Michael Juhani Lindholm, generalsekretær, Ivareta – Pårørende berørt av rus

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

 — Dagene er svært forskjellige og består av samtaler og møter med medlemmer, pårørende, kolleger på jobb og på feltet. En viktig del av mitt oppdrag er å delta på vegne av organisasjonen i ulike råd, utvalg og samarbeidsfora. 

 Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

 — Det er engasjerende å jobbe med pårørende i en medlemsorganisasjon, hvor man på den ene siden har kontakt med medlemmer, og på den andre siden kan formidle erfaring og kunnskap inn i utviklingen av politikk og tjenestetilbud. Jeg er utdannet sosiolog, og trives godt med en god blanding av å jobbe med folk og fag, det var nok også motivasjonen tilbake i tid, for å jobbe med det jeg gjør i dag. 

 Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

 — Det er å møte folk der de er. Det er mye engasjement og mye kunnskap på feltet, samtidig som ting tar tid, på flere nivå. Jeg tror det hjelper med en bevissthet rundt at man skynder seg langsomt. Selv om det i seg selv kan være en balansekunst i møter med sterke historier og ulike skjebner.

 Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?

 — Vi må bli enda flinkere til å knytte tjenestene og de frivillige organisasjonene sammen. Kanskje med et spesielt fokus på sårbare overganger mellom utskrivning og livet i kommunen. Potensialet her er stort, og jeg tenker mange brukere og deres pårørende og kunne hatt god nytte av det. For å få til nettopp dette, så kreves det at man legger til rette for det med gode rammer og økonomisk forutsigbarhet for de frivillige organisasjonene. I tillegg til dette vil jeg mene at ROP-pasienter, og deres pårørende fortjener et bedre tilbud enn det mange opplever i dag.