-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Liv Heidi Salbostad, miljøterapeut ved Broen ettervernstilbud i Larvik kommune
— I min jobb er det viktigste å jobbe relasjonelt over tid, bidra med informasjon, erfaring og skape en trygg base for personer som gjennomfører rusbehandling.
Her møter du alle de andre i spalten Mitt Rusfelt
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
For å kunne gjøre en god jobb er vi avhengig av å etablere en god relasjon til de som kommer i kontakt med oss. I den første tiden etter behandling er det ofte mange «hjelpere» som er involvert, samtidig som ny struktur og en ny hverdag skal etableres. Da kan det være godt å komme innom på Broen å ventilere litt. En typisk arbeidsdag for meg handler ofte om å ta imot den som kommer inn døra, sørge for at personen blir sett, og gi tid slik at personen får rom til å fortelle om det som foregår i livet akkurat nå. Stort sett hver dag har jeg samtaler, setter NADA akupunktur, gjør målrettet miljøterapi i felleskapet og er med i samarbeidsmøter. Månedlig arrangerer vi temakvelder, kurs og av og til aktiviteter. I tillegg er det samarbeid på systemnivå internt og eksternt. Det er med andre ord svært varierte dager. Målet er å styrke den enkelte til å nå sitt mål om en ny rusfri hverdag.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
Jeg hadde egentlig planlagt å jobbe i somatikken. Ble spurt om å ta ekstravakter ved et ettervernstilbud i Trondheim, og jeg fant fort ut at dette var et felt jeg ønsket å fortsette å jobbe i. Føler meg heldig som får møte så mye flotte mennesker som er i gang med sitt livs største endring. Å få følge dem et stykke på veien oppleves svært meningsfullt.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
Jeg lærer utrolig mye av de menneskene jeg jobber med om det å være menneske. Det å flykte fra ubehag er noe vi alle driver med hver eneste dag. Det krever et enormt mot å slutte å flykte.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?
Større forståelse for at tid er en viktig faktor når vi utformer tjenestene. Tidspress både i behandling, i arbeidsrettede tiltak og i ytelser fra Nav skaper unødig bekymring og frykt i en allerede svært presset situasjon. Jeg opplever at det ofte stilles for store krav til personene jeg møter om å skulle prestere, ofte før de er i stand til det.
