-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Michael Andreassen øver inn showet sitt. Foto: Fenomen/Stageway
Michael Andreassen øver inn showet sitt. Foto: Fenomen/Stageway

— Trodde ikke det var noen vei ut

"Men i all verden, skal vi ikke slappe av da? Skal vi ikke kose oss?" — Slik tror jeg mange hadde reagert om jeg sa: "Skal vi dra på ferie til Spania? Men vi skal ikke drikke alkohol". Programleder Michael Andreassen er klar for å gå mer humoristisk til verks når han skal pirke i våre drikkevaner med forestillingen "Jeg stoler ikke på folk som ikke drekker". Han bruker sin egen historie. — Jeg vil vise for andre at det går an å bli edru.

Michael Andreassen er en av landets mest kjente radiostemmer. Som programleder i P4, både morer og provoserer han. For noen år siden stod han frem som alkoholiker med boken: Jeg heter Michael og er alkoholiker.

Så svingte han seg plutselig atletisk rundt på parketten i Skal Vi Danse. Nå er mannen klar for å gå mer humoristisk til verks. Forestillingen hans, "– Jeg stoler ikke på folk som ikke drekker", handler om livet som alkoholiker. Og om våre norske drikkevaner i alminnelighet.

En rent egoistisk grunn

— Jeg håper at folk kan komme og bli underholdt. Og le. Og forhåpentlig også bli berørt, sier Andreassen med sin karakteristiske stemme.

Han sier at en av grunnene til at han nå har laget en forestilling, er ren egoisme.  

 — Noen fortalte meg en gang at jo flere du forteller det til, jo flere hjelpere har du, sier han. En annen grunn er at jeg vil vise for andre at det går an å bli edru. Før jeg sluttet å ruse meg, trodde jeg ikke det var noen vei ut.

— Jeg klarte ikke å se at det skulle være mulig å klare å mestre livet i det hele tatt uten alkohol. Og at ingen kunne forstå hvordan jeg hadde det.

— Jeg vet nå at det ikke er sånn, men jeg tror det er veldig mange andre rusavhengige som også tenker akkurat sånn. Derfor er det fint å få vise at det er mulig å få det til. At det går an å få det til. Og at man kan skape seg et liv som faktisk er ganske ålreit.

 

FORESTILLINGEN "JEG STOLER IKKE PÅ FOLK SOM IKKE DREKKER"

Fredag 2. september: Drammen, Drammens Teater

Lørdag 3. september: Bærum, Sandvika Teater

Torsdag 22. september: Oslo, Chat Noir

Fredag 23. september: Fredrikstad, City Scene

 

Fordi det bare er sånn det er

— Jeg vil bevise at det er håp. At det er mulig. Og det ligger litt i forestillingen også ved at jeg velger å bruke litt mer humor.

 Andreassen ønsker å nå ut til dem som er rusavhengige. Men også til dem som kanskje bare drikker risikofylt i perioder av livet. Fordi veldig mange av dem etter hvert kan utvikle en avhengighet. Han tror mange bruker alkohol helt ubevisst. Fordi det bare er sånn det er. Og sånn det alltid har vært. Det er naturlig at vi drikker sammen når vi møtes, også rundt barn.

— Jeg skulle ønske at flere kanskje får et mer bevisst forhold til hvordan de drikker, sier han. At de definerer sitt eget forhold til alkohol. For hvis man gjør det, så tror jeg at mange vil drikke annerledes. Kanskje ikke nødvendigvis mindre, men i hvert fall annerledes enn det de gjør i dag.

 — Alkohol skal være en glede i livet for dem som kan drikke. Men at det mange ganger det ikke er det. Kanskje holder det å redusere de gangene det ikke er det? 

 

Men i all verden, skal vi ikke slappe av da?

— En annen grunn til at jeg har laget disse forestillingene, er at jeg ønsker å nå ut til flere. Jeg har møtt mange etter at de har lest boka mi. Folk som ikke er alkoholikere, men som etter at de hadde lest boka, har satt seg ned og tenkt gjennom sine egne alkoholvaner. For eksempel på ferie:

— Jeg tror veldig mange hadde reagert negativt hvis jeg hadde sagt: Skal vi dra på ferie til Spania? Men vi skal ikke drikke alkohol.

 — Fjerner man alkoholen som element i den ferien, så vil den umiddelbare reaksjonen antagelig være: – Men i all verden, skal vi ikke slappe av da? Skal vi ikke kose oss?

«Det er bare sånn det er». Og vi begynner gjerne å drikke allerede på Gardermoen.

En selvfølge at også ungene koser seg når vi drikker

Drikking rundt barn er kanskje det jeg brenner aller mest for, sier Andreassen. Han er selv pappa til to, og har vært aktiv alkoholiker sammen med dem.

— Jeg tror vi ofte definerer barnas opplevelse som vi definerer vår egen. Hvis jeg har kost meg så tar jeg det som en selvfølge at også ungene har kost seg. Samtidig vet vi at barn opplever også mindre personlighetsforandringer hos voksne som noe utrygt. Og for noen voksne kommer den forandringen allerede i det de begynner å glede seg til at de skal drikke.

Han tror det kan være lurt å ta en samtale med barna. Spørre hvordan de har opplevd måten foreldrene har drukket på.

— Det er jo ikke sånn at man har ødelagt barnet sitt hvis man har tatt et glass, eller ledd litt rart på en fest, sier han. Men man har kanskje skapt en ubehagelig opplevelse for barnet. Og mange får da høre dette hvis de spør. Og tar vi det innover oss, kan vi gjøre noe med det, sier Andreassen.

