-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
".......vil flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika fra justissektoren til helsetjenesten." Nei, dette er ikke sitat fra regjeringens rusreform, men fra Arbeiderpartiets utkast til nytt partiprogram. Skal partiet skrote sitt eget programutkast på landsmøtet i helga for å stoppe regjeringens rusreform?
Aldri har så mange vært så opptatt av russpørsmål som denne siste uken før Arbeiderpartiet samles til digitalt landsmøte i helgen:
Erna Solberg ber, Venstre-lederen ber enda mer, mens regjeringspartneren deres Kr.F, sitter stille i båten og håper inderlig at Arbeiderpartiet skal si nei til deres egen regjerings forslag til rusreform.
Og Jonas Gahr Støres to potensielle nærmeste i en ny regjering, Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og SVs Audun Lysbakken roper høyt fra hver sin planet: "Høl i huet" kaller Vedum reformen. "Si ja til reformen", sier SV-lederen.
Det høres også ut som to forskjellige planeter når man den ene dagen hører Bergen Arbeiderpartis rungende ja til avkriminalisering og den neste Trøndelag-bastionens like rungende nei. Saken virker så vanskelig for partiet, at det nå åpnes for at de vil utsette behandlingen av rusreformen, skriver VG. Det vil i så tilfelle bety å utsette den til et nytt storting med nye flertall etter valget. Det har fått flere til å mene: "Det er nå eller aldri for rusreformen." (Her kan du lese hva fire sentrale personer innen rusfeltet mener.)
Ledet selv programarbeidet
Arbeidet med utkast til nytt partiprogram for perioden 2021- 2025 har partileder Jonas Gahr Støre selv ledet, i en bredt sammensatt gruppe på 18 personer.
Her er i sin helhet hva utkastet sier om rusreform:
"Arbeiderpartiet har gått i front for å gi pasientrettigheter til personer med rusproblemer og fremmet en politikk som møter disse personene på en kunnskapsbasert og differensiert måte. Arbeiderpartiet ønsker en omlegging av de helse- og strafferettslige sidene av dagens ruspolitikk, der personer med rusproblemer skal møtes med hjelp fremfor straff. Arbeiderpartiet vil flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika fra justissektoren til helsetjenesten.
Narkotika skal fortsatt være forbudt, og politiet skal fortsatt avdekke og beslaglegge illegale rusmidler som før. Alternative reaksjoner til straff for bruk av narkotika kan for eksempel være forpliktende helse- og sosialfaglige oppfølgingssamtaler. Endringer i de strafferettslige reaksjonene for egen bruk av narkotika må følges av en styrket satsing på rusbehandling, som skal gjøre det lettere å hjelpe mennesker ut av rus."
Slaget står akkurat nå i redaksjonskomiteen på landsmøtet, som skal forsøke å snekre sammen de endelige formuleringene i partiprogrammet.
Forhandlinger eller utsettelse?
I tillegg skal landsmøtet komme med en uttalelse om regjeringens rusreform, som binder partiets storingsrepresentanter når helse- og omsorgskomiteen skal jobbe seg frem til en innstilling 27. mai.
De sentrale stridspunktene i Arbeiderpartiet ser ut til å være:
* Kan man avvikle straff for besittelse og bruk av illegale stoffer "kun" for rusavhgengige? Er det juridisk og praktisk mulig med et slikt skille? Hvis partiet ønsker de juridiske spørsmålene videre utredet, betyr det at Arbeiderpartiet går inn for en utsettelse av hele rusreformen til neste storingsperiode.
* Er det å ha en reaksjonsform som straff et helt nødvendig virkemiddel for å hindre flere unge i å utvikle rusproblemer?
* Er regjeringens reform, som er et forslag til lovendring, dårlig politisk håndverk fordi den ikke også styrker det forebyggende arbeidet og rusbehandlingen?
* Må en helt nødvendig del av en rusreform være å styrke kommunenes ressurser til å jobbe med forebygging og med å gi rusavhegngige bedre oppfølging?
De to siste punktene kan gi Arbeiderpartiet et veldig godt utgangspunkt for forhandlinger med regjeringspartiene om premisser for å støtte reformen. Men slik det ser ut nå, er de interne uenighetene om avkriminalisering, selve kjernen i rusreformen, så stor at det hindrer muligheten for forhandlinger om andre spørsmål knyttet til reformen.