-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Dette er en samleside for artikler om og med pårørende
— Rus skaper brutte relasjoner, og i høytider vises dette enda tydeligere. Det som «skal være» en tid for samhørighet, glede og håp, oppleves som det motsatte for oss, forteller en kvinne som ønsker å være anonym. — Jeg har alltid elsket jula, men med rusavhengig samboer ble det mer stressende enn fint, sier Lillian Skrede. Sammen med Jeanette Flagstad, som startet pårørende-organisasjonen Usynlige tigre, prøver hun å fremme små lyspunkter blant pårørende i juletiden.
— Det er viktig at vi ser de pårørende før de selv utvikler sykdom eller andre problemer, fastslår regjeringens pårørendestrategi for 2021-2025. En fersk rapport avslører at pilene peker i feil retning for kommunenes pårørendearbeid på rusfeltet.
— Mange fagfolk synes det er vanskelig å snakke med pasienter om at rusmiddelbruk påvirker barna deres, sier Helga Melkeraaen. Hun er en av hjernene bak samtaleverktøyet Barnespor.
- Vi var livredde og tenkte "Shit, vi trenger hjelp!", sier Elin og Martin. Hos Uteseksjonen i Trondheim kommune fikk paret den hjelpa de trengte da sønnen begynte å streve.
Da korona traff oss alle midt i fleisen, ble det helt stille på telefonen hos Lærings- og mestringssenteret (LMS) for pårørende ved KorRus Midt. Det gjorde at de ansatte ble svært bekymret – og kreative. I april startet de et nytt tilbud til pårørende: Walk and talk.
26 prosent av norske barn har foreldre med psykiske problemer eller alkoholproblemer som påvirker hverdagen. I Møre og Romsdal kan foreldre få hjelp til å redusere belastningen for barnet gjennom tilbudet «Barneblikk». Korona-tiden gjør arbeidet mer utfordrende, men desto viktigere.
”Vær så snill. Vær i live når jeg kommer. La meg få fortelle deg bare en gang til. At jeg elsker deg høyere enn solen, månen og alle himmelens stjerner”. Dette skrev Ruth Donovan i desperasjon da søsteren svevde mellom liv og død etter en overdose. Donovan er et kraftfelt innen rusfeltet, med utallige jern i ilden. Hun har selv vokst opp med rus og vold - og mistet faren og broren. Hennes viktigste budskap er dette: Alle trenger å bli sett og møtt med verdighet.
Da Lillian Skrede første gang var på sykehus med sin rusavhengige samboer, spurte hun om ikke hun også kunne få noen å snakke med. Hun som til daglig støttet ham, var blitt helt utslitt. Det fikk hun ikke.
De har mistet foreldre, barn, venner, kjærester, søsken og ektefeller. På END-konferansen, for etterlatte etter narkotikarelatert død, fikk de dele sine erfaringer om hva som hjelper i sorgen. Og om hvordan det er å måtte håndtere stigma og skam når noen nære dør av rus.