— Åh, herregud, så godt det hadde vært å komme til et sted som var trygt 

Som ansatt ved Thereses Hus i Oslo siden 2018, et tilbud til kvinner i i rusmiljøet, har Maria Therese Haug jobbet mye med tilbud til voldsutsatte kvinner. Og mange ganger har spørsmålet dukket opp: Finnes det noe slikt tilbud for menn?

— Svaret var alltid nei. Og jeg tenkte mer og mer på hvorfor det var så lite snakk om og så lite tilbud til menn som er utsatt for vold i rusmiljøet, sier Haug.

Og hun nøyde seg ikke med å tenke. Maria Therese Haug satte rett og slett i gang med en master for å undersøke mer "om stoda".

Før sommeren kunne Haug levere oppgaven "Voldsutsatte menn i rusmiljøet" med undertittel "Hvordan blir menn i rusmiljøet utsatt for vold, og hvordan ser hjelpetilbudet ut?" inn til Oslo Met. Og det står enda mer på forsiden av masteroppgaven hennes. Et sitat fra en av intervjuobjektene hennes, Magnus:

Åh, herregud, så godt det hadde vært å komme til et sted som var trygt 

Det viste seg fort at det ikke var bare, bare å få aktuelle menn i tale. Og det illustrerer noe av hovedpoenget i Haugs masteroppgave:

— Vold er så normalisert i rusmiljøet at man får ikke høre om det vi andre ser på som vold. Da jeg etter hvert fikk noen til å fortelle, var det bare den ekstremt brutale volden de fortalte om. Men det kunne komme frem tilfeller av grov vold som et sidepoeng i andre historier de fortalte, sier Haug. Men det er ikke bare i rusmiljøet vold blir normalisert.

"Det er bare slik det er"

Haug viser til at fagfolk på rusfeltet også er preget av å tenke at vold er normalt i rusmiljøet.

— De spør ikke eksplisitt om vold. Dette hindrer jo at det kommer frem, og at de som er utsatt for vold kan få hjelp. Det er ikke snakk om vond vilje blant fagfolk, men mer at tema blir for stort. At man tenker om vold at "det er bare sånn det er".

En annen faktor Haug undersøker nærmere i sin oppgave er at det kan være risikofylt i rusmiljøet å fortelle at man er utsatt for vold; at man trenger hjelp.

— Å vise seg sårbar kan være farlig; da blir man enda mer utsatt. Alt kan bli valuta i en byttehandel: trenger man beskyttelse i miljøet, får en annen stor makt over deg. De kontinuerlige økonomiske transaksjonene i rusmiljøet er en sentral årsak til volden.

Hvordan definerer vi "nær relasjon"?

I tillegg til å intervjue voldsutsatte menn i rusmiljøet og fagfolk innen rusfeltet, har Haug går gjennom gjeldende lover og faglige og politiske føringer.

— Begrepet "vold i nær relasjon" har en lang tradisjon. Men slik det i stor grad defineres i dag, som "nær familie du bor sammen med", fungerer det som en stopper for å gi hjelp til mange voldsutsatte. I rusmiljøet er ikke begrepet relevant for mange. Man kan si at mange har en "gatefamilie" og har boforhold hvor venner og bekjente er "nær relasjon", sier Haug. Hun forteller at Thereses Hus ikke bruker begrepet "i nær relasjon".

— Som voldsutsatt kan man få direkte inntak på Thereses Hus uten å ha være innom NAV/legevakt, men da må man ha beskyttelsesbehov, men det trenger ikke være «nær relasjon», altså uavhengig relasjon. De som ikke er voldsutsatte får plass hos oss gjennom NAV/Legevakt. Det er logisk at de ulike krisesentrene rundt i landet bruker begrepet "vold i nær relasjon" som terskel for å "slippe inn", fordi de ikke har kapasitet til å ta i mot alle voldsutsatte. Men det understreker bare at det er behov for egne tilbud til voldsutsatte menn i rusmiljøet.

Akutt hjelp, ikke del av rusbehandling

Haug peker også på at voldsutsattes rettigheter er nedfelt i en rekke lover. Det sentrale er at man har rett til hjelp om man er i behov av akutt hjelp, beskyttelse eller bearbeidelse, uavhengig av årsaken til volden.

— Disse rettighetene gjelder ikke i stor grad for voldsutsatte menn i rusmiljøet. Det er en tradisjon for å tenke at man skal få hjelp til å bearbeide det man har vært utsatt for som en del av et behandlingsforløp. I dette ligger det underliggende at man skal til behandling for å bli rusfri, om man skal få hjelp som voldsutsatt, sier Haug. 

Hun stiller spørsmålet: — Når det overordnede målet er å bli rusfri, bidrar det til normalisering av vold? Og videre:

Har ikke voldsutsatte menn i rusmiljøet samme behov for veiledning og beskyttelse som andre voldsutsatte?

Haug understreker at det ikke har vært en del av hennes masteroppgave å gå konkret inn på hvilke type hjelpetilbud som bør gis. 

— Men det er behov for et lavterskel akutttilbud for voldsutsatte, som er adskilt fra et mål om at vedkommende skal i rusbehandling.

I dag består hele tilbudet av til sammen tre plasser, ved krisesenteret i hhv Bergen og Molde, mens det ikke er noen tilbud i Oslo. I følge Haug er det også ulike praksis mellom de to krisesentrene på holdning til rusbruk og hvordan "nær relasjon" defineres som kriterium for å få hjelp.

— Jeg håper jo å bidra til å sette behovet for hjelpetilbud på agendaen. Det viktigste er å begynne å snakke om det, og at fagfolk begynner å spørre menn i rusmiljøet om de er utsatt for vold. Så kan utformingen av tilbudet utvikles over tid, sier Maria Therese Haug.