— Dette er ikke et nytt rusreformutvalg

Hans-Petter Jahre har fått oppgaven med å lede Rushåndhevingsutvalget. Med seg i utvalget har den pensjonerte lagmannen i Borgarting fått med seg Tonje Vang, lagmann i Borgarting lagmannsrett, og Ørnulf Øyen, professor ved Det juridiske fakultet i Bergen.

Da utvalget ble satt ned 11. mai understreket justisminister Emilie Enger Mehl: at "bruk og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart, også for rusavhengige, og utvalget skal ikke drøfte spørsmålet om avkriminalisering".

Kompetanse på rusavhengighet?

Etter at utvalget ble satt ned i mai, har det kommet en del kommentarer på at det "bare" er jurister i utvalget.

— Det er vel så som så med kompetanse på rusavhengighet hos utvalgets medlemmer?

— Det er åpenbart. Men vi har et tydelig mandat om å hente inn kunnskap og kompetanse på sentrale områder fra relevante fagmiljøer og organisasjoner. Rushåndhevingsutvalget er et tungt juristutvalg. Vi skal lage forslag til lovregler. Dette er ikke et nytt rusreformutvalg, undertstreker Jahre.

Oppdrag i tre deler

Mandatet til utvalget består av en rekke punkter og underpunkter, men Jahre mener at oppdraget grovt sett kan deles i tre: 

— For det første er det spørsmål angående straffutmåling overfor rusavhengige. For det andre er det spørsmål knyttet til politiets bruk av tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker. Det tredje er å utrede i hvilken grad politiets virkemidler er egnet  til å kunne avdekke og forebygge bruk av narkotika blant unge.

Avgrensning av hvem som er rusavhengig

Det første punktet er selve kjernen i hvorfor utvalget ble satt ned. Helt siden rusreformen fra den forrige regjeringen ikke ble vedtatt i Stortinget og siden nåværende regjering satte i gang sitt arbeid med en forebygging- og behandlingsreform, har det vært vist til det som må avklares juridisk; at det må utformes regler som sikrer at rusavhengige i alminnelighet ikke ilegges følbare straffereaksjoner i saker som gjelder bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, samtidig som bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart.

Utvalget skal derfor utrede "lovregulering av en straffeutmålsordning hvor det normalt skal reageres med straffutmålingsfrafall eller påtaleunnlatelse overfor rusavhengige".

Det er flere underpunkter her, som alle har vært omstridt i rusreformdebatten, som definisjon av rusavhengighet, hvem er "tungt rusavhengig", "begynnende rusavhengig" osv. Utvalget skal også konkludere når det gjelder de såkalte terskelverdier; hvilke mengder narkotika som skal ansees å være til eget bruk. 

— Mange stiller store spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er mulig å foreta en rettslig avgrensning av begrepet rusavhengig. Når du har sagt ja til å lede dette utvalget, betyr det at du mener en slik avgrensning er mulig?

— Vi kommer til å finne en måte å regulere dette på, ja. Det er en vanskelig, men ikke umulig oppgave. Det blir nok mer et spørsmål om hvor presist det er mulig å gjøre en rettslig avgrensning. Det er så tidlig i vårt arbeid at jeg verken kan eller vil gå nærmere inn i det nå, sier Jahre.

Hvilke virkemidler skal politiet ha rett til?

De siste par årene har det vært mye strid om politiets virkemidler og flere runder med avklaringer fra Riksadvokatens og Høyesteretts side. I mandatet til utvalget heter det blant annet: "Den beskrevne rettsutviklingen har ført til at særlig førstelinjen i politiet har gitt uttrykk for at det hersker usikkerhet om hvordan regelverket for bruk av tvangsmidler skal praktiseres i saker som gjelder bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Det har også blitt argumentert for at det med gjeldende rettstilstand er krevende å avdekke rusmiddelbruk blant unge, og at politiet dermed ikke har gode nok muligheter for å sette inn tiltak for å motvirke slik rusmiddelbruk".

Av de tre hovedområdene Jahre nevnte ovenfor, er begge de to sistnevnte knyttet til politiets tvangsmidler og virkemidler. (Spørsmål knyttet til politiets tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker og i hvilken grad politiets virkemidler er egnet  til å kunne avdekke og forebygge bruk av narkotika blant unge).

For å illustrere problemstillingene peker utvalgslederen på spørsmålet om personransaking:

Fengselsstraff skal avvikles som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven § 24, i tråd med hva Stortinget ba om i et såkalt anmodningsvedtak i 2021.

— I utvalget skal vi blant annet drøfte om det bør være adgang til for eksempel ransaking av personer i mindre narkotikasaker selv om fengsel fjernes fra strafferammen i legemiddelloven, sier Hans-Petter Jahre.

En konsekvens av å fjerne fengselsstraff er at man mister ransakingsmuligheten. Hvis det fortsatt skal være adgang til ransaking av person, må det gis en egen hjemmel for dette.

Ønsker innspill fra mange

Utvalget hadde sitt første møte i slutten av juni. Utredningen deres skal være klar 12 måneder etter oppstart. Jahre sier de har en stram tidsplan, men kommer til å levere før sommeren neste år.

I disse dager får rundt 100 instanser og organisasjoner innen rusfeltet, helsetjenestene og politiet brev fra utvalget hvor de blir bedt om å komme med sine innspill til de ulike punktene som skal utredes.

— Etter at vi har gått gjennom det vi får av skriftlige innspill, kommer vi til å innkalle flere av respondentene til innspillsmøter i januar for å kunne stille dem oppfølgingsspørsmål muntlig, sier Jahre.

Han sier det er to viktige grunner til at de går så bredt ut med å innhente innspill fra ulike fagmiljløer.

— Det gir oss et best mulig grunnlag for våre vurderinger. Og det gir oss en best mulig forankring av de forslagene vi kommer med.

Den nye forebyggins- og behandlingsreformen har lenge vært bebudet fra Helse- og omsorgsdepartemenet. Den er nå ventet i begynnelsen av 2024. Det er sagt at behovet for lovendringer på ulike områder vil vurderes som ledd i reformen. Men det er åpenbart at de lovendringene og lovforslagene som Rushåndhevingsutvalget kommer med, ikke vil bli realitetsbehandlet før svært lenge etter at behandlingsreformen legges frem.

— Etter at vi kommer med vår utredning neste sommer, skal det gjennomføres en høringsrunde høsten 2024, før regjeringen skal fremme sine lovforslag, sier Jahre.

Så det kan vel nærme seg neste stortingsvalg innen Hans-Petter Jahre og hans to kolleger i utvalget får se hva som blir realiteten av forslagene deres.