-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Dette er en samleside for intervjuer med mennesker med sterke personlige historier
— Jeg vil bli helt rak i ryggen. Jeg har faktisk gjort en ganske så god jobb, slår tobarnsmoren Gina Holmvik fast, åtte år etter at hun ruset seg sist og etter å ha vært i et regime med å levere rene urinprøver gjennom fire år. — Helsevesenet må snart tro på oss som har tatt et valg om å være rusfrie. De må se personen bak livshistoriene og ha tro på sine egne kontrollsystemer.
Selv om han ynder å kalle seg «en mann uten utdannelse, med kun et snev av dannelse», er det ikke småtteri hva Arild Knutsen har bidratt til i utviklingen av norsk ruspolitikk. Ved inngangen til et nytt år tenker han først og fremst: — For få år siden virket det usannsynlig at vi skulle få oppleve det året vi har lagt bak oss.
— Etter en av de første treningene, la jeg meg på senga. Plutselig oppdaget jeg hvor godt humør jeg var i. Det har fortsatt. Øyvind (58) ser på julelysene rundt seg og lovpriser treningsopplegget han måtte gjennom på rusbehandling på Blå Kors Borgestadklinikken. For ett år siden var han helt nedkjørt. Nå er det en optimistisk Øyvind som gleder seg til en sosial jul.
Elises mor gikk fra å være travel leder og omsorgsfull mor til å ligge sløv i senga å drikke. Rusen gikk hardt ut over barna. Nå er Nina Anett Lea (49), edru igjen, og vil videre i livet, mens datteren Elise ennå har behov for å rydde opp. Hvor mye skal Elise våge å si til mamma? Hvor mye ærlighet tåler Ninas edruskap?
– Jeg har hatt mange store utfordringer her i livet, men sjelden så store som da jeg fikk ansvaret for å drive Norges eneste Fengselshotell, sier Audun Garthe, med et glimt i øyet.
— Jeg må nok si at psykisk uhelse og rusfeltet er mine hjertebarn. Anne-Lise Kristensen takker nå av etter 12 år som Pasient- og brukerombud for Oslo og Viken. Men en ting angrer hun på: — At jeg ikke var mer nysgjerrig på det viktige arbeidet Sverre Eika gjorde med ruspasienter.
"Men i all verden, skal vi ikke slappe av da? Skal vi ikke kose oss?" — Slik tror jeg mange hadde reagert om jeg sa: "Skal vi dra på ferie til Spania? Men vi skal ikke drikke alkohol". Programleder Michael Andreassen er klar for å gå mer humoristisk til verks når han skal pirke i våre drikkevaner med forestillingen "Jeg stoler ikke på folk som ikke drekker". Han bruker sin egen historie. — Jeg vil vise for andre at det går an å bli edru.
Da Kenneth Fauske kjempet som verst ga han et løfte til seg selv: "Hvis jeg kommer meg på beina, vil livsoppgaven min bli å hjelpe andre i samme situasjon. Ingen skal føle seg så alene mot systemet, som jeg har gjort. Ingen!" Det løftet har han holdt.
I oppveksten ble han banket opp av faren sin. Han så moren bli slått og trakassert. Begge tiet om det som skjedde. Ingen skulle vite at presten drakk og slo. Hvorfor ble ikke Martin Eia-Revheim rusavhengig og voldelig ?