-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
– De må ha glemt denne kommunen, sier rusavhengige Silje Helene Sagmo om Tromsø. En kartlegging viser at Tromsøs rusavhengige har fått dårligere levekår i de årene regjeringen har gitt kommunen penger til økt innsats for gruppen. - Jeg sliter med å forstå at kommunen har kuttet så mye til de svakeste, sier Alf Krogseth, redaktør i byens gatemagasin Virkelig.
– Opptrappingsplanen for rusfeltet? Det har jeg aldri hørt om. De må ha glemt denne kommunen, ler Silje Helene Sagmo (40), som har vært i rusmiljøet siden hun var 14.
– Alt vi hører om er innsparing, innsparing, innsparing, legger hun til.
Regjeringen har hatt som mål å trappe opp det kommunale tilbudet til rusavhengige i perioden 2016-2020. (Les her forrige artikkel i serien). Tromsø har tvert imot kuttet i et allerede stramt budsjett for rus og psykisk helse. Kommunen skulle i løpet av fjoråret kutte 19 millioner kroner til rus og psykisk helse – mer enn det totale beløpet de hadde fått i opptrappingsmidler.
– Vi kan ikke effektivisere mer uten å bryte loven, og det er ikke aktuelt. Mitt mandat er å drifte forsvarlig, og nå er vi faretruende nær uforsvarlig drift, sa enhetsleder for psykisk helse og rus Øivind Pedersen til Rus & Samfunn da han sto midt i den vanskelige kuttprosessen på slutten av fjoråret.
Har fått det verre
Den årlige undersøkelsen Brukerplan, som kartlegger rusavhengiges levekår, viser at brukerne i Tromsø har fått verre boligsituasjon, psykisk helse, fysisk helse, dårligere sosial fungering og økt rusmiddelbruk i årene med opptrappingsplanen. I den siste undersøkelsen, fra 2018, hadde nær 65 prosent av de kartlagte brukerne svært omfattende levekårsproblemer på flere områder samtidig. Dette er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet.
Kommunen har i flere år hatt stram økonomi, og enhet for psykisk helse og rus fikk budsjettkutt både i 2018 og 2019, i likhet med resten av helse- og omsorgsseksjonen.
– I 2019 gikk dette virkelig ut over brukerne. Vi reduserte tilbudet til brukerne med totalt 700 timer første halvår i fjor. Da ble de sykere, og vi klarte ikke å håndtere dem. Vi mener at kuttene var en medvirkende årsak til at flere av brukerne tok selvmord i fjor sommer, sier Pedersen.
Seksjonsleder for velferd, arbeid og inkludering Kirsti Moslett Thunberg opplyser at det ble laget en rapport som oppfølging av bekymringsmeldingen om selvmordene. Ifølge rapporten var det vanskelig å peke på en eller flere felles årsaker for selvmordene. Den trakk frem flere problemer som kan ha hatt betydning, blant annet en vanskelig boligsituasjon og press på økonomi og tid.
– Det er igangsatt et arbeid med en plan for selvmordsforebygging. Denne vil ta opp en del av disse problemstillingene, kommenterer Thunberg.
På kommunens nettsider uttalte fungerende kommunedirektør Mari Enoksen Hult i en sak om årsregnskapet for 2019:
– Situasjonen er kritisk, og regnskapet viser med all tydelighet at planlagte innsparingstiltak nå må få effekt, slik at vi kan levere gode tjenester innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet.
Rus & Samfunn samarbeider med Kommunal Rapport om å undersøke effektene av regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet.
Prosjektet har mottatt støtte fra Fritt Ord, og vi har samarbeidet med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitet i Bergen.
Du kan lese en serie artikler på nettstedet Rus & Samfunn og i Kommunal Rapport
Artiklene som til nå er publisert, finner du samlet her
Drev på kanten av loven
Enheten varslet fylkesmannen om selvmordene, og etter anmodning har de sendt fylkesmannen over 7000 sider med dokumentasjon og journalutskrifter knyttet til selvmordene.
