Sykehuset Innlandet melder pass - hvem overtar fjernbehandling for spilleavhengige?

I disse dager skal Helsedirektoratet lyse ut midler til å drifte tilbudet "Fjernbehandling for spilleavhengige" for neste periode. Helt siden oppstarten i 2007 har Sykehuset Innlandet driftet tilbudet, ved å søke på de årlige utlysningene. Men nå har sykehuset varslet direktoratet at de ikke kommer til å søke.

— Fjernbasert behandling for spilleavhengige er et flott lavterskeltiltak som trengs som ett av flere tilbud i samfunnet. Men vi har kommet frem til at det ligger utenfor vår kjernevirksomhet som sykehus, og vi gikk derfor i tidlig dialog med Helsedirektoratet og varslet at vi ikke kommer til å søke. Ved å si fra tidlig om dette ønsker vi å bidra til at andre interessenter melder seg, sier Anton Åhrén. Han er assisterende divisjonsdirektør for Psykisk helsevern ved Sykehuset Innlandet.

— Har ikke dere et ansvar for å sikre at dette er et langsiktig tiltak som videreføres, slik det er beskrevet i nasjonal handlingsplan mot spilleproblemer?

— Det ansvaret ligger hos Helsedirektoratet. Vi skal strekke oss langt for at tilbudet videreføres. I vår dialog med direktoratet har vi sagt at vi selvsagt skal bidra til en god overlappingsperiode og overføring av kunnskap til den neste aktøren som skal drifte tilbudet. Vi er også fleksible hvis det blir slik at vi må drifte tilbudet en periode før neste driver er klar til å starte, sier Åhrén.

— Hva om ingen andre melder seg for å drive tilbudet om fjernbasert behandling?   

— Igjen må jeg si at Helsedirektoratet har ansvar for å sikre at tilbudet om fjernbasert behandling videreføres. Men jeg vil understreke at ikke noe er endelig besluttet hos oss. Vår innstilling er at vi ikke skal drifte dette, men om det ikke melder seg noen interesserte, får det bli en en del av det endelige beslutningsgrunnlaget vårt, sier Åhrén. 

— Har dere vurdert om det blir noen negative konsekvenser for fagmiljøet rundt spilleavhengighet som har etablert over de 15 årene med drift?   

— Det er to ansatte som drifter den fjernbaserte behandlingen, og de er fast ansatte hos oss. Hva de eventuelt kommer til å jobbe med, er for tidlig å si så lenge ikke noe er endelig besluttet. Men Sykehuset Innlandet skal jo ikke slutte å ta i mot pasienter som blir henvist til oss for behandling av spillavhengighet, så vi trenger slik kompetanse, sier Anton Åhrén.

Personlig oppfølging og åpent portal

Fjernbasert behandling er en kombinasjon av ukentlige telefonsamtaler og at pasientene kan bruke en åpen nettportal hele døgnet. Hjelpen har vært lett tilgjengelig ved at man selv går inn og registrerer seg på spillbehandling.no og blir så kontaktet av behandler få dager etterpå. 

Les mer her om hvordan fjernbasert behandling fungerer.

Tiltaket drives fra Sanderud, ett av to psykiatriske sykehus i Sykehuset Innlandet. I tillegg har også Sanderud driftet telefon- og chattetjenesten Hjelpelinjen for spillavhengighet (hjelpelinjen.no) siden oppstarten i 2003, på oppdrag fra Lotteritilsynet. Også denne tjenesten har Sykehuset Innlandet nå meldt fra om at de ikke vil fortsette å drifte.

— Veldig, veldig synd

Henrik Nordal er avdelingsdirektør i Lotteritilsynet med ansvar for pengespill. Han har pr i dag ikke noe klart svar på hva som nå skjer etter at Sykehuset Innlandet ikke ønsker å drive Hjelpelinjen videre.

Å drive en slik tjeneste som Hjelpelinjen er et spesielt felt, og det er Sykehuset Innlandet som har den beste kompetansen

— Vi synes det er veldig, veldig synd. Hjelpelinjen er et utrolig viktig lavterskeltilbud som flere og flere har benyttet seg av. Siden Sykehuset Innlandet har drevet tilbudet helt siden 2003 har de bygget opp en solid kompetanse. Å drive en slik tjeneste som Hjelpelinjen er et spesielt felt, og det er Sykehuset Innlandet som har den beste kompetansen. sier Nordal.

Han sier at det mest naturlige nå er å lyse ut et anbud på den videre driften av Hjelpelinjen, og han understreker at Sykehuset Innlandet har forsikret at de opprettholder kvaliteten på tilbudet ut perdioen, dvs ut dette året. Nordal viser også til at det i regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer står at Hjelpelinjen skal videreføres og viderutvikles.

— Fjernbasert behandling har blitt en suksess

KORUS Øst har en nasjonal funksjon som kompetansesenter for spillavhengighet og problematisk spillatferd. Øystein Bjørke Olsen er nestleder i KORUS Øst og har jobbet med spillavhengighet i snart 20 år. Det var han som søkte om de første midlene til å etablere fjernbasert behandling i 2007 etter å ha vært med på oppstarten av Hjelpelinjen. 

— Hovedtanken var å gjøre behandling for spillavhengighet lettere tilgjengelig uavhengig av hvor i Norge man bor og uten å måtte henvises fra lege.Tiltaket må kunne sies å ha blitt en suksess, sier Bjørke Olsen.

Selv om brukerne ikke trenger henvisning fra lege, får de et ordinært behandlingsforløp. Bjørke Olsen understreker at opplegget er en terapeutisk, strukturert behandling.

Fjernbasert behandling - eget tiltak i nasjonal handlingsplan

For et drøyt år siden kom en ny nasjonal handlingsplan mot spilleproblemer for perioden 2022 - 2025. Der står tilbudet om fjernbasert behandling oppført som et eget tiltak: 

"Videreføre fjernbasert behandling for spilleavhengige. Lavterskeltilbudet «Fjernbasert behandling for spilleavhengige» skal videreføres. For å unngå forverring av tilstand og raskest mulig få hjelp til sin avhengighet, skal tiltaket også inkludere informasjon om hvor en kan få hjelp i ventetiden. Det skal vurderes hvorvidt tilbudet bør utvides til å inkludere dataspillproblematikk. Arbeidet med å finne andre finansieringsmåter for tiltaket videreføres."

Øystein Bjørke Olsen ved KORUS Øst mener føringene i den nasjonale handlingsplanen er så tydelige, at noen må ta ansvaret for å drive tiltaket videre fra neste periode.

— For oss i KORUS Øst og for fagmiljøet som er utviklet her i Hamar, er det synd at vi vil miste nærheten til behandlingstjenesten. Men jeg håper jo at det kommer på plass et godt alternativ for dem som har behov for behandlingen, sier Bjørke Olsen.