-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Psykologspesialist Benedicte Ekman Rønneberg har ledet oppbyggingen av en ny ambulant seksjon ved Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen.
Psykologspesialist Benedicte Ekman Rønneberg har ledet oppbyggingen av en ny ambulant seksjon ved Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen.

Møter pasientene der de er

— Styrken til ambulante tjenester er at det får mange pasienter i behandling som ellers ikke hadde blitt fanget opp. Gjennom tjenestene som ambulant seksjon tilbyr, har en større muligheter til å holde på pasienter sammenliknet med vanlig poliklinisk behandling. Psykologspesialist Benedicte Ekman Rønneberg er leder for ambulant seksjon ved Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen. Der jobber de med å realisere stadig nye ambulante tjenester.

– Vårt mandat er å tilby hjelp og behandling til rusbrukere som ikke klarer å nyttegjøre seg av ordinære, polikliniske tjenester. Det kan ofte være hjemme hos dem. Men det kan også skje ved å møtes på tur. Mange synes det er lettere og mer naturlig enn å sitte rett overfor hverandre. sier Benedicte Ekman Rønneberg.

 Hun tiltrådte den relativt nye seksjonen, ambulent seksjon, ved Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen da den ble opprettet i januar 2019 for å bygge opp et tilbud med forebygging og tidlig intervensjon.

– Når vi involverer oss, er det begrunnet i pasientens tilstand. Det kan være mange grunner til det, som angst og andre psykiske årsaker.

Hun legger til at en stor andel av pasientene som seksjonen jobber med, har samsykelighet eller dobbeldiagnose, det vil si en kombinasjon av rusproblematikk og psykiatri. Nettopp fordi målgruppen har vanskelig for å følge ordinære tilbud, er poenget med de ambulante tjenestene å jobbe mest mulig fleksibelt og møte pasientene der de er.

Tidlig hjelp

Den nye seksjonen har ti ansatte med så å si alle profesjoner, inkludert psykolog, overlege, sykepleier, sosionom, vernepleier og erfaringskonsulent. Ofte er det flere profesjoner inne i hver enkel sak forklarer Rønneberg.

Seksjonen er delt i to team. Det ene teamet jobber langsiktig. Blant annet gjennom det helt nystartede prosjektet ”Tidligere rushjelp”. Det er et tilbud som retter seg mot Akuttposten ved legevakten – også kalt Rusakutten. Der blir pasienter møtt med én person fra ambulant seksjon og én fra overdoseteamet for samtale.

Tilbudet er en form for foreløpig hjelp der målet er å få pasientene raskt inn behandling istedenfor at de må vente på henvisning. ”Tidligere hjelp” skal hjelpe pasientene med det videre forløpet.

– Vi håper at det kan få flere inn i poliklinisk behandling, sier Rønneberg og understreker at ”tidligere hjelp” bare gjelder for dem som ikke skal videre til avrusning.

– Dette er tenkt som et tilskudd til de forløpene som allerede eksisterer.

Fokus på ungdom

Det andre teamet i ambulant seksjon har ansvar for rustilsyn. Teammedlemmene drar rundt på andre avdelinger i Helse Bergen, for eksempel neurologisk hvis en pasient er innlagt for hodeskade der det også er rus inne i bildet. Teamet kan da komme innom for å snakke med pasienten og kartlegge rusproblemene. Om nødvendig vil teamet kunne henvise til poliklinisk behandling.

– Det er en måte å få pasienter raskt inn i behandling, forteller Rønneberg.

Et annen og nytt prosjekt under det samme teamet er URO – ung rusoppdagelse. Dette er et lavterskeltilbud for unge som er i faresonen. Det skal være en vei til hjelp for dem som er i alderen 15-25, og målet er å få til rask samtale og vurdering slik at ungdommen fort kan komme i behandling.

I følge Rønneberg kommer URO til å jobbe etter tre styrende prinsipper: Gjennom direkte kontakt, gjennom rask respons og via fleksible møtesteder. Prosjektet blir startet opp mot slutten av høsten, og meningen er at både skolehelsetjeneste, foreldre, andre hjelpetjenester og ungdommer selv skal kunne ringe direkte for å få hjelp.

Fanger opp

– Alt vi driver med her ved ambulant seksjon handler om å hjelpe pasienter med å finne frem til rett hjelpetilbud. Noen ganger kan det være for å få dem i behandling, mens andre ganger kan det være for å koble dem mot nettverk, sier seksjonslederen.

– Alt skal bunne i pasientenes behov.

Seksjonen gir også samtaleterapi og utredning knyttet opp mot rus og psykiatri for dem som ikke kan gjøre det poliklinisk. Også behandling er en del av oppgavene, når en pasient over tid ikke klarer å nyttegjøre seg av eksisterende behandlingstilbud.

– Vi opplever at mange pasienter bedre klarer å holde avtaler som de kanskje ellers ikke ville ha gjort, for eksempel på grunn av angst eller fordi det er vanskelig for dem med kollektiv transport.

Ambulant seksjon har i dag en totalkapasitet på rundt 70 pasienter.

Menneskehandel

Benedicte Ekman Rønnebergs engasjement ligger ikke bare innen rusfeltet og for ambulante tjenester. Hun er sterkt engasjert i en frivillig organisasjon som hjelper mennesker som har vært utsatt for menneskehandel.

Faktisk var det For Freedom som kom først, før hun i det hele tatt hadde tenkt på å jobbe med rusavhengige. Det var i 2011, da hun studerte i Bergen, at hun og noen venninner ønsket å arrangere en veldedighetsaksjon.

De kom i kontakt med Krisesenteret og så at menneskehandel var et reelt problem, også i Norge. Inntil da hadde Rønneberg trodd at det bare skjedde i andre deler av verden. Erkjennelse fikk venninnegjengen til å ville bidra i arbeidet. Innsamlingsaksjonen ble etter hvert til en årlig foreteelse og førte til slutt til opprettelsen av For Freedom.

– Vårt arbeid retter seg mot mennesker som har vært utsatt for menneskehandel og med ulike informasjonstiltak, forteller Rønneberg.

Frivillig arbeid

Arbeidet baserer seg i utgangspunktet på frivillighet, men takket være et kommunalt tilskudd har For Freedom kunne ansette en person på deltid. Selv anslår Rønneberg at hun jobber 5-20 prosent, i tillegg til sin lederjobb, for organisasjonen. Frivillig, selvsagt.

– Vi så tidlig at det ikke bare er snakk om materielle behov. De utsatte er utrolig ensomme, de er veldig kontrollert av dem som står bak menneskehandelen og veldig avstengt. Mange sliter psykisk, konstaterer hun.

For Freedom har derfor satt i gang en slags fadderordning og forsøker å skape grunnlag for vennskap gjennom å gå på turer, på kino eller andre aktiviteter. Organisasjonen hjelper også kvinnene økonomisk og juridisk.

– I Norge ser vi økt tvangsarbeid spesielt innen bygg og anlegg, i vaskehaller og i renholdsbransjen. Selv om det i løpet av de siste ti årene er blitt mer bevissthet omkring det, er det frustrerende at det er så lite oppmerksomhet på menneskehandel.

Nå i høst far For Freedom slått seg sammen med Hope for justice, en internasjonal anti-trafficking-organisasjon. Dette for å få til enda mer og nå enda flere i følge Rønneberg.

Blir motivert av urettferdighet

Drivkraften for Rønneberg, i følge henne selv, er håpet om å kunne bidra til å gjøre tilværelsen for mennesker som sliter – og verden – litt bedre. Hun erkjenner at det kan hører litt klisjéaktig ut, men ikke desto mindre blir hun motivert av urettferdighet og av å kunne gjøre noe med det.

– Jeg liker å tro at For Freedom har bidratt.

At hun til slutt havnet i rusfeltet er litt tilfeldig. Etter at hun var ferdig utdannet, fikk hun jobb som kommunepsykolog i Kvam, en kommune i Hardanger. Der måtte hun jobbe med ruspsykiatri og ble nysgjerrig på feltet.

– Da jeg skulle bytte jobb, bestemte jeg meg for at dette ville jeg lære mer om. Det er et veldig variert felt med varierte utfordringer. Det er kanskje derfor jeg er blitt værende. Men det gjør det også spennende å jobbe her hvor vi har et godt arbeidsmiljø, slår lederen for ambulant seksjon fast.

Benedicte Ekman Rønneberg har mange jern ilden. Et eksempel er en selvhjelp bok for mennesker utsatt for menneskehandel, som hun har laget. Og det er nok ikke det siste vi ser fra hennes hånd. Ifølge sjefen sin, Else-Marie Løberg, leder for Avdeling for rusmedisin, vil Rønneberg komme til å påvirke rusfeltet i stor grad fremover.

 

 

 

Les mer om følgende emner: