— Barnevernet trenger større forpliktelse fra helsetjenestene

— Hva trenger barna? Det har vært vårt utgangspunkt og ledetråd, sa utvalgsleder Erik Stene da han la frem utvalgets innstilling.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe fikk torsdag overrakt innstillingen fra Barnevernsinstitusjonsutvalget. Utvalget har jobbet tett med et eget ungdomsutvalg med 7 medlemmer som har ulik erfaring med barnevernsinstitusjoner.

Utvalget kommer med totalt 50 anbefalinger, blant annet disse:

• Ny og meir fleksibel innretning av institusjonsbarnevernet som reduserer flytting og gir barna eit tilbod nærast mogleg eige nærmiljø.
• Helseteam frå spesialisthelsetenesta knytt til alle barnevernsinstitusjonar, som skal følgje opp barna sine behov for helsehjelp og rettleie dei tilsette institusjonen.
• Tiltak som gjer helsetenesta og kriminalomsorga betre i stand til å ta sin del av ansvaret, saman med barnevernet, for barn med store og samansette behov.
• Tverrfagleg kartlegging av behov og ressursar for alle barn som skal flytte til institusjon.
• Styrking av kommunale butiltak og nytt kommunalt omsorgstiltak for barn som barnevernet har overtatt omsorga for.

Her kan du lese et sammendrag av rapporten fra utvalget.

Færre og bedre institusjoner

Utvalget vil ha en kraftig omlegging av hvilke type institusjoner barn skal tilbys i barnevernet. Utvalget vil redusere antallet institusjoner kraftig fra dagens 230 til 100 institusjoner. Utvalget mener at mange små og for spesialiserte institusjoner er med på at alt for mange barn i barnevensinstitusjoner må flytte mange ganger.

— Det må etableres institusjoner der det er behov for det, og ikke der det er noen som vil bygge, sa Stene. Han la stor vekt på at dagens organisering av institusjoner i seg selv fører til at mange barn må flytte fra institusjon til institusjon.

Utvalget mener større institusjoner med flere avdelinger gjør at barna kan få være i ro i samme institusjon selv om behovene deres endres.

Barnevernsinstitusjonsutvalget ble satt ned i juni 2022. Oppgaven har vært å "utrede institusjonsbarnevernet og gi tydelige forslag til endringer som gjør at barn som i dag blir flyttet til institusjon, får bedre hjelp."

— Barn har rett på spesialisert rusbehandling

Utvalget har vært ledet av Erik Stene, fagdirektør i Helsetilsynet. I et intervju med Rus & Samfunn sier Stene:

— Når det gjelder spesialisert rusbehandling mener vi at barn har rett til å få tilgang på den samme spesialistkompetansen som voksne, og at dette ansvaret derfor bør ligge hos helsetjenesten.

 Utvalget foreslår at barneverninstitusjoner skal ha tilgang på helseteam.

Men hvordan dette eventuelt skal fungere i praksis for den enkelte institusjon, er uklart.

— Hvilke ord vil du bruke for kort å beskrive hva utvalget har funnet ut?

— Utfordringsbildet er i stor grad kjent fra før. Mange barn flytter for mye, de får ikke den helsehjelpen de trenger og de får ikke et tilbud som er godt nok tilpasset deres behov og ressurser. Dette har vi fått det bekreftet gjennom mange innspill fra barna selv og ansatte i de ulike sektorene som jobber med barna. Vi har også funnet at barna ikke passer inn i hvordan tjenestene har organisert tilbudet sitt. Det holder ikke at alle gjør det de skal, vi må gjøre ting annerledes. Vi må få det ordinære til å fungere, også for disse barna. 

Trenger hjelp fra flere tjenester

 — I et tillitssamfunn som det norske skal innbyggerne ha tillit til at samfunnets institusjoner ivaretar de de har ansvaret for på en god og forsvarlig måte. Er barnevernsinstitusjonene denne tilliten verdig?  

— Tillit er ikke noe man har eller kan vedta, det må skapes og man må gjøre seg fortjent til det. Vi har mange gode barnevernsinstitusjoner med dedikerte ansatte som strekker seg langt for å gi barna den hjelpen de trenger. Men mange av barna har sammensatte behov og trenger hjelp fra flere tjenester. For at barnevernsinstitusjonene skal ha tillit, må de også kunne stole på at de får den bistanden de trenger fra andre sektorer. Det krever særlig en større forpliktelse fra helsetjenestene.

— Har barnevernsinstitusjonene de virkemidlene de trenger for at de skal være trygge steder for mindreårige personer? Virkemidler som innetider, inndraing av rettigheter, grader av tvang etc? 

— Vi mener at institusjonene i stor grad har de virkemidlene de trenger for å gi barna forsvarlig omsorg og beskyttelse, men det er mye usikkerhet rundt hva ansatte har lov til å gjøre i kraft av omsorgsansvaret. Grensesetting er omsorg. Usikre ansatte skaper utrygghet for barna, og her mener vi det er behov for tydeligere retningslinjer. I noen tilfeller trenger man strengere rammer enn det som følger av omsorgsansvaret. Vi mener at dette bør vurderes for hvert enkelt barn individuelt, etter en tverrfaglig kartlegging. Samtidig vil jeg legge til at det viktigste virkemidlet institusjonene har for å skape trygghet for barn er gode relasjoner mellom barn og ansatte, og at barna blir hørt og tatt på alvor. 

Bedre kartlegging før valg av institusjon

 — Hvilke funn har utvalget gjort på systemnivå der man kjøper barnevernstjenester? Har de den «bestillerkompetanse» som skal til for å sikre at de sender barn og unge med tunge adferdsproblemer/rusproblemer til riktig institusjon? 

— Vi vet ikke nok om barna før det velges institusjonstilbud i dag. Derfor kommer utvalget med tydelige anbefalinger om bedre og bredere kartlegging før det velges et institusjonstilbud. Samtidig mener vi at tilbudet må være langt mer fleksibelt enn i dag, og kunne tilpasse seg barnas behov – også når disse endrer seg underveis i oppholdet. Når det gjelder spesialisert rusbehandling mener vi at barn har rett til å få tilgang på den samme spesialistkompetansen som voksne, og at dette ansvaret derfor bør ligge hos helsetjenesten. Men alle barnevernsinstitusjoner må ha kompetanse på rus, og vi foreslår derfor å ruste opp denne kraftig. 

Må finansiere ambulante tjenester

— Når utvalget mener at barn har rett til å få tilgang på den samme spesialistkompetansen som voksne, og at dette ansvaret derfor bør ligge hos helsetjenesten – hvordan skal det foregå i praksis?  Skal TSB drive ambulant rusbehandling i barnevernsinstitusjoner?

— Ansvaret for rusbehandling for barn og unge ligger både i PHBU (psykisk helsevern for barn og unge)  og i TSB (tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet). Utvalget foreslår at barneverninstitusjoner skal ha tilgang på helseteam. Om helseforetakene bruker allerede eksisterende ambulante team, samarbeider med TSB eller TSB Ung som er på trappene, er opp til dem. Helseforetakene må selvsagt ha rammer til å jobbe ambulant og arenafleksiblelt, så utvalget forslår - i tråd med Sykehusutvalgets forslag - å rammefinansiere ambulante helsetjenester til barn og unge på institusjoner. Behandlingen kan altså både foregå ambulant på barneverninstitusjoner, eller på helseinstitusjoner (da med en omsorgssbase i tillegg), eller i en av institusjonene som allerede driver slik behandling i dag, som feks Fossumkollektivet. 

— Utvalget foreslår å ruste kraftig opp kompetansen på rus i barnevernsinstitusjoner. Hvilke tiltak foreslår utvalget for å sikre en slik opprusting?

— Det finnes mye kompetanse på rus i Norge som kan bistå. Innenfor barnevern har vi for eksempel LBR-institusjonene (læringsbasert rusbehandling) og kollektivene. Og også i spesialisthelsetjenesten (f.eks TSB) og i kompetansemiljøer som KORUS, Blåkors og A-senteret. Nå er det på tide at alle krefter forenes så barn og unge ikke diskrimineres fra den beste helsehjelpen, slik Barnekonvensjonens artikkel 24 slår fast at de har krav på.