-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
— Det viktigste i jobben min er forsøke å bidra til at flere kan leve sunne og aktive liv uavhengig av utgangspunkt og situasjon. Selvsagt så er det personlig viktig å få gjennomført doktorgraden på en god måte.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Dagene mine er svært varierte, og som doktorgradsstipendiat er det hele tiden mye nytt. Perioder kan være forskningsfokuserte med oppfølging og tilrettelegging av intervensjoner, datainnsamling, analyse og skriving. I andre perioder er det mer fokus på å gjennomføre studieforløpet ved Universitetet i Bergen. Selvsagt så flyter disser periodene inn i hverandre og man får en god miks av alt. Likevel er det noen fellestrekk i arbeidshverdagen min; jeg starter dagen med å arbeide litt på pc’n og ofte er hverdagen fylt med et godt og tett samarbeid med forskere fra Bergen Addiction Research ved Helse Bergen i prosjektet ATLAS4LAR.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Jeg har hele tiden hatt et ønske om å bedre helsen til mennesker enten i et folkehelseperspektiv eller for mennesker i ulike situasjoner. Tidligere har jeg arbeidet med fysisk trening ved en akuttpsykiatrisk sengepost i Helse Stavanger. Det å kombinere noe jeg selv liker å gjøre, med noe som bedrer helsen til andre er for meg en god kombinasjon og motivasjon i arbeidet. Nå i de siste årene har jeg vært så heldig å være phd-stipendiat i ATLAS4LAR prosjektet. Forhåpentlig kan prosjektet bidra til å øke fokuset rundt helse og tiltak for å bedre helsen til mennesker med en rusproblematikk nasjonalt og internasjonalt.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
— Noe av det viktigste er at det sjelden finnes en "quick fix". Ting krever som regel tid, tålmodighet og godt samarbeid. Aldri undervurder godt samarbeid, enten der er i forskning eller i klinisk praksis.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— I forskning så kan enkelte ting ta uendelig lang tid. Dette er ofte nødvendig for å sikre god kvalitet og trygghet i at forskningen blir best mulig, men likevel kan det være frustrerende til tider. Dette kan også gjenspeiles i at resultater fra forskning ofte tar lang tid og er krevende å implementere i klinisk praksis. Jeg håper fremover at vi vil få se enda flere kliniske studier innen rus og psykisk helse som er designet slik at det er overførbart til den virkelige verden, særlig med fokus på livsstil og levevaner.