Bedre mattilbud gir resultater

Et av mange tiltak i byrådets russtrategi er å styrke innsatsen for bedre ernæring. Siden 2019 har Velferdsetaten i kommunen fått 2,8 millioner i året for å gi folk som bor på kommunens akutt- og korttidsinstitusjoner et bedre ernæringstilbud.

For å vurdere den videre satsingen på forbedret ernæring har byrådet nå fått overlevert et kunnskapsgrunnlag med informasjon om ernæringssituasjonen for personer med rusproblemer i Oslo, og forslag til tiltak som kan forbedre den. En arbeidsgruppe ledet av Turi Traaen ved KORUS Oslo har utarbeidet en rapport. Rapporten skal danne grunnlag for en sak til bystyret i løpet av høsten 2022. Da vil man ta stilling til forslagene i rapporten. (Se forslag til tiltak nederst i artikkelen)

Gruppen har fått gjennomført en spørreundersøkelse, undersøkt erfaringerne fra flere bosteder i Oslo, snakket med brukere og fagfolk og innhentet kunnskap og aktuell forskning.

Personer med rusproblemer har dårligere ernæringsstatus enn personer uten rusproblemer. Injiserende rusbrukere generelt sett har dårlig ernæringsstatus. Personer med rusproblemer opplever ofte det vi kaller matusikkerhet (at man ikke har mulighet til et stabilt inntak av sunn mat og ikke vet om man kommer til å skaffe seg nok mat).

Bedre mattilbud - mindre aggresjon

I rapporten vises det til flere erfaringer med lavere aggresjonsnivå og færre overdoser når man forbedrer mattilbudet. De skriver:

"Fredensborg Bosenter meldte at det var roligere på huset med mindre bråk og hærverk og færre overdoser om natten i perioden de hadde økt mattilbud (Myhre, 2019). Dalsbergstien Hus rapporterte om lavere aggresjonsnivå på huset under samme prosjektperiode. (Henriksen, 2019). I arbeidsgruppa kommer det også fram at flere brukere ruser seg tyngre når de ikke får i seg nok mat."

— Langsiktig arbeid

— Å bedre ernæringen blant personer med store rusutfordringer er ikke noe man kan ordne raskt. Det krever et langsiktig arbeid både blant brukere og blant ansatte i rusfeltet. Jeg håper derfor at tiltakene som arbeigsruppen har foreslått, blir en del av et langsiktig arbeid, sier Turi Traaen, spesialkonsulent ved KORUS Oslo, som er en del av Velferdsetaten i Oslo kommune.

Traaen understreker at personer med rusutfordringer er en svært sammensatt gruppe, og at de generelt ikke trenger andre ernæringsråd enn andre. Midlene som gis for å bedre mattilbudet og forslagene i rapporten er særlig myntet på personer som har så store rusproblemer at det har stor innvirkning på deres ernæring.

Bedre og mer mat på Dalsbergstiens hus

Ett av stedene som virkelig har prioritert å forbedre mattilbudet, er Dalsbergstiens hus  i Oslo. I forrige måned var byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen, der for å få et innblikk i hva de har gjort. Etter besøket sa Hansen:

— Det har vært et nyttig besøk. Dalsbergstiens hus har blitt styrket fra tidligere av å bestå av frokost, matpakker og et varmmåltid nå-og da, til frokost alle dager og matpakker tilgjengelig utenom måltidene. I tillegg tilbys varm mat fire dager i uken, pluss litt ekstra i høytider og ved spesielle anledninger.

Må nå de hjemmeboende også

I arbeidet med rapporten har arbeidsgruppa også vært opptatt av situsjonen for hjemmeboende.

— Det har kommet frem i vårt arbeid at det er mange personer som bor hjemme som har store utfordringer med å få i seg nok og næringsrik mat. Selv om de klarer seg i egen bolig, er de avhengig av å oppsøke et møtested eller lignenede tilbud for å få i seg et måltid. Det er derfor viktig at vi klarer å nå de hjemmeboende og ikke bare de som bor på institusjonere, sier Turi Traaen.

