Kunstig intelligens i rusbehandling - lettere å snakke med en maskin enn et menneske?

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i helsetjenestene – og i rusfeltet. Skremmende synes mange, en lettelse mener andre – særlig nå som hovedproblemet etter hvert ser ut til å bli mangel på mennesker til alle oppgavene som skal løses.

Uansett om du er skeptisk eller letta: Du blir nødt til å forholde deg til det – KI har kommet for å bli. Men vurdering av etikk, forsvarlighet og lovlighet er viktig i alle faser både ved utvikling av systemene og bruken av dem.  Her er det mye å lære.

Begynn med de kjedelige oppgavene 

— Når KI skal prøves ut er det smart å begynne med de kjedeligste oppgavene, anbefaler Siv Anette Fjellkårstad. Fjellkårstad er prosjektleder i Helsedirektoratet, og leder arbeidet med nasjonal tilrettelegging for bruk av kunstig intelligens i helsetjenestene. Les mer om det her. 

I begynnelsen av desember hadde hun et innlegg på Actis` konferanse «Teknologi og kunstig intelligens på rusfeltet – en konferanse om mennesker».

Helsedirektoratet kan veilede både nybegynnere og viderekommende, og på direktoratets nettside «Kunstig intelligens i helsetjenesten» får en blant mye annet veiledning i ulike regelverk og i å løse juridiske og etiske problemstillinger og problemstillinger rundt personvern.

Også andre instanser tilbyr hjelp og informasjon (se faktaboks).

Det er ofte de administrative oppgavene folk synes er de kjedeligste. Så hvem vil vel ikke takke ja til å outsource det å predikere framtidig sjukefravær og å lage utkast til vaktplaner til en kunstig hjerne som til overmål klarer å ta hensyn til regelverk for arbeidstid, personlige preferanser og andre variabler i samme slengen?

Men KI kan hjelpe oss med mer enn administrasjon.

Motivasjon til behandling

For eksempel viser en studie fra USA at en kunstig intelligens-robot ga bedre svar enn leger. I studien ble det stilt 195 medisinske spørsmål fra allmenheten og deretter henta inn spørsmål fra både helsepersonell og fra KI-tjenesten ChatGPT. I evalueringa kom ChatGPT best ut i fire av fem tilfeller. 

Videre kan verktøyet brukes som motivasjon til behandling. For mange unge er terskelen for å kontakte en chatbot lavere enn for å kontakte et menneske når de strever med dårlig psykisk helse. Forskning har for eksempel vist at det blir opplevd som lettere å rapportere om sjølmordstanker til en maskin enn til et menneske. En chatbot kan altså være et lavterskeltilbud for unge som kvier seg for å søke hjelp og informasjon i helseapparatet eller hos andre mennesker. Chatboten vil også ofte oppfordre til å søke menneskelig helsehjelp.

Kunnskapsbasert innhold

En forutsetning for at dette skal kunne fungere bra, er at chatboten har et kunnskapsbasert innhold. Det er også viktig at det kommer tydelig fram at en snakker med en maskin og ikke et menneske, understreker Fjellkårstad.

Tidligere i år satte Universitetet i Oslo i gang en studie på dette.

Kan gi sosial trening

KI kan også brukes i sosial trening. Personer med alvorlige psykiske lidelser lever ofte sosialt isolert, noen forlater knapt hjemmet. Denne gruppa kan ha nytte av et treningsprogram med VR-brilller (=Virtual Reality=virtuell virkelighet) som nylig er utvikla. Les mer om det her. 

KI-verktøyene er i rivende utvikling. De blir stadig mer intelligente og bruksområdene stadig fler. Som Morten Forfang, fagdirektør i Computas, sa på samme konferanse: «Bare for to måneder sia ville jeg sagt noe annet i et tilsvarende foredrag enn jeg sier i dag». Han kom også med en advarsel til alt helsepersonell: Ikke sett inn reelle navn og persondata i forespørselen når du prøver ut KI-verktøyet.