-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
— Det viktigste i jobben min er å jobbe for at pasienter i LAR får økt kunnskap om og innflytelse på LAR-tilbudet, og at de blir gitt de beste forutsetninger for å oppnå en vellykket rehabilitering og en god livskvalitet.
— En del av jobben min handler om å ha kontakt med mange ulike mennesker. Medlemmer, pårørende, samarbeidspartnere, og ansatte/representanter som er involvert i proLAR Nett.
Det viktigste er nok å innhente, systematisere, forvalte og fremme brukerkunnskap til fagfolk, beslutningstakere, politikere, tjenesteutøvere mm. Altså det som vi kaller «fagfolk»
Så bistår jeg medlemmer individuelt og gjennom våre aktivitetstilbud.
I tillegg jobber jeg med å holde en frisk og levedyktig organisasjon, i form av interne strukturer, søknader, rapportering, kompetanseheving og intern/ekstern kommunikasjon.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Det er nok ingen «typisk» dag hos meg. Dagene mine er svært varierte, og det kan på en og samme dag være å skrive et innspill til HOD, samtale med en mor i LAR, internt møte om eksempelvis nettside, lese meg opp på noen forskningsartikler om seksuell helse, for så å delta i en arbeidsgruppe på eksempelvis kommunalt nivå.
— Så kan det neste dag være å klatre i klatreløype med familietilbudet vårt, eller være på en fagkonferanse.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Jeg tok vel strengt tatt ikke et aktivt valg, men det startet med ett engasjement basert på egenerfaring, som resulterte i en organisasjon. Jeg gikk fra uføretrygdet småbarnsmor til daglig leder og styreleder, - til i dag å jobbe som organisasjonens «potet». Har vært her siden 2007.
Så spørsmålet jeg stadig vekk stiller meg, er om jeg skal bli.. Det er en livsstil og et personlig engasjement som ligger bak. Til nå lander jeg hver gang på at jeg ønsker å bli, og alle tanker om skolebenken og nye utfordringer viker. Jeg opplever at det er en jobb som jeg aktivt må kjenne at jeg vil være i, for den er til tider ganske altoppslukende.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
— Jeg har nok lært å bli mere tålmodig. At det er så utrolig mye mer å lære, og at vi må samarbeide og bruke hverandre og løfte i flokk.
Jeg har lært, og lærer utrolig mye av alle de fine menneskene jeg møter på min vei. Jeg er heldig som får samhandle med så mange ulike mennesker. Det har nok gjort meg litt mere ydmyk enn da jeg startet litt sånn rebelsk med knyttet neve og hånden i været.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— Det er veldig mange ting, så det er vanskelig å trekke frem. Men stikkordsmessig så kan jeg vel si, et større og mer helhetlig fokus på familieperspektivet i rus og psykisk helse, tilskuddsordninger som gjør det mer forutsigbart, bedre samarbeid, en skikkelig rusreform uten straff, og at kommunene fikk brukermedvirkningskoordinatorer i likhet med frivillighetskoordinator-funksjonen.