-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
– Det var helt jævlig. Jeg var så deprimert at jeg ikke ønsket å leve lenger, sier Mikael Ali. Han fikk føle på kroppen hvordan det er å plutselig kutte ut et steroidbruk, da han ble satt i varetektsfengsel for mistanke om drap. - Det er viktig å kartlegge tidligere bruk av steroider blant innsatte, sier forsker Ingrid Amelia Havnes. Nå pågår ny forskning blant innsatte.
– Vår forskning peker på at de som bruker steroider og slutter brått er i risikosonen for depresjon. Det skyldes at steroidene slår av kroppens egen produksjon av testosteron. Bråstopp gir derfor testosteronmangel og man kan havne i en dyp depresjon, forklarer rusforsker og psykiater Ingrid Amalia Havnes da Rus og Samfunn møter henne på Gaustad.
Havnes har undersøkt bruk av steroider før og under soning, blant 1499 innsatte i nesten alle norske fengsler. Svært få av dem som hadde brukt steroider et halvt år før soning, fortsatte under fengselsoppholdet.
Forskeren forteller at når rusbruk avsluttes, kommer abstinens-symptomer etter timer og dager. Avsluttet steroidbruk gir først symptomer på testosteronmangel etter flere uker. Da kommer depresjonen. Man orker ingenting, mangler tiltakslyst, får angst, søvnproblemer og ofte muskel- og leddsmerter. Man fungerer ikke seksuelt. Dette kan vare fra måneder til et år, noen ganger lengre. Noen får heller ikke tilbake normal testosteronproduksjon.
– Å bli alvorlig deprimert på grunn av testosteronmangel kort tid etter man har blitt satt inn i fengsel, og i tillegg har mistet så mye annet, det er en tung situasjon med økt selvmordsrisiko, sier Havnes.
Satt 13 måneder i varetekt.
Mikael Ali er en av de tidligere innsatte som har følt dette på kroppen.
Han smiler varmt og spør om vi vil ha en kopp kaffe. Det er rart å tenke på at den hyggelige tobarnsfaren bare for ti år siden var en av Young Guns mest fryktede torpedoer. Men det var da. Nå jobber han med å forsøke å forhindre ungdom fra å havne i rusbruk og kriminalitet.
– Jeg satt 13 måneder i varetekt. Det var forferdelig. Det som reddet meg, var et par varmhjertede fengselsbetjenter som så hvor ille jeg hadde det. Kun det gjorde at jeg holdt ut, sier Ali som senere ble frikjent.
Tobarnsfaren forteller at han gikk rett i kjelleren, sluttet å spise og bare ville dø.
– Vet du forresten hvor mange, både i varetekt og fengsel, som faktisk klarer å ta livet av seg? Det er mange flere enn man tror, sier han.
En oversikt fra Kriminalomsorgsdirektoratet publisert i 2018 viser at 45 innsatte i norske fengsler i årene 2008 til 2018 tok livet sitt. Og de fleste av dem ble begått i varetekt.
– Det er tankevekkende, konstaterer Ali.
Mobbet på skolen og slått hjemme
Ali har norsk mor og pakistansk far. Han kommer fra et hjem hvor det til tider var turbulent. Han var liten og spinkel, og da han begynte på skolen, ble han mobbet.
– Jeg ser ikke akkurat pakistansk ut, men etternavnet mitt er Ali, og det var nok for de store gutta på skolen. Jeg fikk ofte bank, sier han trist.
Turbulensen hjemme i kombinasjon med lese- og skrivevansker, gjorde at han fikk problemer med å konsentrere seg om skolearbeidet, og han falt raskt utenfor.
– Jeg var ikke alene. Vi var flere som hadde falt utenfor, forteller Ali. Men vi var kreative og fant raskt opp andre ting å drive med. Ikke alle like lovlige.
Derfra var veien kort til å bli fanget opp av det kriminelle miljøet.
– Jeg så hvor svære noen av gutta der var og ble imponert. Det tok en tid før jeg fant ut at det ikke bare skyldtes hard trening, sier han. Han smiler skrått.
Husker godt den første sprøyten med steroider
Ali som var lei av å bli banket av folk som var større enn ham, bestemte seg for selv å bli den største og sterkeste.
Han husker godt den første sprøyten:
– Jeg var på ingen måte ukjent med rusmidler, hadde brukt både det ene og det andre før. Men aldri injisert, sier Ali. Han følte at han brøt en barriere. Og ikke på en god måte.
Steroidene og treningen gjorde at han raskt ble større og sterkere. Først ga det ham bare en god følelse. Men så begynte han også å kjenne på de negative sidene: svetting, aggressivitet og humørsvingninger. Til tross for dette fortsatte han å bruke økende mengder steroider.
Så ble han tatt og satt i varetekt med brev og besøkskontroll. Uten adgang til verken steroider eller andre rusmidler.
Ali forteller at det er lett å få tak i steroider på mer åpen soning.
Tiden i varetekt ga ham en tankevekker. Et frø var sådd, og med god hjelp av en psykolog han selv kontaktet, klarte han flere år senere å slutte med både steroider og rusmidler.
Vold i nære relasjoner
Tobarnsfaren opplevde at steroidbruk gjorde terskelen mot å utføre vold lav.
– Og ikke all vold er gjengrelatert, sier Ali. Han mener det er store mørketall.
– Mange av dem som bruker steroider er for eksempel «ikke helt gode» mot familiene sine, sier han. Verken fysisk eller psykisk. Det har jeg selv erfart. Man blir hissig.
Han forteller om den gangen da sønnen hans som da var nyfødt, kom i skade for å nikke han med hodet, rett på nesa.
– Det gjorde utrolig vondt! Mitt gamle «boler-jeg» ville helt impulsivt nikket tilbake, sier han. Men nå var jeg blitt «ren». Jeg hadde i tillegg fått andre virkemidler av psykologen, slik at jeg istedenfor klarte å legge ham mot skulderen min, og trøste ham.
Han tør ikke å tenke på hva som ellers kunne ha skjedd.
Ny unik forskning på steroidbruk
– Det fantes nesten ingen forskning på steroidbruk blant innsatte tidligere. I hvert fall ikke på en nasjonal fengselspopulasjon, sier Havnes. Det ville forskeren gjøre noe med.
– Halvparten av deltakerne har godkjent at man får bruke deres personnummer, så forskningsprosjektet PriSUD har en unik mulighet til å følge denne gruppen over tid, forteller Havnes. – Før de kom inn på soning. Og etter de kom ut. En mulighet til å se på kriminalitetsstatistikk inkludert voldsdommer, alle soninger og forskrevne legemidler.
Havnes forteller at man også kan krysskoble med andre registre, og se på hvilken behandling og diagnoser de har fått i spesialisthelsetjenesten. Og og at man i ettertid kan se på hva som kjennetegner dem som dør. Og hva de dør av. Målet er å gi bedre helsetilbud til innsatte.
Hun understreker at det er viktig å kartlegge tidligere bruk av steroider blant innsatte.
– Vi fant at de som hadde erfaring med steroider også hadde mer alvorlig rusbruk enn de som ikke hadde brukt steroider. Steroidbruk er også en risikofaktor for å få helseproblemer, foteller forskeren.
Hvis du har brukt mye steroider over lengre tid kan du utvikle hjertesykdom. Ved samtidig bruk av for eksempel kokain kan det gi sammentrekning av blodårene som forsyner hjertet. Dette øker risikoen for akutte hjerteproblemer og uventet dødsfall.
– Vi fant ut at nesten en av tre mannlige innsatte hadde erfaring med steroider i hele sin livstid. Men det er også viktig å kartlegge tiden før soning for å kunne gi riktig helsehjelp. Og vi fant at noe mindre enn en av ti hadde brukt steroider det siste halve året før soning, sier hun.
Kan man skru på testosteronproduksjonen?
Forskeren håper man kan redusere problemet med depresjon grunnet manglende testosteron i fremtiden.
– Vi er så heldige at vi nå har fått midler til å gjøre en medikamentstudie, forteller hun. Vi skal prøve å gi steroidavhengige menn hormonpreparater for å skru på deres egenproduksjon av testosteron når de slutter med steroider. Studien vil foregå på pasienter i poliklinisk behandling på Oslo Universitetssykehus, men på sikt, om dette viser seg å virke, kan det være aktuelt også for innsatte.
LES MER OM STEROIDER OG FORSKNINGEN
På Steroidelab.no kan du lese mer om steroider og om erfaringene til både brukere og forskere.
Eller trenger du hjelp til å slutte med anabole steroider eller håndtere bivirkninger etter bruk? Både brukere, tidligere brukere og pårørende har rett til behandling, og kan få hjelp gjennom Steroideprosjektet. Ikke nøl med å ta kontakt for en prat, vi er her for deg. Du kan være anonym og spørre oss om alt.
Her kan du lese mer om Anne Buktens forskning
Og her kan du lese om Prisud-prosjektet