-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Lars Lian, faglig leder, Stiftelsen Fossumkollektivet
— Det viktigste i jobben min er å til enhver tid sikre at vårt behandlingstilbud holder faglig mål, og at vi leverer tjenester med høy faglig kvalitet. Det innebærer å balansere alt det vi vet vi er gode på, med utviklingen på feltet og med nye/endrede krav fra våre oppdragsgivere.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Det første som slår meg er at den er svært variert og består av en god miks av møter, telefoner og e-postutveksling. Jeg har alltid en plan for dagen, men den blir aldri helt slik som planlagt. Det trives jeg godt med så lenge planen likevel blir fulgt, og de planlagte oppgavene gjennomført – selv om ofte både kvelder og helger må tas i bruk.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Jeg vokste selv opp i et ungdomsmiljø med til dels store rusproblemer, så det vekket tidlig mitt engasjement for dette «fenomenet». Jeg har derfor jobbet med rusproblematikk siden tidlig 80-tall. Jeg utdannet meg til barnevernspedagog i 89 – betydelig inspirert av min eldre sosionomsøster, som også jobbet i rusfeltet den gang.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
— At det alltid er håp – selv når alt ser håpløst ut. Og så har jeg lært meg å være våken og lydhør overfor de jeg jobber med – om hvordan de selv opplever sin situasjon, og hva de selv mener de trenger hjelp til. Der var jeg ikke så god som nyutdannet barnevernspedagog, da jeg i langt større grad enn i dag trodde jeg satt på en slags gjengs fasit for god og riktig hjelp.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— Akkurat nå er jeg veldig opptatt av våre barnevernsplasserte, som kommer til oss med stadig mer alvorlig og kompleks problematikk. De trenger hjelp med mye mer enn hva vi har mulighet til å tilby dem alene. Men systemene og rammene som skal sørge for dette er ikke gode nok, dessverre. Jeg er imidlertid også opptatt av å ikke bare peke utover og oppover. Vi må også være i endrings- og forbedringsmodus hele tiden.