– Vi har drevet på kanten av loven, og har gått inn for å synliggjøre hvor gale budsjettene var, forteller Pedersen.
Blant annet gikk åtte ledere innenfor enheten i oktober ut i avisa Nordlys med en advarsel om at kuttene kunne føre til ansatte som ikke orker mer, og brukere som ble voldelige. De fortalte at de slet med å betale ut lønn og at de ikke hadde råd til å spandere kaffe på beboerne under samlinger.
En revisjonsrapport slo nylig fast at det var i strid med kommuneloven å vedta et budsjett som var så langt under de reelle kostnadene.
Enhet for psykisk helse og rus klarte ikke å nå budsjettmålet for 2019. For 2020 har de fått økte rammer, mens det budsjetteres med nedskjæringer på alle andre områder i kommunen.
– Tromsø kommune bruker mindre penger på rus og psykiatri enn snittet av kommuner vi blir sammenlignet med, så det er ikke hensiktsmessig å skjære ned mer, sier leder for hovedutvalget for helse og velferd Gunhild Johansen (SV). SV styrer Tromsø sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne.
Selv med økte rammer legges det opp til at enhet for psykisk helse og rus skal bruke mindre penger i år enn i fjor. Enhetsleder Øivind Pedersen tror ikke at han klarer å holde budsjettet i år heller. Han er i gang med nyansettelser etter at det i fjor var ansettelsesstopp.
– Jeg bruker de midlene jeg må for å ta vare på de ansatte. Vi har mange farlige brukere, og i fjor var de ansatte oftere alene på jobb. Vi opplevde at ansatte ble skadet og langtidssykemeldt, forteller han.
Får flere og sykere brukere
Som andre kommuner opplever Tromsø at de får ansvar for flere og sykere brukere, etter praksisen med tidligere utskrivning fra avrusning og behandling på psykiatrisk sykehus.
– Noen er veldig syke når de skrives ut, og kommunen er ikke rustet til å gi alle et godt tilbud. Noen ganger har vi ikke ledige boliger å tilby, andre ganger nekter de å ta imot hjelp fra kommunen. Dette blir tikkende bomber som får gå løs i gatene. Slik er det i mange byer. I Tromsø har vi hatt flere knivstikkinger som resultat, sier Pedersen.
Knallhardt miljø
– Hvem som helst kan avruses, men det er det som skjer etterpå som er avgjørende, poengterer Alf Krogseth. Han er redaktør i gatemagasinet Virkelig i Tromsø og møter mange av byens rusavhengige. De kommer innom Virkeligs lokaler for å hente blader de kan selge, for å få seg litt mat eller for å sove på sofaen. Ifølge Krogseth flyter tromsøgatene over av reseptbelagte legemidler som det kan være farlig å kombinere med alkohol.
– Folk har vært ganske gærne den siste tida. Vi får også stadig yngre folk inn dørene, og de forteller om et knallhardt miljø, sier han.
Han mener at det spesielt er de svakeste brukerne, som sliter med både rus og psykisk helse, som trenger bedre ettervern.
– Nå samler kommunen folk med store problemer i ghettoer. Det skaper bare større problemer. Jeg sliter med å forstå at kommunen har kuttet så mye til de svakeste, som har vært nedprioritert i mange tiår allerede, sier han.
Gunhild Johansen (SV) sier seg enig i at dagens boligtilbud til rusavhengige ikke fungerer som det skal.
– Fordi vi har for få boliger må vi noen ganger plassere de som er i aktiv rus på samme sted som de som er på vei ut av rusen. Derfor er vår øverste prioritet nå å bygge flere boliger, sier hun.
Sårbare for boligkrise
Dårlig boligsituasjon var den eneste fellesnevneren blant selvmordene i fjor sommer. Ingen av brukerne som tok selvmord hadde boliger som var tilrettelagt for deres behov.
