-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Etter drøyt tre år med høyintensitetstrening som obligatorisk medisin for alle døgnpasienter ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St.Olav, ønsker Korus Midt å spre det glade budskap. Med støtte fra pionerene på feltet har Fagrådet og Rådet for psykisk helse tatt initiativ til å etablere et nasjonalt nettverk for å gi flere pasienter innen psykisk helse og rus tilgang på trening som behandling.
— Nettverket blir en arena hvor vi kan dele erfaringer og svare på faglige spørsmål. Målet vårt er at pasienter i hele landet skal få trening med høy intensitet som en del av sin behandling, sier Grete Flemmen, og påpeker at det i dag kun er noen få behandlingssteder som tilbyr dette.
Eldes 25-30 år før tida
Flemmen har doktorgrad på effekten av fysisk trening som medisin for ruspasienter. I forlengelsen av denne forskningen, som blant annet dokumenterte at rusavhengige som kommer i behandling, har en fysisk helse som tilsvarer en 25 – 30 år eldre kropp, har Flemmen og hennes kolleger samlet ytterligere erfaring og deber blitt enda sikrere i sin sak. Trening fungerer, også for denne pasientgruppa. Gjennom systematisk høyintensitetstrening med intervalløkter og maksimal styrketrening opplever rus- og psykiatripasienter rask forbedring i sin somatiske helse, og risikoen for livsstilssykdommer og for tidlig død blir redusert.
Protestene stilnet
Til tross for tydelige forskningsresultater, var det en del motstand da trening tre dager i uka ble en obligatorisk del av behandlingsopplegget på St.Olav i 2018.
— Argumentene er gjerne at det er viktig at pasientene kjenner på mestring, at det skal være gøy. Men forskningsresultatene er klare. Vi kan forbedre helsa deres mye på kort tid. Gjennom treningsopplegget her kommer de opp på et nivå som gjør det lettere for dem å mestre hverdagens fysiske utfordringer etterpå. Enkelte pasienter protesterer, de vil heller gå tur, og mener at styrketrening ikke er noe for dem. Men da er vi tydelige. Dette er behandling. Det er dette vi gjør, forklarte Flemmen da Rus &samfunn besøkte treningsrommet på St.Olavs i forbindelse med artikkelen "Obligatorisk trening i rusbehandling". (Du kan lese hele intervjuet med Grethe Flemmen og ruspasient Kjetil Melhus her.)
I dag kan Flemmen fortelle at treningspoliklinikken og de tre ansatte der er godt integrert i det tverrfaglige arbeidet med rusklinikken.
— Trening er blitt en del av kulturen her, og er like selvsagt som at pasientene skal i ulike behandlingsgrupper. Med mer kunnskap ble motstanden blant behandlerne borte, og de nye pasientene som kommer er innstilt på at trening er en del av den medisinen de får her, sier hun.
Stor nasjonal interesse
— Jeg har holdt foredrag på mange konferanser, seminarer og fagdager om forskninga og doktorgraden min. Interessen har vært stor, og i etterkant av slike foredrag får jeg gjerne mange henvendelser. Jeg bruker å invitere alle som tar kontakt på besøk, slik at de kan hospitere her hos oss, for vi ønsker jo å dele erfaringene våre, sier Grete Flemmen. Det er de behandlingsstedene som har opprettet et eget behandlingstilbud og har jobbet strukturert og forskningsbasert med fysisk pasienttrening over tid som nå samles i det nasjonale nettverket. Foruten St. Olavs hospital i Trondheim, gjelder dette blant annet Borgestadklinikken, Klinikk Alta på Finnmarkssykehuset, Molde behandlingssenter, Rogaland A-senter, Helgelandssykehusets rusavdeling på Mo og Psykiatrisk klinikk i Sandviken, Helse Bergen.
Nettverket er blitt til i et samarbeid med Rådet for Psykisk helse og Fagrådet-Rusfeltets hovedorganisasjon, med støtte fra Dammstiftelsen og Flemmen står sentralt i arbeidet sammen med Henrik Loe ved FoU-seksjonen til KoRus Midt.
Ikke bare "fysisk aktivitet"
Flemmen håper nettverket gir nok støtte til at alle blir så stødige i behandlingsformen at de i neste omgang kan ta ansvar i sin region.
— Det er viktig for oss at nettverket ikke handler om den store sekken "fysisk aktivitet". Dette er for dem som jobber med høyintensitetstrening som behandling etter forskningsbasert metode, sier Flemmen. Det er et mål at nettverket skal etableres som selvgående kompetansegrupper innen utgangen av 2022, slik at medlemmene kan spre kompetanse videre til regionale nettverk og slik være pådrivere for at høyintensitet trening i behandling blir et tilbud til pasienter med rus og/ eller psykiske problemer.