-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Erfaringer fra andre land viser det samme: rusmisbrukere er ikke spesielt hardt rammet av koronapandemien, slik man hadde fryktet. Nå skal forskere finne ut hvorfor.
Da koronapandemien kom var det fryktet at de tunge rusmiljøene ville bli særlig hardt rammet. Disse personene har ofte underliggende psykiske og somatiske lidelser og ble derfor, i likhet med sykehjemspasienter, ansett å være en gruppe som vil ha forhøyet risiko for å få alvorlig forløp av COVID-19. I tillegg mente man at gruppen ikke vil forholde seg til myndighetenes smittevernråd, som resten av befolkningen. Smittede i rusmiljøet hadde også, på grunn av manglende kontakt med helsevesenet, økt risiko for å få legehjelp for sent i sykdomsforløpet.
Veldig få rammet
Dette var bakteppet for krisestemningen som rørte seg i fagmiljøene før den første smittebølgen i vår.
Velferdsetaten i Oslo kommune, med ansvar for sosiale tjenester for rusavhengige, tok store grep for å minimere konsekvensene av et COVID-19-utbrudd blant rusavhengige. Formålet var også å avlaste sykehus, legevakt og fastleger. Blant annet opprettet de et eget helseteam som testet 107 beboere og brukere av velferdsetatens tjenester, mellom mars og juni 2020. Av disse var kun én smittet.
Fra slutten av april omfavnet også testaktiviteten personer fra rusmiljøet i Oslo sentrum, i samarbeid med Prindsen Mottakssenter og Fransiskushjelpens Sykepleie på Hjul. Det ble ikke påvist smitte gjennom dette initiativet.
I løpet av den første smittebølgen var det kun én person med omfattende rusproblematikk som ble innlagt ved isolasjonsenheten opprettet av Velferdsetaten i Oslo. Isolasjonsenheten i Bergen hadde ingen innlagte.
Dette bildet endret seg noe på slutten av fjoråret, da det spredde seg smitte i rusmiljøet i Trondheim i desember.
Ny studie
Forskere skal nå finne ut hvorfor rusmiljøene, noe overraskende, ikke er spesielt hardt rammet av pandemien.
— Bakgrunnen for studien var de forbløffende lave smittetallene blant rusavhengige under første bølge av pandemien, sier Linda Couëssurel Wüsthoff hos RusForsk.
Hun er leder for forskningsprosjektet som er et samarbeid mellom RusForsk (Oslo universitetssykehus), Velferdsetaten (Oslo kommune), Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (Oslo universitetssykehus) og Avdeling for smittevernregistre (Folkehelseinstituttet).
— Vi begynte prøvetaking til studien i slutten av november, og fikk tatt virus- og blodprøver av rundt 20 personer allerede i løpet av den første uken. Før jul hadde vi har fått tatt prøver av ca 70 personer hvor målet er 100, sier Wüsthoff.
Formålet med studien er å undersøke om dette skyldes at personer i denne gruppen:
Blodprøvene vil måle antistoffer mot SARS-CoV-2 og andre typer virus.
— Det skal testes i to puljer, etter smittebølgen høsten 2020, og etter influensasesong andre smittebølge, rundt mars-april 2021. I løpet av januar/februar har vi muligens de første foreløpige resultatene, sier Wüsthoff.
Hun kan ikke si mer før de første resultatene foreligger.
— Det er som er veldig gøy, er at dette er et prosjekt som springer direkte ut fra praksisfeltet og som det er stor interesse for blant både forskere, klinikere og de rusavhengige selv. Studien har latt seg gjennomføre ved hjelp av svært engasjert og dyktig personell i alle ledd og engasjerte brukere av tjenestene som har gitt av sin tid og avgitt prøvemateriale til studien, sier Wüsthoff.
Lignende erfaringer fra utlandet
Det rapporteres om liknende erfaringer fra utlandet. I Irland var det fryktet at hjemløse rusmisbrukere ville være spesielt sårbare for selve sykdommen, samt for overdose under isolasjon i karantene. Et sentralt element i irske helsemyndighetenes strategi for å beskytte OST-pasienter(Opioid-substitution-therapy) var å umiddelbart lette tilgangen på metadon-behandling, og annen tidligere strengt regulerte opioid-medikamenter. I tillegg ble ventetiden på enkelte av Dublins rusbehandlingsklinikker kuttet fra 14 uker, til 2-3 dager.
En studie fra London School of Economics konkluderer med at irske helsemyndigheters «pragmatiske og velkoordinerte respons» på første smittebølge var avgjørende for de lave smitte- og dødstallene blant hjemløse rusbrukere. Blant denne gruppen i hovedstaden Dublin ble 63 smittet og én døde, svært mye lavere tall enn fryktet.
Forskerne sier «COVID-19 har fungert som en katalysator for endring i tilbudet av skadereduserende tiltak. Pandemien førte til at endringer, som normalt tar måneder og år, ble gjort på bare dager og uker.»
Fra India ble det meldt om overraskende få smittede og syke personer blant tettboende hjemløse i Dharavi-slummen. Les mer om det her