det er en skjevhet i rusforskningen som er helt uholdbar, sier Johansen.

Gransking av roller

Skyggeutvalget krever at det igangsettes en gransking av roller og forbindelser innen rufeltet. I rapporten skriver man at mange sentrale personer på rusfeltet har tvilsomme dobbeltroller og bindinger til hverandre. 

— I et lite land som Norge er det klart det er begrenset hvor mange personer som kan jobbe på et felt, men det kan ikke være sånn at det er greit at en fagperson har mange ulike roller. Det er mange som har tre og fire roller: Man har en fot i klinisk behandling, en i forskningen, en i politikkutforming for myndighetene gjennom et utvalg og også en rolle i tildeling av midler. Det må en gransking til som skal kartlegge hvem som sitter i hvilke roller og hvilke forbindelser er det mellom de ulike personene, sier Johansen.

Tilsvar fra SERAF

Thomas Clausen er leder for forskningssenteret SERAF. Rus & Samfunn har forelagt ham kritikken fra Johansen. I et tilsvar sier Clausen bl.a. følgende (du finner lenke til hele tilsvaret lenger ned):

SERAFs forskning har fokus på ulike typer rusbehandling og rusrelaterte problemstillinger, ikke bare LAR, selv om opioid avhengighet og behandling av slik ruslidelse er en viktig del av vår forskning.

Fra de siste 10 årene har vi ved SERAF publisert mer enn 500 vitenskapelige "peer-reviewed" artikler og ca 35 PhD grader, i tillegg til ca 50 Mastergrader. Disse publiserte og kvalitetssikrede arbeidene spenner over et spekter av rusrelaterte temaområder, med fokus på "hvordan går det med pasienter i rusbehandling". Andre fagmiljø og andre forskere fokuserer på andre temaområder. Dersom det finnes "hvite flekker" i kartet over rusforskning i Norge, betyr det at andre fagmiljø og forskere burde ha en god mulighet til nettopp å bidra med kvalitetsforskning på disse områdene, uten at det av den grunn bør være grunn til å kritisere SERAF for at vår primære rolle er å bedrive klinikknær rusmiddelforskning.

Her kan du lese hele tilsvaret fra Thomas Clausen (PDF, 66KB)

Har du synspunkter? Send gjerne et leserinnlegg til Berit Simenstad, redaktør for Rus & Samfunn berit.simenstad@rus.no