-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Monica med hjertet i hånden

— Man kan gjerne være fysisk rusfri, men det er først når man har bygget opp et liv rundt seg igjen, at man også kan bli psykisk rusfri. Monica Vederhus (33) er tidligere rusavhengig. Hun er mor til to barn i fosterhjem, og forlovet med Sebastian som har valgt rusfriheten sammen med henne. — Først må man finne ut hvorfor man ruser seg, hva man mangler i livet sitt som rusen dekker opp for. Og det klarer man ikke alene.

Monica er brennende engasjert i å hjelpe andre i samme situasjon. På bloggen https://monicavederhus.blogg.no/ , som har ligget på topplisten siden starten, deler hun fra livet sitt. Helt uten filter. Monica er også leder for Måløy etterverngruppe og jobber aktiv for å endre holdninger til rus.

Hvis du beveger så mye som en fot, vil du bli lam for livet

Det er den 18. desember 2019. Monica Vederhus lager seg en cocktail av piller og alkohol, før hun går ned til sin mor i etasjen under. Men allerede etter et par trappetrinn snubler Monica og faller håndløst ned hele trappen.

 På sykehuset konstaterer man at hun har ett komprimert brudd på ryggen. Bare aktivitet vil gjøre det bedre. Hun blir sendt hjem i taxi, med beskjed om å bevege seg så mye hun klarer.

Nesten hjemme får hun en telefon. Det er sykehuset. De har oppdaget at det er noe alvorlig galt med blodet hennes. Hun må tilbake til sykehuset med en gang. Denne gang blir hun hentet med ambulanse.

De vondeste og jævligste døgnene i mitt liv

Utpå dagen får Monica en ny beskjed fra sykehuslegen: Hvis hun beveger så mye som en fot, vill hun bli lam for livet. Den alvorlige blodsykdommen som prøvene har vist, gjør at hun heller ikke kan opereres. Da vil hun blø i hjel. Hun blir derfor liggende med store smerter.

– Det var de vondeste og jævligste døgnene i mitt liv, sier Monica. Men i det øyeblikket legen kom løpende og sa jeg måtte ligge helt stille, da skjedde det noe med meg. Noe bra. Selv om jeg ikke skjønte det akkurat da.

– Jeg følte et raseri jeg aldri før har kjent. Hele jeg var sinne. Og det var rettet mot meg selv og rusen. Og det raseriet tar jeg med meg videre. Jeg bruker det hver eneste dag i tilfriskningen min.

Legen sa også at hun ville dø av blodsykdommen, dersom hun fortsatte å drikke.

Nå har Monica fått fire cellegiftkurer. Og en med steroider.

– Jeg er friskmeldt enn så lenge, sier hun. Men med denne sykdommen vet man aldri.

 Fryktelig stolt av moren min

Da Monica Vederhus (33) var barn bodde hun sammen med moren sin. Faren var sjømann. Han var borte mesteparten av året. Da han var hjemme, drakk han tett. Familien flyttet flere ganger enn Monica kan telle. Alltid til små leide leiligheter. Og for å ha penger til mat på bordet, var Monicas mor nødt til å jobbe døgnet rundt.

–  Jeg er fryktelig stolt av moren min. Hun har stått støtt igjennom alt som gjelder både pappa og meg. Selv når hun jobber hele døgnet, svikter hun aldri. Hun er mitt forbilde, sier Monica.

Hun mener det er på tide at moren hennes får nyte alderdommen i ro og mak, og at andre tar vare på henne istedenfor motsatt.

Lærte tidlig å holde munn

Monica var en aktiv unge. Hun turnet og drev med alle idretter som fantes. Og hun elsket å klatre i trær. Det ga henne en følelse av frihet. Det trengtes, for på skolen ble hun utsatt for mobbing.

– Jeg ble utestengt, mobbet, slått til jeg brakk ribbein, og dyttet på isen. Det gikk faktisk så langt at jeg prøvde å snike med meg en kniv på skolen, for å forsvare meg. Dessverre fant mamma den, sier Monica.

–  Men det var den psykiske mobbingen som var verst. Det er den som fortsatt sitter i meg og gjør meg usikker på min egen verdi. Selv i en alder av 33 år.

Monica lærte også tidlig å holde munn. Både om det som skjedde hjemme, og om det som skjedde på skolen.

– Jeg lærte at man ikke kan stole på noen. Det er et tungt ansvar å bære for et barn.

Barndomsparadiset

Men alt var ikke svart.  De lyseste minnene har hun fra somrene hos bestemor på landet på Vederhus.

– Det var mitt barndoms paradis. Det var alltid en glede å bli hentet og kjørt dit. Der var det stille og rolig og trygt, og jeg visste hva jeg hadde å forholde meg til.

På Vederhus kunne hun leke sammen med dyrene på låven. Eller tilbringe lange sommerdager i solen sammen med de andre. Og få være med når de tok "slåtten" på gården.

– Jeg fikk en ro i hjertet, det var som å komme hjem, sier hun. Og slik føler jeg det fortsatt.

En farlig vei

– Da jeg var barn trodde jeg at noe var galt med meg. At jeg ikke var verdt noe, siden pappa var som han var. Nå skjønner hun at faren ikke valgte henne bort. At det var rusen som styrte.

Hun var fast bestemt på aldri å bli som faren. Men da hun første gang selv fikk smake alkohol, glemte hun alt.

– Plutselig følte jeg meg bra nok. Og det er klart, slike følelser ønsker man seg mer av, sier hun.

Det skulle vise seg å være en farlig vei. Og den ble farligere da hun etter hvert ble sammen med en som hadde rusproblemer. Han introduserte henne for narkotika.

