-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
De siste fem årene har Trondheim kommune fått 46,9 millioner kroner ekstra i statlige midler for å trappe opp innsatsen på rusfeltet. Men kommunen har prioritert andre sektorer.
Midlene fra opptrappingsplanen til kommunene blir gitt som frie midler og ikke øremerkede tilskudd. Kommunene kan da fritt bruke ruspengene på helt andre områder enn det som er intensjonen fra regjeringens side. Det har Trondheim gjort.
Allerede i det første året av opptrappingsplanen, i 2016, gikk kun en femtedel av de statlige midlene til rusfeltet. Av de vel 21 millioner kronene Trondheim kommune fikk ekstra for å bruke på henholdsvis rusfeltet (14.3 millioner) og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten (7 millioner), ble kun 4,3 millioner kroner brukt til disse to sektorene tilsammen. Kommunen mente at behovet var større innen bo- og aktivitetstilbud for utviklingshemmede og helse og omsorg.
Rus & Samfunn samarbeider med Kommunal Rapport om å undersøke effektene av regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet.
Prosjektet har mottatt støtte fra Fritt Ord, og vi har samarbeidet med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitet i Bergen.
Du kan lese en serie artikler på nettstedet Rus & Samfunn og i Kommunal Rapport
Artiklene som til nå er publisert, kan du lese her
Pengene til andre formål
Heller ikke i 2018 fant rådmannen rom til å bruke midlene fullt ut på rusfeltet. Dette året gikk store deler av pengene til en varslet opptrapping av barnehagesektoren. Trondheim fikk 10,2 millioner kroner ekstra i opptrappingsmidler til rusfeltet, men kun 6,6 millioner gikk til dette formålet. Hvis man så trekker fra lønns- og prisvekst, var den reelle summen 4,9 millioner.
I 2020 er den vedtatte driftsrammen for rusenheten økt med 1, 5 millioner kroner, til tross for at kommunen i dette siste året av opptrappingsplanen fikk 5,4 millioner kroner ekstra statlige kroner.
Rus & Samfunn og Kommunal Rapport har innhentet tallene fra finansdirektøren i Trondheim kommune. Oversikten viser altså at kommunen samlet har fått 46,9 millioner kroner gjennom opptrappingsplanen.
– Jeg synes det er veldig uheldig at Trondheim kommune ikke har prioritert denne gruppen høyere, sier varaordfører Mona Berger (SV), som ble valgt inn i bystyret og ansvarlig komité i høsten 2019.
Frykter for driften
Ved Stavne Trondheim KF, Brygga integregringssenter i Trondheim, har de ansatte lenge følt at de går en usikker framtid i møte.
Senteret har siden 90-tallet hjulpet tidligere rusavhengige til å starte på et nytt liv og komme ut i vanlig jobb.
I mange år har Brygga søkt om og fått prosjektmidler fra Helsedirektoratet som blir fordelt gjennom Fylkesmannen. De siste årene har prosjektstøtten økt, noe som har gjort at Brygga har fått mulighet til å bygge opp tilbudet.
Mister prosjektmidler
Brygga drives i dag for samlet 7,3 millioner kroner i prosjektmidler.
Den statlige prosjektstøtten legger opp til at kommunene selv overtar finansieringen av vellykkede tiltak som er satt i gang når prosjektperioden er over.
Killie forteller om stor usikkerhet og bekymring rundt bemanningssituasjonen og den økonomiske driften av tiltaket. – Den usikre økonomiske situasjonen gjør det ekstra vanskelig å legge opp til en stabil bemanning,
Men Brygga-lederen setter nå sin lit til at de rødgrønne partiene som har makten i Trondheim har kommet med signaler om at de vil sørge for fem millioner kroner til Bryggas drift i 2021.
Varaordfører i Trondheim, Mona Berger (SV), kan bekrefte at det er bred enighet mellom de fire partiene som har flertall i kommunen om å sikre Bryggas videre drift.
- Ja, vi har lagt inn fem millioner kroner til Brygga fra 2021 i vårt langtidsbudsjett for nettopp å kompensere for bortfall av prosjektmidler, sier Berger.
Kom ut i jobb
I lokalene ved Nidelva møter vi en ung kvinne i 20-årene som har fått hjelp til å komme ut i arbeid etter flere år med tungt rusmisbruk.
Hun forteller at oppfølgingen ved Brygga har betydd alt for henne.
– Jeg vet ikke hvor jeg ville vært om det ikke hadde vært for den hjelpen jeg har fått her, sier hun.
Kvinnen har i dag fulltidsjobb på et verksted, men har fortsatt utfordringer og behov for å komme tilbake til Brygga og møte de samme behandlerne som hjalp henne inn i arbeidslivet.
– Det er lettere å komme tilbake til en plass når man kan ha trygge relasjoner til de ansatte, sier kvinnen.
DETTE ER OPPTRAPPINGSPLANEN
Planen innebar å bevilge 2,4 mrd ekstra til rusfeltet, mesteparten av dette som frie midler til kommunene.
Opptrappingsplanen har tre innsatsområder: Tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester
Planen har fem hovedmål: