-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Stig Asplin. Foto: Tori Flaatten Halvorsen
Stig Asplin. Foto: Tori Flaatten Halvorsen

Legens medisin: Respekt og tillit. Og pragmatisme.

Selv har han vært avholdsmann hele livet og mener vi hadde hatt et mye bedre samfunn helt uten rusmidler. Men etter 25 års virke som fastlege med mange rusavhengige pasienter, er Stig Asplins entydige erfaring: — Straff, kontroll og mistro virker i hvert fall ikke. Nå er legen som ble fratatt retten til å skrive ut legemidler, klar med boken "Uforsvarlig behandling".

Nå er den her. Stig Asplins kampskrift, boken "Uforsvarlig behandling". Asplin, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, har mer enn 25 års erfaring som fastlege. Og som han beskriver det selv: "Med en stadig større andel av "byens løse fugler" som pasienter." 

— Hva vil du med boken?

— Først og fremst vil jeg bidra til å forandre behandlingen av rusavhengige; men da må vi endre behandlingsfilosofi. Det er det et skrikende behov for. Etter så mange år med rusavhengige pasienter er jeg dypt overbevist om at straff, kontroll og mistro ikke virker.

— Hva er det som virker da?

— Respekt og tillit. Og pragmatisme, altså å møte pasienten der han er og legge listen slik at det er mulig for ham å komme over. Kvalitet i dette arbeidet vises ikke i raske resultater, men i å beholde pasienten i behandling over lang tid, helst livslangt. Det krever tålmodighet, men kanskje viktigst; man må ha pasienten med seg i beslutningprosessen. Det kalles brukermedvirkning og er faktisk lovpålagt.

Den merkelige telefonen

En fredag ettermiddag i februar 2020 sitter Stig Asplin på sitt fastlegekontor ved Skøyen Helsesenter i Oslo og har ukens nest siste pasient foran seg. Han skriver ut en resept og ønsker pasienten god helg. Mens han sitter med neste pasient får han en telefon: Den forrige pasienten forteller sjokkert at de på apoteket sier at Asplin ikke har rett til å skrive ut medisin. Hæ, hva er dette?

Det får ikke Asplin vite før fire dager senere. Tirsdag kommer det et rekommandert brev fra Helsetilsynet: Han er fratatt forskrivningsretten; altså retten til å skrive ut såkalte A- og B-preparater.

Asplin klager det inn til Statens Helsepersonellnemd, men i mars i 2021 kom avgjørelsen: Klagen blir ikke tatt til følge. I vedtaket fra nemda står det blant annet:

«Statens helsetilsyn mener at klageren ikke ga forsvarlig helsehjelp ved sin rekvirering av vanedannende legemidler til seks konkrete pasienter."

Rake motsetninger som samarbeidet

— Vi har reddet mange pasienter.

Med "vi" mener Asplin seg selv og lege Sverre Eika. De samarbeidet i flere år, inntil Eika døde i september i fjor.

Stig Asplin beskriver dem slik i boken:

"Sverre Eika og jeg var på mange måter rake motsetninger. Jeg hadde levd et nokså ordinært liv med kone og fem barn og var engasjert i den lokale menigheten som leder av menighetsrådet. Sverre sa selv at han hadde levd et «rocka liv». Han digget teknomusikk, drev med kampsport og vektløfting, og likte superraske båter og biler. Jeg trivdes best alene på lange skiturer i Nordmarka og hadde en åpen tre-snekke som jeg på en god dag klarte å presse opp i fem - seks knop.

Men vi fant hverandre i møtet med fortvilte narkomane, som var utslitt etter å ha levd det meste av sitt liv med rusen som hovedingrediens."

— Har jobbet tverrfaglig

— Men gitt at reglene er som de er, ser du på det som en form for sivil ulydighet?

— Ja, fordi konsekvensene er så fatale for enkeltmennesker om man ikke gjør det man kan for å hjelpe dem videre. Jeg har sett så mange konsekvenser av stivbente regler i LAR, at det for noen har dreid seg om livreddende arbeid, rett og slett.

— Du hadde etter hvert veldig mange pasienter med rusproblematikk. Ble du ikke da en ren medisinutdeler som ikke jobbet for rehabilitering? I vedtaket fra Statens Helsepersonellnemd sies det at du ikke arbeidet tverrfaglig med spesialisthelsetjenesten.

— Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg jobbet tverrfaglig hele tiden. Det var nesten ikke en dag uten at jeg satt i et tverrfaglig møte for å finne gode løsninger for en av disse pasientene, enten det gjaldt hospitsplass, bolig, økonomi eller medisinering. Men de pasientene vi her snakker om er de dårligste av de dårlige, noen av dem har vært på kjøret i over 30 år. Da er det ikke realistisk å tro at de skal bli avholdsfolk. Men ja, jeg samarbeidet med gatenære tiltak i Oslo og med NAV og andre. Helsetilsynet er visst bare opptatt av om man samarbeider med spesialisthelsetjenesten. Men når spesialisthelsetjenesten kaster kortene og gir opp, hva gjør man da, spør Asplin, lar man pasientene gå til grunne?

Den tidligere fastlegen forteller at en av de tingene han har brukt mest tid på i møte med rusavhengige, er å motivere til å få ned medisindosene.

— Men det er  er helt avgjørende at pasientene får nok medisin til å føle seg friske. Undermedisinerte pasienter kjøper tilleggsmedisiner på gaten eller ender opp med å få en sprekk.

— En konkret del av kritikken mot deg i kontrollen av de seks pasientforløpene, var manglede dokumentasjon fra din side. Ble du rett og slett felt av for dårlig kontorarbeid?

— Helsetilsynet ba om journal fra siste to år. Men journalen må sees på som et hele. Så hadde de lest hele journalen hadde de sett at alt var godt dokumentert. En fastleges hverdag er veldig travel, så man skriver ikke i journalen opplysninger som er dokumentert fra før. Dessuten var arbeidet tverrfaglig, og der andre hadde tatt urinprøve, trengte ikke jeg gjøre det samme. Min advokat har nå innhentet journaler også fra samarbeidspartnere og da ser man et mer komplett bilde. Men hadde jeg ant hvor firkantet de jobbet i Helsetilsynet, hadde jeg selvsagt lagt mer arbeid i å svare dem, f.eks. ved å sende hele journalen og ikke bare det de ba om.

— Har pasienten alltid rett? 

— Nei, selvsagt har ikke pasienter alltid rett. Men ikke møt dem med mistro. For eksempel er det mange grelle eksempler i LAR-systemet hvor pasienter forteller om alvorlige bivirkninger av LAR-medisinen og ikke blir trodd. Det har vært praktisert en slags "take it or leave it" i LAR når det gjelder hvilket legemiddel man skal gå på.

Ble lurt, beholdt pasienten

— Men har du vært naiv i din tiltro til pasientene?

— Nei, man må ikke være naiv. Man må vite at tungt rusavhengige kan bli så desperate at de begynner å juge. Man må være forsiktig og være sunt skeptisk, men likevel: En leges kontakt med pasienter må til syvende og sist baseres på tillit. Og lang erfaring gir god trening i å vurdere hva som er riktig for pasientene. Jeg har selvsagt hatt pasienter jeg ikke har trodd på. Jeg har hatt pasienter jag har måttet stoppe forskrivning til. Og jeg har blitt lurt, sier Asplin og forteller om en pasient som han oppdaget at forfalsket reseptene hans. 

— Men jeg beholdt ham som pasient. Jeg tenkte: Hvem er den beste til å ta vare på pasienten? Er det meg, som han ikke vil forsøke å lure en gang til etter at jeg tok ham? Eller er det bedre å sende ham til en annen lege som han kanskje vil forsøke å lure? Jeg hadde han som pasient i 10 år etter dette, uten noe trøbbel.

Skal behandles i retten

Asplin har stevnet Statens Helsepersonellnemnd for retten. Saken kommer opp 20.september.

— Hvorfor tar du dette til retten?

— Jeg kan på ingen måte godta et stempel som lovbryter og at jeg ikke har drevet forsvarlig behandling av mine pasienter. Jeg har jobbet seriøst med rusavhengige pasienter i mange år. Jeg er ingen lettvekter. Jeg har jobbet systematisk for å få personer bort fra et liv på gata, inn i mer stabile forhold. Alle de seks pasientene som Helsetilsynet kontrollerte, fikk forsvarlig behandling. Om jeg ikke har fulgt retningslinjene til punkt og prikke, har det vært gode grunner for det, sier Asplin, som ser frem til rettsbehandlingen i neste uke. Han sier han bare måtte få dette rettslig prøvet, også med tanke på leger som kommer etter ham.

— Reaksjonen jeg har fått kan skremme andre, og yngre, fastleger fra å ville ha pasienter fra rusmiljøer. Det er skammelig og ytterst problematisk med hensyn til pasientrettigheter, hvis fastleger kvier seg for å ha denne type pasienter fordi de risikerer å bli straffet.

Hva skjer om han skulle vinne i retten? Og få tilbake retten til skrive ut A- og B-preparater? Stig Asplin er jo tross alt i en alder hvor de fleste er mer opptatt av pensjonistlivet enn arbeidslivet. Men 66-åringen er klar, han:

— Jeg er ikke ferdig med å jobbe, nei. Jeg lengter etter å begynne å jobbe igjen. Jeg synes det har vært veldig krevende å se hvordan det har gått med noen av pasientene mine etter at jeg ikke lenger kunne være legen deres. Men jeg håper jo virkelig at det er flere fastleger som tar godt i mot rusavhengige. For jeg har nok uansett ikke kapasitet til å ta imot alle, sier Asplin med et smil.

 

Les mer om følgende emner: