-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
– Jeg har ikke sluttet å drikke alkohol, men jeg har skrudd av alkohol-autopiloten i sosiale situasjoner, sier Stian Fjerdingen, rådgiver ved Akan kompetansesenter. - Jeg drikker når jeg har lyst og ikke fordi jeg må. Hvor forskjellige ville våre liv være hvis vi sluttet å drikke på autopilot? Det har forfatter Ruby Warrington prøvd å finne ut av i boken Sober Curious.
Da Rus og Samfunn møter Stian Fjerdingen i en vårgrønn park midt i Oslo, forteller han at han har blitt mer nysgjerrig på alternativene til alkohol.
–Stadig flere serveringssteder serverer spennende alkoholfrie drinker, sier han. Da jeg for eksempel forleden ba om en alkoholfri drink på et utested på Youngstorvet ble jeg for eksempel første gang servert alkoholfri sprit.
– Har du smakt det? Spør han. Det var virkelig befriende å stå med en drink i hånda som ikke lyste opp som en neonfarget og jomfruelig Sex on the beach fra barnemenyen på en hvilken som helst strandbar på Gran Canaria. Som hadde en historie knyttet til seg. ”Det så godt ut, hva er det for noe spennende?” spurte folk.
Forutsetter gode alternativer
– Og det er viktig, sier rådgiveren. God drikke handler om mer enn smakssansene.
– På restauranten eller i middagsselskapet har gjerne drikkevarene en egen historie. Vinen du drikker forteller gjerne om en reise fra en solfylt druelund på den franske landsbygda. Ølen du får servert er laget på et mikrobryggeri midt i den norske nasjonalromantiske fjellheimen.
Bartenderen som serverte ham hans første alkoholfrie sprit kunne fortelle om en gård på den engelske landsbygda og en destilleringsprosses som fikk frem smaken av rosmarin, mynte og håndplukkede erter.
– Jeg vil beholde min frihet til å velge hva jeg skal drikke, alkohol eller ikke, men det forutsetter gode alternativer! Fjerdingen etterlyser alternativer som frister, skaper engasjement og gode sosiale opplevelser. Da velger kanskje flere å skru av autopiloten sier rådgiveren.
Det sosiale + alkohol =sant?
– Et av de prosjektene som jeg jobber med i Akan retter seg mot unge i arbeidslivet, og i den prosessen dukket dette begrepet Sober Curious plutselig opp, forteller Fjerdingen.
– Det var et innstikksmagasin i en svensk avis, legger han til og smiler. Magasinet tok for seg trenden at yngre nå drikker mindre alkohol. Og når jeg leste den saken så kjente jeg meg veldig igjen. Sober Curious passet godt med hvordan jeg så på meg selv.
Fjerdingen forteller at han aldri har gjenkjent seg selv i et begrep som avholds, det beskriver ikke den han er og heller ikke den han har vært. For det er ikke spørsmålet om å drikke eller ikke, han er mest opptatt av. Det er det sosiale han er opptatt av.
– Det er det jeg synes er hyggelig. Men så gjorde jeg meg noen tanker om at det sosiale + alkohol =sant i en del sammenhenger, forteller han.
Han mener det kan ligge en forventning om å drikke alkohol i mange av de sosiale settingene i for eksempel arbeidslivet. Det kan være julebord, det kan være lønningspils eller jobbreiser.
– Og dette ønsker vi å se nærmere på. Møtet mellom den eldre garde i dagens arbeidsliv og den unge generasjonen, som kanskje har en annen holdning til alkohol. Og hvordan de unge kan være med å forme virksomhetens kultur? Der kan Akan bidra, sier rådgiveren. Hvis det er det ting man lurer på så er det bare å kontakte oss så skal vi gjøre det vi kan. Det kan også gjøres anonymt. Gå inn på kontaktsiden her.
Drikking på autopilot
Kvinnen bak begrepet Sober Curious er forfatteren Ruby Warrington.
– Ville livet være bedre uten alkohol? spør hun, i boken sin med samme navn..
–Vi trener, vi drikker grønn juice. Vi pleier oss selv. Og likevel drikker vi. På slutten på en lang arbeidsdag, i starten av en helg, eller i en vanskelig samfunnssituasjon, Ett glass vin blir til to, til en flaske. Hvor forskjellige ville våre liv være hvis vi sluttet å drikke på autopilot?
Harrington forteller på nettsiden til boken at hun tidligere drakk alkohol tre eller fire netter i uken. Hun la merke til at hun alltid følte seg urven, lite produktiv og engstelig neste dag. Dette fikk henne til å prøve et par kvelder uten å drikke. Resultatet var, ikke uventet, positivt.
– Det fikk meg til å lure på hvorfor sprit hadde hatt en så stor rolle i mitt liv, skriver Warrington.
Og det er akkurat det å være Sober Curious handler om: Å stille spørsmål ved impuls eller forventning om å drikke, kan hjelpe deg å innse hvorfor du drikker, slik at du ikke går på autopilot
NOLO på bar
Ifølge Anne Maurseth, som driver baren Andre til høyre i Oslo, er det nå flere og flere som får et mer reflektert forhold til alkohol. Hun foretrekker å kalle trenden for NOLO. Det står for No og Low, altså ingen eller lav alkoholkonsum.
– Uansett hva man kaller det for, det å drikke med måte er en voksende trend, sier hun til Rus og Samfunn. Noen har til og med valgt ikke å drikke alkohol i det hele tatt.
Etter å ha vært 10 år i bar-bransjen, med Oslo som base – men også ha reist mye rundt i Europa, ser hun en holdningsendring. Et økende antall erfarne bartendere og eiere av ulike etablissementer har blitt «voksne», og fått et liv med barn og ekteskap. Noe som har endret måten de ser på alkohol på. Også konsumenter på bar, både eldre og yngre, ser ut til å ta andre valg enn tidligere. Publikum vil ha høyere kvalitet, og de er villige til å betale for det. Dette resulterer direkte i et lavere inntak av alkohol.
– Vi lever i en verden med større fokus på helse og livsvalg, og et lavere alkoholinntak er en del av dette, kommenterer Mauseth. Hun tror det er viktig ikke å fokusere på «avholdenhet», men på bedre kvalitet og økt forståelse for det.
Avholdenhet fremdeles tabu
– Avholdenhet er fremdeles tabu, sier hun. Og det er ikke det denne trenden dreier seg om. Men om at mange ønsker å få et alkoholfritt eller lav-alkohol alternativ. Et som er voksent. Maurseth forteller at de på baren Andre Til Høyre tar Nolo-trenden videre med seg i menyene de skaper.
Hun ser det er mange som ønsker denne trenden velkommen. Både desom jobber på bar, og menneskene rundt folk som kanskje tar «en for mye».
– Det er fint å se at drikkekulturen i Norge nå også kan omfavne gravide, sjåfører og andre som ikke ønsker å drikke alkoholholdig, sier Maurseth. At det er det sosiale og ikke alkoholen som står i sentrum. Det er de færreste som har vondt av å ta en liten alkoholfri pause i løpet av kvelden sier hun med et smil. Og legger til: man skal undervurdere effekten av et glass vann eller to i løpet av festen.
Alkoholfritt øker på polet
Det Maurseth forteller bekreftes av salgstallene fra Vinmonopolet. De viser at nordmenn i økende grad kjøper alkoholfritt.
I 2017 økte det totale salget av alkofritt med 12,2 prosent, mens det økte ytterligere med 12,7 prosent i 2018..
I Storbritannia faller alkoholforbruket kraftig. Tyve prosent av alle voksne drikker ikke alkohol i det hele tatt, og i London er det en tredjedel av unge under 25 år som ikke drikker.
Suksess for sprit uten alkohol
I 2015 oppfant britiske Ben Branson den første destillerte spriten uten alkohol. Han brukte urter som han selv hadde dyrket. Først lagde han 1000 flasker og solgte dem ut på tre dager. Han lagde nye 1000 flasker og de solgte ut på tre timer. De neste 1000 flaskene solgte ut på 30 minutter.
Nå brukes produktene fra Seedlip på over 300 michelinstjerne-restauranter og barer over hele verden, også i Norge.
I vårt naboland Sverige har utviklingen av alkoholfrie alternativer kommet langt. Skånska Spritfabriken, som vanligvis produserer sprit, har også lansert en ferdigblandet, alkoholfri gin og tonic på flaske.
Fredrik Beskow som tidligere jobbet som produktutvikler for Absolut Vodka og Pernod Ricard, har også laget en serie med alkoholfrie viner som heter Beskows Vy. De skal gi den samme munnfølelsen og smaksopplevelsen som vin med alkohol.