-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
– Under korona-pandemien, da grensene ble stengt, var Albania et paradis. Nesten all cannabisen ble værende her og prisene var lave til tross for at de var av høyeste kvalitet, sier Anita. Albania er verdens syvende største produsent av cannabis og Europas viktigste inngangsport for heroin og kokain.
Albanias ambisjon om å bli med i EU har gitt næring til krigen mot narkotika. I juli i fjor startet EU-tilslutningsforhandlingene med «Europas Colombia».
30 år gamle Anita ruller en sigarett på en kafé i Albanias hovedstad, Tirana. Det er tobakk som er innelukket i papiret, men i lukkede miljøer er det vanligvis cannabis.
– Under korona-pandemien, da grensene ble stengt, var Albania et paradis. Nesten all cannabisen ble værende her og prisene var lave til tross for at de var av høyeste kvalitet. Den var frisk, grønn og klissete, sier Anita.
Ifølge FN-byrået UNOCD er Albania verdens syvende største produsent av cannabis.
– Selv om du ikke kjenner de «riktige personene», er det lett å kjøpe hasj her. I Tirana vet alle hvor langarene er, sier Anita.
I løpet av de syv årene Anita har røykt hasj regelmessig, har det kun vært vanskelig å finne stoffet ved noen få anledninger.
– Det har vært i forbindelse med at politiet har slått til i grupper som kontrollerer produksjonen eller når det har vært konflikter mellom hasjgjengene, sier Anita.
Fra 1946 til 1991 var Albania et kommunistisk diktatur. Dens fall ble fulgt av sosial uro og lovløshet. Dyrking av cannabis akselererte da spesielt i Sør-Albania. Cannabisen nådde resten av Europa via landegrensen til Hellas eller over havet til Italia. Et stykke inn på 00-tallet var Albania ledende i Europa for åpen cannabisdyrking. Anita vokste opp på den albanske landsbygda. Flere i landsbyen hennes jobbet på en cannabisfarm. Hun hevder de fikk polititransport til og fra «jobben».
– Alle visste hva som foregikk, men ingen brydde seg eller syntes det var rart, sier Anita.
Colombia i Europa
Albania søkte om EU-medlemskap i 2009. Den gang var landet kjent som «Europas Colombia» og var også blitt en av Europas viktigste inngangsporter for heroin fra Afghanistan og for kokain fra Sør-Amerika. Innenlandske kriminelle grupper, med internasjonale grener, holdt strengene. Situasjonen var neppe til fordel for Albania i forhandlingene om EU-medlemskap.
Da Saimir Tahiri ble innenriksminister i 2013, ble det derfor startet en krig mot cannabis. Ved hjelp av italienske rekognoseringsflyvninger ble plantasjer i det sørlige Albania lokalisert og ødelagt. I 2014 fikk Albania status som EU-kandidatland.
– Da Saimir Tahiri var innenriksminister (2013 – 2017), ble langerne færre og prisene steg. Noen hadde fått monopol på cannabismarkedet, sier Anita.
Hvem denne «noen» var står skrevet i stjernene, men i september 2019 ble Saimir Tahiri dømt til fem års fengsel for involvering i narkotikahandel. Ødeleggelsen av cannabisplantasjer i det sørlige Albania førte ikke til reduksjon i produksjonen. I stedet begynte man å dyrke cannabis over hele landet. Manglende evne til å overvinne dette var en grunn til at Albania ikke fikk starte EU-tiltredelsesforhandlinger i 2016. Siden den gang har landet styrket samarbeidet med internasjonale rettshåndhevelsesbyråer.
I 2017 ble det vedtatt en treårig handlingsplan for å bekjempe dyrking og smugling av cannabis. Lovene ser tøffe ut på papiret. Å dyrke, handle eller eie cannabis kan føre til 5 til 10 års fengsel, men Anita er ikke spesielt bekymret. Hun ser på seg selv som verken kriminell eller umoralsk.
– Fordi jeg bor i et land hvor mafiaen har avdelinger langt inn i regjeringen. Mafiaen er en del av samfunnsstrukturen. Den er mest aktiv i byggesektoren der den hvitvasker pengene sine, hevder hun.
Innendørs avlinger
Italias enhet for finansiell informasjon, UIF, anslår at fra 2017 til 2020 ble 1,6 milliarder euro hvitvasket i den albanske byggesektoren. På et hemmelig sted møter jeg en internasjonal narkotikapolitikoordinator som har jobbet på Vest-Balkan i flere år, fremfor alt i Albania. Koordinatoren, som må være anonym, velger sine albanske partnere med omhu.
– Det albanske politiet er veldig korrupt, men ikke så åpenlyst som før. Det er blitt mer forsiktig, men hele systemet er gjennomkorrupt, sier han.