– Sårbare personer må gjennom flytteprosesser og blir feilplassert. To av selvmordene skjedde på en avdeling som hadde opptil 45 prosent vikarbruk fordi de ikke fikk lov til å lyse ut nye stillinger da folk sluttet. Dette er brukere som er helt avhengige av stabilitet, gode relasjoner og folk som kjenner dem, sier fag- og kvalitetskoordinator Mats Berntsen ved enhet for psykisk helse og rus.
Det var han som varslet om det høye antallet selvmord, og han var med å skrive rapporten om mulige årsaker. Fylkesmannen åpnet tilsyn basert på varselet.
– Vi skal vurdere om kommunen følger helselovgivningen og om de som tok selvmord fikk et forsvarlig tjenestetilbud. Vi har satt høy prioritet på denne saken. Det er alvorlig når folk dør, sier assisterende helse- og sosialdirektør Snorre Manskow Sollid hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark.
– Jeg er aldri uthvilt
Et typisk problem er at pasienter med psykiske lidelser blir plassert sammen med folk som ruser seg. Økt tilgang til narkotika kan gjøre tilstanden langt verre for de som har psykoser og andre alvorlige psykiske lidelser, poengterer tverrfaglig spesialist Anita Borgestad som jobber i Mellomveien 100, der Silje Helene Sagmo bor. Beboerne ble hasteflyttet dit da bolighuset Grønnegata 103 brant i mai i fjor. En av beboerne er tiltalt for mordbrann.
I Grønnegata hadde Sagmo en egen leilighet. I Mellomveien må hun klare seg med et rom. – Jeg sover på stua og kjøkkenet og gangen i ett. Det er klart at det tar på helsa. Jeg er aldri uthvilt og orker ikke være med på noe. Hele livet mitt dreier seg om det rommet, sier hun.
Etter at det i tillegg kom et midlertidig overnattingstilbud for bostedsløse i etasjen over, har det vært mer aktiv rusing og mye uro på huset, forteller Anita Borgestad. Hun sier også at vold, trusler mot de ansatte og mistanke om narkotikasalg gjør at personalet tilkaller politiet hyppigere enn før.
Får bare bolig for tre måneder
Enhetsleder Øivind Pedersen forklarer at kommunen i mange år bare har klart å finne midlertidige løsninger for rusavhengige som trenger bolig.
– Tromsø har 150 personer uten bolig. Mange av disse er barnefamilier. De trenger varige boliger, men får bare bolig i tre måneder om gangen. Noen har bodd slik i ti år. De har livet i en plastpose og må stadig flytte. Det er uverdig, sier han.
Sosialtjenesteloven § 4-5 pålegger kommunen, ved sosialtjenesten, å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv, samt å medvirke til å skaffe mer permanente boliger til vanskeligstilte. «Opphold i midlertidig bolig skal ikke strekke seg over lang tid, og bør kun benyttes inntil det er mulig å finne en mer permanent løsning,» står det i helsedirektoratets veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Lover snarlig bedring
– Boligmangelen er noe vi har påpekt for politikerne i 20 år, men det har skjedd veldig lite, sier Pedersen.
Leder for helse- og velferdsutvalget Gunhild Johansen (SV) lover at det nå skal satses.
– Det er politisk enighet om at kommunen skal anskaffe mange flere mer egnede boliger for denne gruppen, noe administrasjonen lenge har meldt inn behov for. Vi har for eksempel 50 kommunale leiligheter som står tomme fordi de trenger oppussing, samtidig som vi leier dyre private boliger, på campingplasser og hospits. Sånn vil vi ikke ha det. Arbeidet er allerede startet opp, og vi håper at folk kan begynne å flytte inn i nyoppussede kommunale oliger allerede dette halvåret, sier hun.
Rusavhengige Silje Helene Sagmo mener at boligtilbudet i kommunen er trasig, men at hun kan klare å trives selv på et lite kott. Hun er mer bekymret for de som bare har midlertidig bolig.
– Når du bor på et superlite kott og bare kikker i en hvit vegg, hvordan skal du da klare å slappe av og ta vare på deg selv når du trenger å stable ting på beina igjen?
DETTE ER OPPTRAPPINGSPLANEN