-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Magna Ådna, teamleder for Nyttig Arbeid, Velferdsetaten Oslo kommune
— Det viktigste i jobben min er anledningen til å bidra i forhold enkeltpersoners rusproblemer og opplevelse av utenforskap, både direkte og på systemnivå.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Siden stillingen min er delt mellom arbeid som erfaringskonsulent i PRIOslo (Prosjekt I Velferdsetaten i Oslo kommune), og som teamleder i Nyttig Arbeid, kan den variere veldig mye. På formiddagen kan jeg sitte i en arbeidsgruppe som utvikler boliger for rusavhengige med spesielle behov, og på ettermiddagen besøke et aktivitetshus og holde innlegg om Fyll Dagene. Begge deler er like spennende, og jeg føler meg svært privilegert!
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Jeg har selv kjent på store utfordringer og kan lett identifisere meg med målgruppa for arbeidet jeg utfører. Å kunne bruke noen av disse erfaringen til noe positivt for personer med rusutfordringer, gir mening og motivasjon på flere ulike nivåer. Særlig å synliggjøre hvilke enorme ressurser som finnes i denne delen av befolkningen, er kanskje det aller vesentligste!
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
— For meg personlig har jeg lært at jeg – og sikkert utrolig mange andre i min situasjon – kan få til utrolig mye mer enn jeg har drømt om. Det gjelder bare å få trygge og riktige rammer om arbeidsplassen. I så måte har jobben, først i Kirkens Bymisjon – og siden i Nyttig Arbeid - vært en fantastisk utviklingsmulighet.
Ellers har jeg lært at det finnes utrolig mange flinke og virkelig dedikerte mennesker innen rusfeltet. Og heldigvis er forståelsen av årsakene bak avhengighet, takket være mange av disse menneskene, mye større i dag. Her vil jeg særlig framheve de viktige stemmene til brukerorganisasjonene.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— Byråkratiet i Oslo kommune kunne gjerne vært smidigere når det gjelder f.eks. etablering av boliger for innbyggere med særlige behov.
Jeg skulle gjerne hatt enda flere anledninger til å framheve budskapet om grundig planlegging av framtida for personer i rusbehandling. Etter endt behandling er det alt for ofte tilfeldighetene som rår. Jeg pleier å si at dette er som å investere uten å sikre avkastingen. Dette mener jeg er problematisk i både etisk og økonomisk forstand. Det etiske gjelder enkeltmenneske som sviktes, det økonomiske angår misbruk av samfunnets midler.
