-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
– Det begynte allerede på ungdomsskolen, forteller Christoffer Lian (27). Han har spilt bort flere hundre tusen på casinospill på nett. Spilleavhengighet er svært tabubelagt. - Folk forstår ikke alltid at dette dreier seg om en avhengighet med sterke drivkrefter, sier spesialrådgiver Magnus Eidem, som i mange år har jobbet med behandling av spilleavhengighet.
Rus og Samfunn møter Christoffer Lian i hans koselige leilighet høyt over hustakene i Holmestrand. Utsikten fra terrassen hans er svimlende.
Christoffers utsikter til å vinne store summer var ikke fullt så svimlende.
– Det er stort sett bare de som driver Casinoene som vinner, sier han nøkternt. Det skjønner jeg nå. Men den gang var alt som sto i hodet mitt å få tak på penger, slik at jeg kunne holde på til jeg fikk storgevinsten. De små summene jeg vant, gjorde bare at jeg satset mer og mer.
De mest sårbare
– Jeg gikk som i transe og husker fint lite fra de årene det sto på som verst, sier han.
Det begynte med spillemaskiner på butikken, men det tok ikke mange år med fysiske automater før Christoffer gikk over til nettcasino. På det meste var han registrert i 27 nettcasinoer. Penger til spillingen fikk han ved å ta opp stadig flere forbrukslån. Disse fant han gjennom TV- og nettreklamer.
– Det var helt sykt sier Christoffer, de sto i kø for å tilby meg lån. Store lån. I feltet på søknaden hos enkelte av selskapene, der hvor man skulle fylle ut månedsinntekt, var det fritt frem for å skrive hvilken sum som helst. Ingen sjekket om jeg hadde dekning. Men rentene var skyhøye. Det laveste lånet jeg har hatt var på 16 prosent, og det høyeste på 37 prosent. Det blir mye penger det når man bare betaler minstebeløp hver måned, som jeg gjorde.
Planen hans var å tilbakebetale lånene så snart han vant ”storgevinsten”. Deretter skulle han fortelle omgivelsene om spilleproblemene (som da ville være over). Men så langt kom Christoffer aldri.
Han gleder seg til de nye gjeldsregistrene er oppe å går for fullt, men synes det er rart at det i det hele tatt er lov til å reklamere for forbrukslån med så høye renter, på TV og nett.
– De vender seg jo til de mest sårbare i samfunnet, sier Christoffer.
Skammet seg
Christoffer skjulte spilleavhengigheten godt. Han skammet seg og laget kompliserte strategier for at ingen skulle skjønne hva han drev med. Og lenge klarte han det.
Men så kom den dagen da han ikke lenger hadde penger igjen til husleien. Selv med en god inntekt. Da han sa dette til moren sin, skjønte hun raskt at det ikke hang på greip og presset ham til å fortelle. Hun hadde lenge mistenkt at det var noe som var galt, nå skjønte hun hva.
– Det rare var at hun ikke ble sint på selve spillingen, forteller Christoffer. Hun ble bare lei seg fordi jeg hadde holdt det hemmelig.
Christoffer var heldig, moren hans er lærer i psykisk helse og rus på Fagskolen og visste hvor han kunne få hjelp.
– Hun og jag har faktisk fått et helt annet og bedre forhold siden jeg valgte å være åpen med henne sier Christoffer. Han anbefaler andre som sliter også å være åpne.
– Plukk opp telefonen og ring etter hjelp, eller snakk med noen du stoler på, sier han. Det har du mye å vinne på.
Lærte ingen ting!
Etter først behandlingsrunden skjedd ikke noe annet enn at han tenkte: Dette var jo enkelt! Det betyr at jeg kan fortsette å spille og bare slutte når jeg vil.
Han prøvde en gang, men fant ikke igjen spillegleden.
– Da kunne jeg nok ha sluttet, sier han. Men det rare er at jeg bare fortsatte å spille til jeg fant spillegleden igjen, sier han. Han smiler oppgitt.
–Jeg lærte absolutt ingen ting.
Etter den andre behandlingsrunden gikk det bedre for Christoffer. Mye takket vare støtten fra moren og fra gruppesamtalene med andre som slet med det samme.
Et advarselstegn
Nå jobber han hardt for å få orden på livet igjen. I tillegg er han aktiv i organisasjonen Spilleavhengighet Norge, med å hjelpe andre som sliter med det samme. Gjelden har han klart å få ned til drøyt hundre tusen kroner.
–Alt jeg får inn hver måned går til regninger, det gjør at jeg ikke ser så mye til lønna mi, men samtidig ser jeg at lånet minker raskt. Det er motiverende, sier han. Det er noe jeg sterkt kan anbefale.
Han advarer absolutt mot å prøve å hjelpe en spilleavhengig ved å nedbetale gjelden.
– Da lærer man ikke noe, sier han. Og går glipp av gleden ved å få til noe på egen hånd. Hjelp gjerne den spilleavhengige til å få et ordentlig lån, ja! Men det er viktig å ha en ordentlig avtale og en nedbetalingsplan.
Det har nå gått over 500 dager siden Christoffer sist spilte. Han forsøker fortsatt å venne seg til tanken om aldri å skulle spille igjen.
– Det går som regel greit sier han. Suget etter å spille har avtatt. Men i det siste har jeg følt på et savn.
Han pauser og tenker seg om. Trekker litt i skjegget sitt og ser ettertenksomt på meg.
–Jeg velger allikevel å se dette savnet som noe positivt, fordi det viser at jeg er på god vei til å komme i kontakt med følelser, som jeg tidligere har undertrykket, sier han.
Hjelp, jeg er spilleavhengig!
Christoffer er langt fra ensom om å være spilleavhengig. I jakten på de store gevinstene pådrar seg mange millioner i spillegjeld, og mister både hjem og familie i prosessen. I 2016 var 249 personer, både spilleavhengige og pårørende i kontakt med organisasjonen Spillavhengighet Norge for å få hjelp. I 2018, hadde dette tallet nesten doblet seg, opplyser organisasjonen.
– En spilleavhengighet kan starte relativt raskt ved at vi vinner et stort beløp, det oppleves som et kjempekikk og det lagrer seg i hjernen som en god opplevelse. En vi gjerne vil ha igjen. Og så spiller vi videre. Små nestengevinster gjør at vi tror vi er nære på å vinne, og det inspirerer oss til å fortsette å spille, sier Magnus Eidem til Rus og Samfunn. Eidem er spesialrådgiver i Korus-Øst, tidligere i Sykehuset Innlandet, og har jobbet i snart femten år med behandling av spilleavhengige.
Han forteller at spilleavhengighet er svært tabubelagt og kan være både flaut og vondt å snakke om. Mange har skyldfølelse og er livredde for å eksponere seg, derfor holder man det skjult så lenge man kan.
– Det er også vanskelig å få omverdens forståelse for at man er spilleavhengig, sier han. Man blir møtt av holdninger som: ”Hvordan kan du være så dum at du spiller, det må du slutte med”. Folk forstår ikke alltid at dette dreier seg om en avhengighet med sterke drivkrefter.
Han mener det er viktig å huske at dette faktisk er en diagnose: F630 Patologisk spillelidenskap.
– Det kan være vanskelig og skamfullt å oppsøke fastlegen om dette, særlig hvis man bor på et mindre sted. Men det er viktig å snakke med noen. Og man kan søke hjelp anonymt, sier Eidem.
Han anbefaler folk å ringe Hjelpelinjen for spilleavhengige på 800 800 40.
– Der møter man ikke noe moralsk pekefinger, uten en person som har jobbet med dette lenge og som kan ha gode tanker og anbefalinger om hvordan man kan gå videre.
Pårørende kan også ringe. Eller ta kontakt med Spilleavhengighet Norge for å få snakke med noen som selv har vært pårørende og vet hva dette handler om og hvordan man kan løse problemer tilknyttet situasjonen. Det er lett for en pårørende å bli medavhengig , og det er viktig å snakke med noen for å ta grep, også for å skjerme seg selv, sier spesialrådgiveren.
Hvem vinner på at du spiller?
Pengespill, enten det er på spilleautomater, tipping eller rulett, har det til felles at de skal gi et overskudd til dem som driver spillene. Norsk Tipping liker å fremstille seg som gavmilde, men den største gevinsten går ikke til spillerne, den går til dem. Mens Ca 60 prosent av overskuddet går til veldedighet, beholder de ca. 40 prosent til drift og reklame for Norsk Tipping.
Den største økningen i spilleavhengighet står casinospill på nett for. Derfor må den som prøver å kvitte seg med sin spilleavhengighet også sloss mot sterke økonomiske krefter, sier spesialrådgiveren.
Han forteller at spilleavhengige som slutter kan oppleve å bli kontaktet kyniske selskaper på telefon, sms, e-post eller brev – med løfte om bonus eller innskudd på spillkontoen om de kommer tilbake.
–Jeg har møtt spillere i behandling som har blåst over en million, og så får de melding fra spillselskapet: ”Hvorfor spiller du ikke lenger, nå må du komme tilbake, og du skal få så og så mye i bonus og freespins om du begynner å spille igjen”. Det er utfordrende for dem som sliter.
Han trekker en parallell:
– Se for deg at du er alkoholiker, men at du det siste året har klart å holde deg unna drikkingen. Det har vært vanskelig, men nå har du klart det. Da får du en telefon fra din lokale bartender. Hun har savnet deg i baren, sier hun, og lurer på om du ikke kunne tenke deg å komme tilbake. Du skal få drikke gratis både fredag og lørdag om du bare vil komme innom, sier hun. Ingen forpliktelser, bare kom – så tar dere det derfra. Absurd? Absolutt, men ikke når det gjelder pengespill, sier Eidem. Det skjer hele tiden.
– Dessverre er det flere som etter å ha blitt spillefrie, får tilbakefall, som direkte kan knyttes til fristende tilbud fra spillselskap, sier Eidem.
Flere yngre spillere
Gaming er en annen type spill, men kan også bli problematisk. Det er en stor lidenskap blant ni av ti gutter.
– De aller fleste unge gutter spiller og da er det synd at foreldrene deres ofte er så lite anerkjennende overfor spillet, sier Eidem. Vi prøver derfor å stimulere foreldre til å skaffe seg en større forståelse for hva dette er. Det vil skape en bedre dialog hjemme, slik at man kan sette gode grenser.
Han mener det kan være lurt for foreldre å sette seg ned og game litt sammen med poden.
– Vi prøver å komme inn tidlig, så Korus-Øst er nå mye på barneskolen. Bare denne uken her har jeg vært på flere skoler og det virker som om det er greit å snakke om dette, sier spesialrådgiveren.
OM SPILLEAVHENGIGHET
Her kan du lese om spillavhengighet
Omtrent en prosent av befolkningen i Norge lider av spillavhengighet.
Nye tall fra Lotteritilsynet viser at det fremst er samtaler om kasinospill, og særlig fra utenlandske selskaper som dominerte henvendelsene til Hjelpelinja i 2018. 71 prosent av dem som ringte inn, viste kun til utenlandske spillselskaper. Av tallene fremgår det også at 32 prosent av dem som ringte inn, hadde 500.000 kr i spillegjeld eller mer.
Den siste rapporten «Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2015» som Universitetet i Bergen har gjort på oppdrag fra Lotteritilsynet viser at:
Hvorfor spiller vi?
Kjemiske forhold i hjernen kan være medvirkende faktorer ved spilleavhengighet. Tilstanden kan være utløst av at kjemiske signaler i hjernen kommer i ubalanse, og at signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin kan være involvert. Serotonin er et molekyl som er viktig i regulering av humør og handlinger, noradrenalin er knyttet til å ta sjanser og risikoadferd, mens dopamin normalt frigjøres i forbindelse med behagelige gjøremål som å spise god mat, ha sex og liknende. Dette er trekk som er felles for flere former for avhengighet, også ved alkoholisme og rusavhengighet.
Psyokososiale faktorer er sannsynligvis også viktige. Mange spiller på grunn av lav impulskontroll og søker spenning og utagering via spill. Andre spiller for å flykte fra vanskelige følelser
Andre faktorer som øker risikoen for utvikling av spilleavhengighet er:
Stoffmisbruk eller problemer med humørsvingninger. Alder: Jo yngre du er når du starter å spille, jo større er sjansen for å utvikle avhengighet. Arvelighet: Dersom du har foreldre med dette problemet, er sjansen større for at også du skal utvikle spilleavhengighet.
Noen befolkningsgrupper er i følge befolkningsundersøkelsen til Universitetet i Bergen, også mer utsatte for å få problem med pengespill enn andre:
Slemme og raske er verst
Enkelte typer av spill kan være mer problematiske for sårbare spillere enn andre. Men den viktigste faktoren er i følge Lotteritilsynet, hvor raskt spillet er – hvor lang tid det går fra spilleren har satset et beløp, gjennomført spillet, sett utfallet, og kan satse på nytt. I et kasinospill, på internett eller i et spillelokale, kan alt dette skje på bare tre sekunder.
Hvor lenge en spiller kan holde på uten pause, og om det går an å spille på kreditt er også faktorer som drar risikoen opp.
Oddsspill som foregår live har også vist seg å være problematiske. Før tippet vi sluttresultatet, nå kan vi spille på neste scoring, neste kast, hva lag som får gult kort først og så videre. Det betyr at spilleren kan sette penger på et nytt veddemål med en gang han har tapt eller vunnet det forrige..
I motsatt ende av skalaen finn vi tallspill som Lotto og Joker med lang tid mellom innsats og trekningen av spillet. Det går an å satse store summer på slike spill, men statistikk fra Hjelpelinjen viser at disse spillene sjelden fører til avhengighet.
HAR DU ET SPILLEPROBLEM?
Her er symptomene du skal se etter:
Alle disse forholdene tilsier at du bør søke hjelp. Og jo raskere du søker hjelp, dess større er sjansen for at du skal klare å komme deg ut av avhengigheten. Men vær klar over at all avhengighet kjennetegnes av benektning. I mange tilfeller må du ha hjelp til å søke hjelp, og slik hjelp kommer ofte fra familie, venner eller arbeidskolleger.
Hjelpelinjen for spilleavhengige nås på tlf. 800 80 040, og du kan finne dem på www.hjelpelinjen.no. Tjenesten er rettet mot spillere og pårørende, og gjelder både pengespill og dataspill. De har også en oversikt over behandlingstilbudet i de ulike fylkene.
Blå Kors Øst har informasjon om både pengespill og dataspillproblemer. På denne siden hos Blå Kors finner du flere lenker til kontakter rundt om i landet blakors.no/spillavhengighet/
Du kan også få hjelp fra frivillige organisasjoner som anonyme gamblere (www.ganorge.no) eller Pårørende til Spilleavhengige (PTS): tlf. 952 30 375.
Samtaleterapier en vanlig behandlingsmetode. Gruppeterapi er en annen tilnærming for å få bukt med problemet, og her kan andre med liknende problemer kunne støtte opp og hjelpe hverandre med å komme seg ut av avhengigheten.
Det er også mulig å prøve medikamentell behandling. Hvilken legemiddelgruppe som anbefales er avhengig av hvilken situasjon den spilleavhengige befinner seg i. Medisiner som vanligvis brukes for å behandle mot depresjoner, avhengighet eller stemningsmessig ustabilitet kan være aktuelle.
Nyttige lenker:
NY HANDLINGSPLAN MOT SPILLEPROBLEMER
I desember 2018 fastsatte Kulturdepartementet en ny handlingsplan mot spilleproblemer for perioden 2019-2021.
– Ett av målene er å senke terskelen for å oppsøke behandling for spilleproblemer, og det skal bl.a. utvikles en app mot spilleavhengighet. Mer forskning på spillfeltet er også høyt prioritert bl.a. ved utveksling av informasjon og deling av kunnskap. Informasjonsarbeid overfor finansieringsbransjen som tilbyr forbrukslån skal også styrkes, sa daværende kulturminister Trine Skei Grande.
Hovedmål for handlingsplanen
Kan stanse pengespillreklame fra utlandet
Den 15. mars la Regjeringen ut et nytt forslag til endringer i kringkastingsloven, til høring. Formålet med lovforslaget er å begrense ulovlig markedsføring av pengespill i audiovisuelle medietjenester som sendes eller gjøres tilgjengelig fra utlandet, av hensyn til sårbare spillere og et ønske om å styrke enerettsmodellen. Forslaget til lovendring har høringsfrist 17. juni i år.
Det betyr at spillere som går til nettsider med ulovlige spill blir informert om at tilbudet er ulovlig. Varslingen vil bidra positivt til at færre spiller på utenlandske pengespill utenfor vår kontroll, sier Paulsen.
Her kan du lese hele høringsforslaget og pressemeldingen til Kulturdepartementet.