Antall åpne cannabisfarmer har gått ned siden 2017.
– Men i økende grad dyrkes cannabis innendørs i stedet. Kvaliteten er høyere og man får fire høstinger per år i stedet for to ute, sier koordinatoren.
Det har også blitt mer vanlig at cannabisfrø blir smuglet fra Albania til resten av Europa hvor grener av den albanske mafiaen dyrker dem innendørs i industriell skala.
– Dette har blitt et stort problem i Storbritannia fremfor alt. Det er mange konflikter mellom albanske gjenger om kontroll over cannabismarkedet, sier koordinatoren.
Ifølge European Center for Drugs Overvåking , siden 2017 har den albanske mafiaen blitt stadig sterkere når det gjelder import og distribusjon av kokain fra Sør-Amerika.
– Tidligere holdt den italienske mafiaen i trådene. Den albanske mafiaen var underordnet, men den har jobbet seg oppover, sier koordinatoren.
Det startet med at albanere slo seg ned i Sør-Amerika hvor de dannet nettverk med lokale kokainprodusenter og karteller.
– Nå styrer albanerne all logistikken til smuglingen til Europa, sier han.
Korrupsjon
Nettverkene har celler i hele Europa. De organiserer alt fra omlasting av kokainen til distribusjon. Koordinatoren forteller at sikkerheten i smuglernes favoritthavner i Nederland og Belgia er styrket. Dette har ført til flere aksjoner og redusert smugling dit.
– Men vi mistenker at smuglerne har begynt å bruke andre havner, for eksempel i Montenegro, sier koordinatoren.
Også i albanske havner har kokain i økende grad blitt beslaglagt, spesielt etter at sterkt krypterte meldingstjenester, som Encrochat og Sky ECC, ble knekt av internasjonalt politi. Koordinatoren understreker imidlertid at det er vanskelig å vinne krigen mot den albanske narkotikamafiaen.
– Det er alt for mange interesser involvert, sier han.
I 2021 ble Albania rangert som nummer 110 på Transparency Internationals liste over verdens 180 mest korrupte land.
– Albanske politikere er vanligvis involvert i korrupsjon før valget. De går rundt og deler ut «flyers» med euroskilt på. Så de kjøper stemmer. Det er ofte finansiert av kriminelle grupper, sier koordinatoren.
Til gjengjeld lukker politikerne øynene for gruppenes virksomhet og deres «bedrifter» vinner anbud på for eksempel vei- og anleggsprosjekter. De politiske skandalene avløser hverandre.
– Selv om politikerne blir tatt med fingrene i syltetøyglasset, klarer de seg som regel. De som skal idømme straffen er selv en del av systemet
Legalisering
I 2019 ble SPAK (Special Anti-Corruption Structure) grunnlagt som et uavhengig juridisk organ som etterforsker korrupsjon og organisert kriminalitet på de høyeste nivåene i myndighetene og samfunnet. Gjennomgang av dommere og påtalemyndigheter har ført til 554 avsluttede rettssaker. Rundt 64 prosent av de reviderte har måttet forlate stillingene sine. I juli 2022 startet endelig Albania tiltredelsesforhandlinger til EU. EU stiller tøffe krav til landet for å få bukt med korrupsjon, hvitvasking av penger og annen kriminell virksomhet.
– Det blir stadig vanskeligere for korrupte herskere og kriminelle grupper i Albania, men det blir ingen store endringer så lenge vi lever, sier koordinatoren.
Det internasjonale samarbeidet mot narkotikamafiaen har imidlertid ført til flere vellykkede operasjoner. Koordinatoren eksemplifiserer den EUROPOL-koordinerte operasjonen «Goldfinger», som i 2019 førte til avsløringen av en albansk gjeng som hadde smuglet ni tonn kokain til Danmark. Derfra hadde den blitt distribuert til andre nordiske land.
– 15 personer ble pågrepet i Danmark. Deres eiendom og penger i Albania ble konfiskert. Vi kan sette kriminelle i fengsel hvis vi samarbeider med albanske myndigheter på riktig måte, sier koordinatoren.
I juli 2022 presenterte regjeringen i Albania et forslag om å legalisere produksjon og salg av cannabis til medisinsk bruk.
– Men spørsmålet er hvordan de skal klare å kontrollere slik at det kun dyrkes og selges til medisinske formål, spør koordinatoren.
Vi kommer tilbake til Anita for å høre hva hun synes om forslaget.
– Blir det lovlig for medisinske formål må selvfølgelig en lege skrive ut cannabisbehandling, men helsevesenet er korrupt så det blir lett å få falske legeerklæringer, avslutter Anita.