-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Signe Haukvik Haugen, prosjektleder for Framtidens boliger i Frelsesarmeens rusomsorg
— Det viktigste i jobben min er å kjempe for at mennesker med rus – og psykiske helseutfordringer skal få et trygt hjem de kan trives i, ofte med behov for tilrettelagt oppfølging, og et liv som inneholder mer enn bare å bo.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Den er veldig variert heldigvis, så jeg har kontor både i Oslo og Asker, samt litt reising rundt omkring i Norge. I mitt arbeid handler det først og fremst om å møte mennesker fra ulike deler av rusfeltet, med et boligsosialt fokus, som jobber i ulike kommuner og er ansatte som er tett på. Dette er noe vi gjør fortløpende, for å holde tempen på hvor skoen trykker.
Det er samtidig prosjektets jobb å gjøre om all informasjon som ruller opp om til gode forslag om boligkonsepter, som i praksis skal gi best mulige boforhold for enkeltindividet og være samfunnsbesparende. I denne fasen av prosjektarbeidet blir det en del kontorjobbing, samtidig som vi forsøker å kjøre enkelte test-piloter for å sikre at vi får innhentet kunnskap gjennom reell brukermedvirkning. Vi må vite at det nytter og at våre tiltak treffer de vi skal serve.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Engasjementet mitt for rusomsorg har utspring i en gård på Akkerhaugen i Telemark. Der «vokse jeg opp» sammen med sesongarbeidere som arbeidet på gården, hvor flere hadde utfordringer med blant annet rus. Mamma og pappa lagde lunsj hvor både barn, arbeidere og familie spiste sammen, og her lærte jeg mye om hvor viktig det er å inkludere alle, at alle har verdi selv om vi er ulike og at vi trenger alle som ønsker å bidra med det de har. Bevisstheten rundt hvor viktig dette er har jeg tatt med meg, og det tror jeg er noe av nøkkelen for å lykkes i vårt samfunnsoppdrag i dag på rusfeltet.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
— Folk er folk uansett! Vi mennesker er ganske like i grunn, og har stort sett behov for å bli sett, hørt og respektert for dem vi er. Og når/hvis det ikke skjer, så kan vi bli dårlige versjoner av oss selv, og det kan skje hvem som helst når som helst.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— Jeg skulle ønske at vi kunne sprenge grenser og rammer for samarbeid rundt de boligsosiale utfordringene vi har i dag i vårt samfunn, slik at de som faktisk trenger hjelp, får det. Veien er SÅ lang!
Det er jo et paradoks at vi i en av verdens rikeste land med en velfungerende velferdsstat, har et økende antall bostedsløse! Det trenger ikke være slik, så vi har i praksis et system som spenner bein på de som trenger det som mest.
