-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Anja Tindvik, sosionom, ansatt i Lavterskel mottak i Psykisk helse- og rusarbeid, Drammen kommune.
— Det viktigste i jobben min er å møte de som kommer til oss på en god og respektfull måte, og å spille på flinke kollegaer og all kunnskapen som ligger i avdelingen for å gi et best mulig tilbud til brukerne.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— En typisk arbeidsdag er en god blanding av samtaler med brukere, fagmøter, samarbeidsmøter, og administrativt arbeid. I samtaler brukes vi tilbakemeldingsverktøy, som gir nyttig informasjon om hvordan bruker har det på ulike livsområder. Det kan vise noe om hva som er viktig for denne personen akkurat nå. Ellers er jeg opptatt av å bruke det jeg har i verktøykassa som kan passe for den enkelte, så vi kan jobbe mot bedring.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Det var litt tilfeldig at jeg havnet innenfor dette fagfeltet. Jeg hadde siste praksisperiode på sosionomstudiet i rustjenesten i Drammen kommune. Det var utrolig lærerikt og spennende, og jeg trivdes veldig godt med brukergruppa. I tillegg er min erfaring at det er mange gode mennesker som jobber innen dette feltet, og det spiller også helt klart en viktig rolle til at man velger å jobbe med dette over mange år. Det er også noe veldig fint med å få lov til å slippe inn i livet til folk på den måten vi gjør, å få en tillit til å være med i deres prosesser. Noe av det aller mest givende er jo når man ser at brukeren opplever å få det bedre.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet:
— Det er mange ting, men en viktig lærdom for meg har vært at det aldri er noen fasit eller to streker under svaret når vi jobber med mennesker. Endring tar tid, og folk er forskjellige. Vi som hjelpere kan lære masse av de menneskene vi møter, og vi må alltid tenke at det er mulighet for endring.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— Jeg tenker det er viktig at man som hjelper har mulighet til å være der for brukerne over tid. Synes trenden de siste årene har vært kortere behandlingsløp og mer effektivitet. Jeg er usikker på om det alltid er til det beste for de det gjelder. Videre tenker jeg det er kanskje mer viktig enn noen gang å tenke forebygging rettet mot de unge, og finne gode måter å treffe de som er i ferd med å utvikle et rusproblem.
