— Det er for mange arenaer med alkohol, det blir drikkepress ut av det

Denne artikkelen var først publisert i tidskriftet Aksent og er noe bearbeidet av Rus & Samfunn.

Mímir Kristjánsson er litt alvorligere enn vi vanligvis ser han når jeg besøker han på kontoret hans på Stortinget for å snakke om alkohol, hvit måned og alkoholpolitikk. Rødts representant i arbeids- og sosialkomiteen avslutta tidligere i år en forkorta hvit måned – den ble tre uker denne gangen på grunn av et jobbseminar i København.

Men etter valget i september i fjor varte til gjengjeld den hvite måneden hans i 42 dager.

Alkoholproblemer på lavt nivå 

I de første månedene i år har det vært mye snakk om hvit måned og hvite dager. I alle kanaler. Det har blitt en trend – en veldig positiv trend, mener Kristjánsson. Bra for både helse og økonomi, og dessuten en fin måte å få testa sjølkontrollen på.

— Vi er veldig mange som har behov for å drikke litt mindre. Hvite dager og måneder er et verktøy for å få til det, og et fint verktøy til å snakke om en kanskje litt overdreven alkoholbruk.

Det er dette Kristjánsson kaller «alkoholproblemer på lavt nivå», og som han mener det er vanskelig å snakke om.

— Når vi snakker om at folk har alkoholproblemer eller er alkoholikere, tenker vi at livet deres ikke lenger er på stell, at veldig mye er ute av kontroll. Dette er alkoholproblemer på høyt nivå, og det er ikke alle som kjenner seg igjen i de historiene.

Men de, inkludert han sjøl, som har problemer på lavt nivå, henter barn i barnehage, kjører bil forsvarlig og skjøtter jobben sin. De lever kort sagt helt normale liv og er edru når det trengs og det er ganske ofte. Det er «bare» det at de drikker for ofte og for mye, og mister litt kontroll over forbruket i drikkesituasjonene. Endel i denne gruppa er nok også på vei til problemene på høyt nivå, mener han.

Bedre helse og mindre sur 

— Vi må utvikle et språk som handler om problemene før de store normbruddene. Hvit måned er et verktøy til å forløse det språket og til å få fram med de historiene mange kan kjenne seg igjen i.

Vi må utvikle et språk som handler om problemene før de store normbruddene.

Sjøl bidrar han så godt han kan, i intervjuer og på Facebook. På Facebook melder han også ifra når han skal ha en hvit måned. Hans erfaring er at det er lurt.

— Da maser ikke folk, og det forplikter deg sjøl når du forteller om det. Du binder deg til masta. Jeg har aldri blitt møtt med negative reaksjoner.

Han har hatt stor glede av de hvite månedene han hatt - til nå en 10-15 stykker. De første dagene er verst – så går det seg til.

Jeg blir veldig mye mer effektiv, jeg sover bedre, vekta går ned, jeg kjenner at helsa blir bedre både fysisk og psykisk og jeg er mindre sur.

Dessuten har han oppdaga at det nå etter hvert finnes mye godt alkoholfritt drikke, særlig mikrobryggerikulturen har frambrakt noen ølsorter uten alkohol som han liker godt – for Munkholm er han ikke glad i.

Og så blir en veldig obs på hvor ofte en må si nei – hvor utrolig mange situasjoner som eksponerer deg for alkohol! 

Politikk på pub 

Han har merka seg at de alkoholfrie arenaene stadig blir færre, at alkoholen stadig tar større plass der den før hadde liten plass, og at vi har adoptert det kontinentale drikkemønsteret i tillegg til fylla.

Jeg kan ikke huske at 17.mai tidligere var et fyllkalas for alle. Før var det da bare russen som sto for fylla?

— Jeg kan ikke huske at 17.mai tidligere var et fyllkalas for alle. Før var det da bare russen som sto for fylla? Men nå starter dagen med champagnefrokost og så holder en det gående. Samme med jula. Dette er rart, særlig fordi disse dagene i så stor grad handler om barna. 

Han forteller at det også har blitt mye drikking rundt politisk virksomhet. Særlig er pubmøter i vinden og veldig akseptert. Rundt om i Norge blir det stadig holdt «Pubmøter med Mímir», og med andre politikere, og som ramme rundt debatter av ulike slag.

Også på kulturfeltet får alkoholen stadig større plass. Det ganske nye er at mange kinoer har fått alkoholservering. Konsert-, teater, og standuparenaene har hatt det ei god stund. Og så er det Viking stadion da, Kristjánssons hjemmebane, som var den første i Norge som tilbød alkohol til alle fra pub på stadionområdet.

Jeg ville jo ikke drukket alkohol på fotballkamp om det ikke var for den puben! Folk ville ikke drukket de glassa med vin om de ikke fikk kjøpe vin på kinoen.

— Jeg ville jo ikke drukket alkohol på fotballkamp om det ikke var for den puben! Folk ville ikke drukket de glassa med vin om de ikke fikk kjøpe vin på kinoen. Det er for mange arenaer med alkohol, det blir et drikkepress ut av det – fra mange hold. Hadde noen tapt på at byen stengte litt tidligere?

Byrådet i Oslo vil tvert imot utvide enda mer i byen, som ifølge Kristjánssons, allerede er i verdenstoppen hva angår liberale åpningstider. Sånn det er nå er det ikke lov å skjenke alkohol før klokka 12 på søndager, høytidsdager og helligdager. Høyrebyrådet vil at skjenkinga skal kunne begynne enda tidligere på disse dagene.

De gangene jeg har hatt lyst på en øl før klokka 12, har det definitivt vært bra for meg at det var stengt!

Byrådet vil også åpne for tidligere skjenking på hverdager.

Tradisjon for arbeiderbevegelsens

— Jeg er glad for alle strukturelle hindringer som begrenser meg i å drikke. Noen mener det er dobbeltmoralistisk siden jeg drikker så mye, men det er jo helt misforstått! Det er jo nettopp fordi jeg drikker mye at hindringene er ekstra viktige for meg, sier han, og tror det gjelder flere enn han.

Partiet Rødt har en restriktiv alkoholpolitikk. Kristjànsson mener de holder i hevd den tradisjonelt høye bevisstheten venstresida har hatt til alkohol. For en gang var arbeiderbevegelsen og avholdsbevegelsen sterkt kopla sammen.

— Kona sto ved fabrikkporten på lønningsdagen for å ta hånd om lønningsposen før gubben gikk ut og drakk opp penga. Det var først og fremst arbeiderne som tapte på den lette tilgangen til alkohol – en tilgang som også ble brukt av arbeidsgiverne for å sløve ned viljen og evnen til å reise seg i kamp for bedre arbeidsvilkår. Dette ble det viktig for Arbeiderpartiets ledere å ta tak i. 

— Er nok redd for å fremstå puritanske

Han mener det fortsatt er en tydelig forskjell mellom venstresidas og høyresidas alkoholpolitikk, men noe utvisking av skillene har det nok vært, og det er det flere grunner til.

— Tidligere levde arbeiderne i stor grad i egne samfunn, og bevisstheten rundt alkoholens skadevirkninger i arbeiderbydelen var stor. Nå lever ikke klassene så atskilt lenger. Utviklinga av velferdsstaten har også bidratt til at skadene og elendigheten alkoholen bidrar til, får færre konsekvenser.

Så minner han oss om 70-tallet, da det blomstra opp en individualistisk frivillighets- og frihetskultur med stor rusliberalisme også hos folk på venstresida.

— Den moderne venstresida, som Rødt er en del av, er nok redd for både å fremstå som puritansk og moralistisk.  Liberalismen står så sterkt – den slår inn i alle partier.

 I Oslo går Rødt Grünerløkka inn for færre skjenkesteder. Det skaper veldig motstand, men er helt i tråd med det Kristjánsson mener bør være venstresidas alkoholpolitikk: Begrensa omfang og tilgjengeligheten, begrensning av åpningstidene i begge ender – særlig på by’n, høye priser og avgifter, begrensning av antallet skjenkeløyver og innstramming av reklameforbudet.

— All tilgjengelighet øker forbruket. Det er et faktum, slår han fast. Og det aller viktigste tiltaket mener han er å stenge byen tidligere.

Han mener ruspolitikk er viktig, fordi skadevirkningene av rus rammer så skeivt og urettferdig.

— Rusproblemer koster dessuten samfunnet store summer, for ikke å snakke om de store menneskelige lidelsene som følger med.

Gledene med alkohol 

Men når alt dette negative er sagt om alkoholen vil Kristjánsson gjerne si litt om alt det positive også. Det er jo grunner til at folk drikker alkohol – gode grunner.

Avholdsfolk sier til meg at det kan da ikke være vanskelig å slutte å drikke en måned – hvorfor kan du ikke slutte lenger enn det?  For dem er det lett å si, men for oss som har litt problemer med alkohol er dette en prøvelse.

— Mange trenger den for å senke skuldra, og mange trenger den til og med for å miste litt kontroll av og til. Det er viktig å skjønne det for å forstå at det er vanskelig for folk å slutte. Avholdsfolk sier til meg at det kan da ikke være vanskelig å slutte å drikke en måned – hvorfor kan du ikke slutte lenger enn det?  For dem er det lett å si, men for oss som har litt problemer med alkohol er dette en prøvelse. Etter en måned uten alkohol, kjenner jeg at jeg blir sliten av å være så påkopla hele tida.

Akkurat dette synes han det er litt vanskelig å si – han ønsker ikke å framstå som en som driver med alkoholreklame heller …  Det er lettere å misjonere for hvit måned.

Med barna til stede?

Men han synes det er viktig at folk som jobber med å få folk til å slutte å drikke eller til å drikke mindre, forstår dette. Likevel mener han det er viktig at organisasjoner som arbeider for avhold, fortsetter den jobben de gjør.

— Ikke vær redde for å være moralistiske, huff, det er et fælt ord, men moralske da! Stå for det dere synes er riktig. 

Men Kristjánsson understreker at minst like viktig er måteholdsarbeidet – så han heier også på alkovettorganisasjonen Av-og-til.

En av AV-og tils nei-arenaer er der barn er til stede. Hva tenker han om det?

— Jeg vil ikke være helgen … Jeg har tatt en øl med barna mine på seks og to år til stede, og et glass vin eller to til julemiddagen. Men det burde være lett å sette ei grense her! Det skal ikke mye til før barna merker at du er annerledes.

Han forteller at foreldra hans mente det var feil å skjule for barn at man drakk alkohol. De ville være åpne om det.

— Det er en rar logikk egentlig. Konsekvensene av den barneoppdragelsen har jo bare blitt at jeg drikker veldig mye – og jeg tror også jeg er disponert for alkoholavhengighet. Såkalt «normalisert drikkekultur» er nok noe de fleste tåler, men de av oss som er arvelig belasta har ingen bremser – vi blir virkelig satt på prøve under denne «normaliseringa».