-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Lisbeth Skibenes, sosionom, avdelingsleder for MO-Ung i Stavanger
— Det viktigste i jobben min er å kunne bidra til tjenesteutvikling som gjør livet bedre for ungdom, unge voksne og deres familier. Det er også viktig med dedikerte, engasjerte og fremoverlente medarbeidere. Jeg blir stolt over mine ansatte som nettopp er «disse beskrivelsene». Jeg blir stadig imponert over hva de får til!
MO-Ung i Stavanger er kommunens mottak – og oppfølgingssenter for unge.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Det finnes nok ikke en «typisk» arbeidsdag. Det er vel også det som gjør jobben og ansvaret som leder krevende og spennende. Det liker jeg. Hjerne og kropp beveger seg mellom alle oppgaver som må til for at «maskineriet» skal fungere og være i utvikling.
En typisk arbeidsdag blir alle oppgavene som knyttes til drift av til lavterskel, oppfølgingstjeneste og døgnavdeling med bemanning på 30 personer: HMS, personal, tjenesteutvikling, samarbeid og samhandling. Og drøftinger, samtaler, veivalg og beslutninger om problemstillinger som er innenfor etikk, fag og juss.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Fagfeltet og målgruppen engasjerer meg og inspirerer meg. Det å få mulighet til å «bevege meg» mellom nivåer av enkeltindivider og samfunnsperspektiv, være med å påvirke og finne nye mulighetsrom for forandring i feltet gir meg energi og lyst til være med til både å «stå i jobben» og ta nye initiativ. Det å få mulighet til å tilby hjelp som vi ser skaper en «relasjonell gjenforening» og «bonding» i familier, at skuldrene senkes og skammen fjernes. At vi ser at oppfølgingen virker og har en verdi.
Jeg får være en del av - og vitne til de unge og pårørende sine endringsreiser, mange fremtidshåp og de små, men magiske øyeblikk.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
— Jeg har lært hvor viktig det er å tenke helhet og ikke stykkevis og delt. Helhet rundt menneske, helhet i system. Og jeg har lært å se nødvendigheten av strategisk jobbing inn i det uforutsigbare. Implementere, korrigere, prøve ut og gjøre mer av det som fungerer.
At man må være både tålmodig og modig. Og litt slik som Herbjørg Wassmo er sitert: «Noen ganger koster det mer å være feig enn å hoppe uti og se hva som skjer».
Det finnes flere muligheter for endring enn motsatt. Må aldri må gi opp!
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— Alltid noe som kan bli gjort bedre og annerledes. Fra smått til stort; fra interne rutiner til faglig utvikling. Kommunal behandling som begrep og innhold bør gis oppmerksomhet. Ønsker mulighet til å utvikle tilbud innen familieoppfølging, psykomotorisk behandling, fysisk aktivitet, kunst og musikk som en del av oppfølging og behandling.
Flere og aktuelle aktører bør sette oss ned for å se på «floker» mellom behandlingstilbud som gjelder rus og psykisk helse, og ikke minst hva som kan være «løsningen» her. Stor jobb, men viktig.
Og mye mer😊