Bedre ernæring forebygger overdoser

Å bedre ernæringen blant personer med rusproblemer bidrar også til å redusere risiko for overdose. Nasjonal overdosestrategi fra Helsedirektoratet peker på ernæring som et viktig overdoseforebyggende tiltak. Dårlig ernæringstilstand i form av feil- og underernæring og dårlig somatisk helse gir svekket allmenntilstand. Svekket allmenntilstand antas å være en av risikofaktorene for overdose.

Helsedirektoratet poengterer viktigheten av at helse- og ernæringssituasjonen til personer med rusproblemer blir kartlagt, og at det bør gis råd og hjelp til å bedre ernæringstilstanden. Ernæring vil derfor bli tatt inn i den reviderte utgaven av Oslostandard for overdoseforebyggende arbeid i bydelene, som vil foreligge i løpet av 2022.

Arbeidsgruppa har foreslått følgende tiltak

Bydelene:

• Ernæring må ses på som naturlig del av forebygging og behandling av psykisk og somatisk helse og inkorporeres i brukers tiltaksplan. Ernæringsarbeid bør dokumenteres på passende sted i brukers journal.
• Det bør lages en rutine for å kartlegge ernæringsstatus (vektutvikling og matinntak) til målgruppen. Da vil vi få data om hvordan det står til og vil vite om tiltakene som iverksettes virker.
• Personer med rusproblemer som bor i egen bolig bør få tilbud om kompetanseøkning på ernæring fra bydelenes egne klinisk ernæringsfysiologer (se egen tabell for bydeler som har egen klinisk ernæringsfysiolog). Slik kompetanseøkning kan inkludere ernæringskurs, trening i å handle på butikken, eller annen oppfølging, etter hva personen ønsker og trenger.

• Alle bydeler som ikke allerede har gjort det, bør ansette en klinisk ernæringsfysiolog for å spre kompetansen til de ulike enhetene innen psykisk helse og rus.
• Ansatte som gir tjenester i hjemmet bør gjøre seg kjent med hva som eventuelt hindrer brukerne fra å lage og få i seg næringsrik kost. Dette inkluderer å undersøke hva brukerne har av matlagningsutstyr og om de har kunnskap til å bruke dem, eller om det er andre hindre.
• Midler må øremerkes til ernæring slik at de kommer målgruppen personer med rusproblemer til gode.

Velferdsetaten:

• Alle beboere ved Velferdsetatens institusjoner bør få en kartleggingssamtale om ernæring som bl.a. kan inneholde punkter som vektutvikling, matinntak, utfordringer knyttet til matvarevalg og matlaging. Kartleggingen bør føre til tilpassede ernæringstiltak som regelmessig blir evaluert slik at man vet om ernæringsstatusen og helsa til bruker blir forbedret.
• Velferdsetatens årlige brukerundersøkelse bør inkluderer spørsmål om ernæring.
• Det ansattes en klinisk ernæringsfysiolog hos Velferdsetaten. Den kliniske ernæringsfysiologen vil bidra til kompetanseøkning om ernæring og støtte til de ansatte på institusjonene. Det vil gjøre det mulig å sikre at hver institusjon har nødvendig kompetanse for å bedre beboernes ernæringsstatus, samt ha individuelle samtaler med brukere med særskilte behov.
• Velferdsetaten og klinisk ernæringsfysiolog vil kunne støtte og samhandle med bydelene og bidra til kompetanseoverføring til bydelene.
• Klinisk ernæringsfysiolog lager ukemenyer i samarbeid med institusjonene. Dette vil bidra til å sikre en variert kosthold for beboerne samtidig som arbeidet til ansatte blir mer forutsigbart.
• Det bør være én ernæringsansvarlig på hver institusjon styrt av Velferdsetaten De ernæringsansvarlige bør samarbeide og danne et nettverk sammen med klinisk ernæringsfysiolog.
• Beboere på Mestrings- og rehabiliteringsinstitusjonene bør ha ernæring som en del av sin brukerplan under oppholdet. Beboere ved slike type institusjoner skal ut i egen bolig, og kompetanse på matlaging og ernæring er nødvendig for å klare å bo for seg selv. Der det er mulig, anbefaler vi at beboerne har tilgang til et kjøkken hvor de kan lage egen mat. Vi anbefaler at kunnskap om ernæring inkluderer matlaging, matinnkjøp og hygiene.