– Jeg ante ikke at jeg var hektet, før jeg satt og laget til striper når han var på sjøen, sier Monica. Jeg trodde, helt alvorlig, at det var han som var den narkomane. Det var lite kunnskap om andre rusmidler enn alkohol der jeg vokste opp.

I 2009 var Monica innlagt på Tronvik like utenfor Førde for avrusning av narkotika. Men enda skulle det gå 10 år med drikking før vendepunktet kom da hun brakk ryggen.

— Man kan gjerne være fysisk rusfri, men det er først når man har bygget opp et liv rundt seg igjen, at man også kan bli psykisk rusfri. Det handler om alle rutiner, alt man gjør i det nye livet, og alle man velger å ha rundt seg. Og først må man finne ut hvorfor man ruser seg, hva man mangler i livet sitt som rusen dekker opp for. Og det klarer man ikke alene.

Monica forteller at hun har mange støttespillere. Hun har hatt Eystein Udberg, fylkessekretær i Rusettervernet Sogn og Fjordane, i ryggen hele veien. Både som støtte og god venn. Hun har en psykolog som jobber med traumene hennes. Og gruppen som hun støtter seg til hver onsdag.

– Og ikke minst alle menneskene som nå har kommet inn i livet mitt. Jeg er plutselig rik på mennesker, sier Monica.

Hvis det er håp for meg, er det håp for alle

– Jeg har vært rusmisbruker i atten år. Nå, ett år og fem måneder etter ruskutt, er det like naturlig for meg ikke å drikke, som det en gang var å drikke. Og hvis det er håp for meg som var så langt nede man kan komme, så er det håp for alle, sier Monica. Det er ALDRI for seint å snu livet. Og det er så vanvittig verdt det når du merker at du er på vei til ett bedre sted!

– Men jeg har måttet ta et oppgjør med meg selv, og funnet ut at mine tanker var skadelige for meg, sier hun. Hvordan jeg oppførte meg, snakket og reflekterte. Hvordan jeg levde dagliglivet, hvem jeg hadde rundt meg. Leiligheten, økonomien, barna mine, foreldrene mine, familien min.

Alt i livet har Monica måttet gå gjennom, sortere og gjenoppbygge. Det har ført til at hun har gått ifra å være fullstendig lukket, til å bli på grensen for åpen om livet.

– Å bli åpen som menneske har vært min måte å bryte ned alt som har skjedd. Og bære fortiden med stolthet og ikke med skam.

Blogger uten filter

Men Monica er ikke en dame som gjør ting halvveis. Da hun først åpnet seg, bestemte hun seg like godt for å gå "all in"! Hun skrev et blogginnlegg der hun fortalte historien om hvordan hun brakk ryggen.

Da hun var ferdig med innlegget følte hun på en enorm lettelse. Nå visste alle det, nå hadde hun tømt seg for første gang i sitt liv. Bagasjen hennes ble med ett lettere å bære.

På bloggen https://monicavederhus.blogg.no/ deler hun nå fra livet sitt. 

– Det høres helt vilt ut! At jeg skulle bli blogger! Men bloggen betyr alt for meg, hver eneste dag. Den er min bestevenn, mitt talerør og min terapi. Menneskene jeg møter gjennom bloggen har blitt mine ekte venner, og jeg får så mye igjen for det jeg deler. Kanskje vil jeg senere angre på åpenheten, men jeg har verre ting å angre på. Jeg ønsker å leve her og nå, sier hun.

 Leder etterverngruppe

– Eystein ble med på et møte med meg og ruskuratoren min, forteller Monica. Han spurte meg om jeg kunne tenke meg å lede en etterverngruppe. Jeg var fersk som rusfri og hadde ingen plan på hvordan jeg skulle klare dette. Men han ga meg ansvar fra første stund.

– Gruppen er den viktigste delen av min rusfrihet. Det var med gruppen det startet, og det er dem jeg søker til, både i motgang og medgang. De er både likemenn som vet hva jeg snakker om, og nære venner. Her føler jeg meg trygg og kan dele ting som jeg aldri deler med andre. Hver eneste onsdag trenger jeg disse to timene til refleksjon og planlegging for livet videre. Så uten gruppen, ingen meg, konstaterer Monica.

 Monica om det beste med livet som rusfri:

— Det beste med livet som rusfri er nok det å våkne edru hver eneste dag og ikke være fyllesjuk. At jeg kan planlegge en uke fremover, og vite at jeg faktisk er tilregnelig og klarer å holde avtaler. Kontrollen er min, og jeg sitter i førersetet i mitt eget liv. Jeg slipper å våkne med dårlig samvittighet. Og sovner med et lett hjerte.

 Monica om det vanskeligste med livet som rusfri: 

– Det vanskeligste er faktisk å stå i situasjoner der du før ville flyktet i rusen. Livet blir ikke på magisk vis bra, bare man kutter rusen. Man har mange ting å "rydde opp" i, og man må bryte seg selv fullstendig ned før man kan bygge seg opp igjen. Og etter hvert blir det heldigvis lengre mellom disse store krisene.

 

Kan bestemme over angsten

Monica forteller at hun har hatt angst siden hun var fem år. Sosial angst, panikkangstanfall og generell angst for alt som er mulig. Hun har gått på mange piller for å bli kvitt angsten. Men den ville ikke slippe taket før hun sluttet med rusen.

– Nå er jeg pillefri og angstfri ved å konfrontere alt jeg er redd for. Jeg vet den er der, men jeg lar den ikke bestemme over fremtiden.

– Angst vil aldri gå helt bort, den kan komme tilbake når man minst venter den. Jeg tok meg selv i å få angst på butikken her en dag da det var mange mennesker. Men poenget er at det er jeg som har kontrollen, det er jeg som kan bestemme over angsten nå når jeg er kvitt rusen.

 

 

Les mer om følgende emner: