-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Til tross for at alkoholbruk hos gravide kan gi livsvarige skader for fosteret, blir ikke drikkevaner systematisk kartlagt under svangerskapskontroll. Dette ønsker gynekolog og russpesialist Trine Finanger å forandre. — Hvis vi avdekker avhengighet, får vi mulighet til å behandle mor og forebygge sykdom hos barnet, påpeker hun.
Norske svangerskapskontroller er grundige og gode, og skal ta vare på helsa til både mor og barn. Den gravide svarer på en rekke spørsmål om egen helse og livsstil, og dette suppleres med screening for å avdekke sykdommer der det kan være mistanke om for eksempel diabetes, hiv eller syfilis.
— Jeg mener at en screening for alkoholbruk under svangerskapet er svært sammenlignbart med diabetes - det er en livsstilssykdom som kan forebygges og behandles. Gravide kvinner ønsker å gjøre det beste for barnet sitt, men av og til kan de være så syke at de ikke greier å ta de rette valgene, og da trenger de hjelp, påpeker Trine Finanger, som er i gang med en doktorgrad om kvinners alkoholkonsum. Forskningsprosjektet finansieres av Norske Sanitetskvinners Forening.
Uhelbredelige hjerneskader
I forskninga si leter Finanger etter effektive metoder for å identifisere risikopasienter som trenger ekstra oppfølging. Bakteppet for forskninga er at ingen andre rusmidler forårsaker like stor helseskade som alkohol og at kvinner er mer sårbare for en del av alkoholens skadevirkninger enn menn er. Foster kan få uhelbredelige hjerneskader dersom mor drikker alkohol under svangerskapet og det finnes ingen kjent nedre grense for hva som er en skadelig mengde alkohol. Totalavhold er derfor anbefalt under svangerskap. Finanger, som er spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp samt spesialist i rusmedisin, mener screening med tanke på alkoholbruk bør være en del av den normale svangerskapskontrollen i norsk helsevesen. Det fødes om lag 55 000 barn i Norge hvert år. Finangers forskning tyder på at 1,4 % av disse har mødre som drikker alkohol i slutten av første trimester. Det vil si at det årlig fødes 770 barn som risikerer livsvarige hjerneskader på grunn av mors alkoholkonsum.
Tester mulig metode
Finanger mener at det er fornuftig å lete etter alkoholbruk tidlig i svangerskap på samme måte som man leter etter mange andre sykdommer - ved analyse av blodprøver. I dag får alle gravide I Norge testet om de er rhesus negative eller positive i en blodprøve i første del av svangerskapet. Blodprøvene av gravide som ble samlet inn ved St.Olavs hospital fra høsten 2017 til høsten 2018 har dannet utvalget når Finanger har testet ut en mulig screeningmetode med en spesiell alkoholmarkør som kalles PEth. Ved å analysere mengden PEth i blodet er det mulig å hente ut informasjon om alkoholforbruket de siste ukene, ikke bare de siste døgnene, som tilfellet er for eksempel ved en urinprøve
— Vi vet at mange kan ha tatt et glass vin før de oppdaget at de var gravide. Det er ikke disse som fanges opp i våre undersøkelser, understreker Finanger.
Målet er å identifisere de kvinnene som har drukket alkohol på et tidspunkt hvor svangerskapet er godt i gang. Det trenger ikke bety at alle disse kvinnene er avhengige av alkohol, men de drikker på et tidspunkt hvor de absolutt burde latt være, og bør derfor få tilbud om helsehjelp, mener Finanger.
— Det er viktig for meg å understreke at vi ikke er ute etter å "ta" noen. Vi ønsker å drive forebyggende helsearbeid og tilby hjelp sier hun.
Tidlig identifisering er viktig for rett hjelp
Tidlig og god kartlegging av risikopasienter vil være til stor hjelp for barn som risikerer å få Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD). FASD er en samlebetegnelse på alkoholrelaterte, uhelbredelige hjerneskader forårsaket av alkoholeksponering før fødselen. Finanger understreker at det er viktig at barn med alkoholskader identifiseres tidlig, slik at det offentlige kan legge til rette for at barnet kan få en best mulig utvikling til tross for skaden. Dersom mistanken ikke er vekket før etter at barnet er født, kan skaden lett forveksles med andre sykdommer, og mange barn med FASD forblir derfor udiagnostiserte. En blodprøve som bekrefter mors alkoholbruk vil være til hjelp i å stille rett diagnose.
— Screeningen vil legge til rette for helsehjelp til både mor og barn. Det hender noen ytterst få ganger at vi behandler mor med tvang, for å ivareta det ufødte barnets rettigheter, men utgangspunktet er jo å gi kvinnen en sjanse til å ta gode valg tidlig i forløpet. Behandling av mor er forebygging for barnet, sier Finanger.
Avhengighet er en sykdom
WHO har anbefalt screening av gravide kvinner med tanke på alkoholbruk siden 2014, uten å gi noen spesifikasjon om hvordan dette bør foregår. Spørreskjema er nevnt som et alternativ, men Finanger er skeptisk til denne metoden.
— I Norge finnes alkohol allerede som et punkt i svangerskapsjournalen. "Røyker du? Drikker du?", spør vi. Men forskning viser at det er lett å underslå problemene, særlig hvis du vet at du har tatt et dårlig valg med tanke på barnets helse.
Finanger mener også at det er stor fare for at tilsynelatende ressurssterke kvinner som "burde vite bedre" går under radaren uten systematisk screening gjennom blodprøver. Spørsmål om rusvaner kan virke nærgående både for den som spør og for den som svarer, fordi vi henger igjen i en gammeldags oppfatning om at avhengighet er en privatsak, ikke en sykdom.
— Vi må ikke glemme av avhengighet faktisk er en sykdom. Og hvis tallene for alkoholbruk under svangerskapet er så høye som det ser ut som i europeiske spørreundersøkelser, kan vi hjelpe svært mange barn på en permanent hjerneskade dersom vi innfører et system for å avdekke denne sykdommen tidlig i svangerskapet, sier Trine Finanger.