— At man får et mer bevisst forhold til alkohol. Og spesielt rundt barn.  Det er det andre jeg håper på å få til

— Jeg kaller meg først og fremst en avhengig

Andreassen fremstår som en person som virkelig har klart å bli både veltrent og edru.

— Jeg har aldri hatt så god helse som nå. Men jeg kaller meg jo først og fremst en avhengig. Etter at jeg sluttet å drikke, ble jeg først avhengig av godteri. Så jeg sluttet spise snop og begynte å trene. Men da ble jeg avhengig av trening istedenfor. Sånn er det å ha en avhengighetspersonlighet. Det er noe jeg må jobbe med, sier Andreassen, med et smil.

Det handler først og fremst om de konsekvensene det skaper i livet.

— Da jeg begynte å trene så hadde jeg et gjennomsnitt på 12 treningsøkter i uka. Hvis du trener i stedet for å spise middag med familien, så er det ikke bra. Det sier seg selv. Og når tankegangen rundt å få til en treningsøkt, begynner å ligne på tankegangen rundt det å begynne å drikke; Da kan den skape ganske store negative konsekvenser.

— Jeg ville jo ikke slutte, men jeg måtte bruke tid på å lære meg å tåle å trene mindre. Lære meg at det var greit å slå seg til ro med det. Og finne ut hvor mye trening jeg trenger i livet mitt. For jeg må anerkjenne at jeg trenger å ha trening i livet mitt. Men det kan ikke være en så stor del av livet at det får negative konsekvenser for dem jeg er glad i.

— Den versjonen av meg som jeg er nå, er jo sånn jeg er

Andreassen sier han har et fantastisk forhold til barna sine i dag. Et åpent og nært. Det er han glad for.

— De har nå fått den pappaen som jeg ønsket å være da jeg drakk. Den versjonen av meg som jeg er nå, er jo sånn jeg egentlig er. Det har jeg brukt lang tid på å finne ut av. Som vi rusavhengige må gjøre når vi skal slutte å ruse oss. Vi må finne og lære oss selv å kjenne. Hva som er ekte. Og hva som ikke er ekte, men som man har opparbeidet seg når man er aktiv rusavhengig.

Livet blir ikke rosenrødt fordi man blir edru

 Han forteller at man også må lære seg hvordan man skal rydde bekymringer av veien istedenfor å drukne dem i alkohol.

— Som edru må man forholde seg til ting på en helt annen måte. Livet blir ikke rosenrødt fordi man blir edru. Man svever ikke av gårde på en rosa sky. Men måten man håndterer ting på blir annerledes. For meg handler det om å ha det så godt jeg kan. Det er den jobben jeg må gjøre hver dag.

Andreassens metode

— For å bli god på noe, må man øve på det, uansett hva det er, sier Andreassen. Jeg hadde for eksempel en svær, mørk ball med bekymringer og ting som var vondt inni hodet mitt. Da begynte jeg å nøste opp i den, ta en liten bit av ballen og finne ut av hva den biten var for noe. Så måtte jeg finne ut om jeg kunne gjøre noe med det. Hvis svaret på det var ja, da måtte jeg faktisk gjøre det. Hvis svaret var nei, jeg kan ikke gjøre noe med det - da måtte jeg finne ut av hvordan jeg skulle forholde jeg meg til det uten at det gjorde meg vondt. Jeg måtte forholde meg til at sånn er det. Slik jobbet jeg hele tiden. Da ballen var stor og mørk, tok jeg ikke alt på en gang. Men en og en ting, til den ble mindre. Til den ikke var mer.

I perioder kan det selvfølgelig poppe opp en ny bekymring. Men hvis han nå merker at han er urolig for noe, så setter han seg ned og bruker den tiden det tar på å finne ut av hva det er.

— Jeg ønsker jo som alle andre å ha minst mulig som påvirker livet mitt negativt. For hvis jeg ikke har det godt, kan det også gå ut over menneskene rundt meg.

Arven fra Eidsvollsmennene

— Jeg håper jo at mange kommer til å kjenne seg igjen i forestillingen min. Den handler om min historie. Men også om Norges. Hvordan vi bruker alkohol. Hvordan vi har prøvd forskjellige måter å håndtere denne alkoholen opp gjennom historien.

For eksempel: Da Eidsvollsmennene skrev Norges grunnlov, drakk de mer på seks uker enn gjennomsnittsnordmannen gjorde på et helt år! Det var madeira, øl, og brennevin til frokost.

— Og lenger tilbake, da romerne kom hit, og skrev hjem om oss: «Gir vi etter for deres drikkelyst, og gir dem så meget som de ønsker, vil drikken lettere gjøre det av med dem, enn våpenmakt». Det er to tusen år siden, så vi har nok alltid drukket godt.

Han håper at folk kan komme og bli underholdt og le. Og forhåpentligvis også bli berørt.

— Jeg tror det skal bli en fin kveld. Uten pekefingre og formaninger om hvordan folk skal drikke.

Andreassen er ikke redd for å stå på en scene, men synes det er skummelt fordi han har skrevet dette selv.

— Man vil jo alltid være nervøs for hvordan det blir mottatt. Og så har jeg en frykt for at jeg ikke skal klare å formidle det akkurat sånn som jeg ønsker. Men den frykten vil nok alltid ligge der. Helt til jeg forhåpentligvis har klart det, sier Andreassen med et smil.

 

Les mer om følgende emner: