-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Representanter fra Instituto RIA demonstrerer i Mexico by til fordel for at marihuana skal styres av et legalt marked. (Foto: Instituto RIA)
Representanter fra Instituto RIA demonstrerer i Mexico by til fordel for at marihuana skal styres av et legalt marked. (Foto: Instituto RIA)

Mexico: Ett skritt nærmere legalisering

Høyesterett i Mexico vedtok i sommer at det er grunnlovsstridig å forby myndige personer å dyrke og å bruke marihuana. Med det er enda et skritt tatt med tanke på å legalisere marihuana.

– Dette betyr ikke at marihuana-markedet i Mexico er legalisert, poengterer Lisa Sánchez, leder i organisasjonen Mexico Unido Contra la Delincuencia, MUCD, en organisasjon som arbeider for alternative veier for å redusere kriminaliteten i Mexico. En av organisasjonens kampsaker har vært legalisering av marihuana.

– For at legaliseringen skal bli en realitet, trenger vi en lov som regulerer hele markedskjeden fra produksjon til konsum, fortsetter organisasjonens leder.

Høyesterett hadde i utgangspunktet gitt de to meksikanske lovgivende forsamlingene frist til 2019 for å vedta en slik lov, men etter utsettelser og flere diskusjoner hadde de ikke kommer til enighet.

– Den siste utsettelsen gikk ut nå i vår, uten at loven ble vedtatt, og Høyesterett valgte da å gjøre endringer i helseloven når det gjelder marihuana, forklarer Sánchez.

For fire år siden ble marihuana til medisinsk bruk godkjent i Mexico, og i helseloven hvor en tillater produksjon og bruk av marihuana til medisinsk bruk, ble «medisinsk bruk» fjernet.

– Hvilket innebærer at produksjon og bruk av marihuana til eget bruk også er tillatt, presiserer hun.

Men loven krever at personer trenger et tillatelse fra helsemyndighetene for å dyrke og bruke marihuana.

Tillatelse for å dyrke til eget bruk

Tillatelser som denne har imidlertid eksistert i Mexico siden 2015 hvor nettopp medlemmer av organisasjoner som MUCD har gått rettens vei for å få slike tillatelser.

– Men forskjellen er at vi først måtte få en kjennelse fra retten som beskyttet oss for deretter å søke helsemyndigheten om tillatelse, forteller Lisa. – Med vedtaket fra Høyesterett trenger en ikke lenger en rettskjennelse først.

En av personene som har en tillatelse til å dyrke marihuana til eget bruk, er Zara Snapp.

– Vi må endre strategien i bekjempelsen av narkokriminalitet. All volden som denne kriminaliteten har bidratt til, spesielt de siste 15 årene, har kostet oss dyrt.

Snapp var med å grunnlegge organisasjonen Instituto RIA, en av de andre organisasjonene i Mexico som kjemper for legalisering av marihuana.

– Problemet med disse tillatelsene er at de varierer i forhold til hvor mye en kan dyrke, sier hun. – Selv har jeg ingen grense for hvor mange cannabis-planter jeg kan ha, mens andre har restriksjoner.

Plantene dyrkes til eget forbruk, og all type handel med dem er forbudt.

– Vanligvis har jeg mellom åtte og ti cannabis-planter, fortsetter Zara.

Å søke om slike tillatelser har vært et viktig pressmiddel fra organisasjonenes side ovenfor de meksikanske myndighetene for å få gjennom en legalisering av marihuana.

– Men vi trenger en lov som gir alle de samme rettighetene og hvor det ikke er nødvendig å søke om tillatelser først, mener Zara. – Slik det er nå, er det opp til helsemyndighetene å avgjøre hvor mange cannabis-planter de som får tillatelser kan ha.

Og helsemyndighetene har foreløpig ikke kommet med et offentlig standpunkt om dette.  

Ikke enighet

Antallet planter og hvor mye marihuana en person kan ha til eget bruk, var et av punktene som de lovgivende forsamlingene ikke ble enige om.

– Det ble foreslått at det skulle være seks til åtte cannabis-planter i et hus hvor to voksne konsumerer marihuana, forteller Zara Snapp. – Men vi er av den oppfatninge at det ikke burde være en grense da det er hvert enkelts konsum som avgjør dette.

Når det gjelder hvor mye marihuana en person kan ha med seg, er forslaget så langt 28 gram. Per i dag er grensen 5 gram.

– Problemet vi ser med å fastsette en slik grense, er rettssikkerheten til de som bruker marihuana, fortsetter hun. – Korrupsjon er utbredt i Mexico, og det er for eksempel lett for en politimann å plassere en mengde som er større enn dette for dermed å kunne  presse vedkommende for penger for å slippe en større bot eller straff.

Andre punkter hvor det var uenighet, var hvem og hvordan en skal dele ut lisenser til produsenter av cannabis.

– Mexico har en enorm illegal produksjon av cannabis, sier Zara. – Og det blir en stor utfordring å få produsentene til å bli en del av et legalt marked. Enten fordi de har liten tillit til myndighetene eller fordi de er kontrollerte av den organiserte kriminaliteten. Men det er helt nødvendig å regulere markedet for å få ned kriminaliteten og for å få en bedre kvalitetskontroll på hva som finnes på markedet.

Delt opinion

Både Snapp og Sánchez er overbevist om at det er bedre å regulere cannabis-markedet enn å forby det. Den offentlige opinionen i Mexico er imidlertid delt.

– Meningsmålingene viser i dag at omtrent halvparten av de spurte er for en legalisering og den andre halvparten i mot, sier Lisa Sánchez og legger til at det de siste åtte årene har blitt stadig flere som er for.

Blant de som har uttalt seg mot vedtaket fra Høyesterett og en eventuell legalisering av marihuana i Mexico, er Centros de Integracion Juvenil, CIJ, en organisasjon som er en del av det offentlige helsevesenet og som driver med rehabilitering og forebygging av rusmisbruk blant unge.

Psykolog og normativ sjef i organisasjonen, Ricardo Sànchez Huescas, mener at noe av det mest bekymringsfulle er at vedtaket fra Høyesterett kan bidra til at unge oppfatter det som mindre risikofylt å røyke marihuana.

– Dette er en effekt vi har sett siden debatten rundt legaliseringen ble mer høylytt, og forbruket av marihuana blant unge har økt, sier Huescas og legger til:

– Det er bevist at marihuana ved hyppig bruk påvirker hjernen og utviklingen av nervesystemet blant unge. Når en vet at nervesystemet først er ferdig utviklet rundt 24-års alder, synes jeg det er urovekkende at et stoff med denne effekten legaliseres.

Muligheten som nå finnes i Mexico for å søke om tillatelse til å dyrke cannabis-planter til eget bruk gjelder kun personer over 18 år. Og forbruk kan bare foregå i private sfærer og ikke foran barn og unge.

– Men en ting er regelverket og en annet ting er hva som skjer i praksis, understreker Huescas. – Det er ulovlig å selge røyk og alkohol til mindreårige også, men dette skjer stadig. For eksempel er det ikke uvanlig at det selges både røyk og alkohol i nærheten av skoler selv om dette er forbudt.

Hånd i hånd med forebygging og behandling

En annen bekymring psykologen sitter med, er behovet for at forebygging og behandling må gå hånd i hånd med en strategi for å legalisere marihuana.

– Og her er problemet at vi i Mexico ikke har nok kapasitet til å behandle alle, sier han.

Med 120 sentre rundt i Mexico, er CIJ en av landets største behandlingsinstitusjoner for rusmisbruk.

– Vi behandler rundt 70 000 personer i løpet av et år, men pågangen er enda større og vi klarer ikke å gi et tilbud til alle som trenger det, medgir Huescas.

Lisa Sànchez er også tydelig på at strategiene og lovendringene med tanke på å legalisere marihuana må følges opp med ressurser til behandling av rusavhengige og informasjonskampanjer.

– Men erfaringer fra land som har regulert marihuanamarkedet, viser at forbruket ikke øker nevneverdig med en legalisering, påpeker hun. – Det øker noe i starten, men over litt tid så jevner det seg ut igjen.

Hun ser derfor utfordringene som kommer med et regulert cannabismarked som mindre enn ringvirkningene av forbudspolitikken som har dominert ruspolitikken de siste tiårene.

Zara Snapp på sin side er glad for skrittet Mexico har tatt nærmere en legalisering av marihuana.

– Vi er klare for å legalisere. Det vi aldri var klare for, var å forby marihuana, sier hun. Snapp  stikker imidlertid ikke under en stol at legalisering av marihuana er et kontroversielt tema som tar tid å diskutere.

– I forhold til andre land er ikke Mexico sent ute, men for vår egen del ligger vi på etterskudd, sier Snapp.

– Vi må endre strategien i bekjempelsen av narkokriminalitet. All volden som denne kriminaliteten har bidratt til, spesielt de siste 15 årene, har kostet oss dyrt.

 

Vil du lese mer om bekjempelsen av narkotikakriminalitet og voldsbølger i Mexico?

Her finner du en artikkel fra Mexico. Og denne artikkelen handler om hva Mexico kan lære av utviklingen i Colombia.

 

Les mer om følgende emner: