-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Forsker på effekten av friluftsterapi

— Friluftsterapi har potensial til å virke bredt, på tvers av diagnoser, kjønn og alder. Det fastslår friluftsterapeut og forsker Carina Ribe Fernee. Terapiformen, som ennå ikke er tatt inn i helsevesenet på systemnivå, viser spennende resultater.

— Det er mange som driver med friluftsterapi, men det er fortsatt i stor grad basert på ildsjeler, sier Carina Ribe Fernee. Hun har doktorgrad på fagfeltet og jobber ved et av få sykehus som har gjort friluftsterapi til en fast tilbud: Sørlandet sykehus.

— Vi på avdeling for barn og unges psykiske helse viste til vedtak i Miljødirektoratet og Nordens ministerråd om at natur og friluftsliv skal integreres i helsevesenets behandlingstjeneste da vi startet opp tilbudet med friluftsterapi, sier Carina Ribe Fernee. Også hos dem startet det hele med en ildsjel, en som brant sterkere enn de fleste, nemlig Leiv Einar Gabrielsen. Det norske miljøet for friluftsterapi mistet en ledende profil da Gabrielsen døde av kreft tidligere i år, men terapiformen han og kollegaer utviklet, lever videre, med stadig grundigere dokumentert effekt.  

Verdenskonferanse

Gabrielsen, Fernee og det norske miljøet for friluftsterapi har høy internasjonal anseelse. Dette gjenspeiles blant annet i at de er tiltrodd ansvaret for den neste verdenskonferansen for utendørsterapi eller adventure therapy. Konferansen skulle etter planen vært arrangert i sommer, men korona har ført til at terapeuter, forskere og pedagoger fra hele verden må finne seg i å vente til 2022 med å samles til en konferanse som skal starte i Kristiansand og forflytte seg til fjellheimen underveis.

— Det blir utrolig stort og kjempegøy. Konferansen blir for første gang en hybrid med digitale alternativer for både presentasjoner og deltakelse, noe som gir mange fler mulighet til å delta. Utendørsterapi er i enorm vekst, for eksempel i India, og vi er glade for at flest mulig kan få tilgang på den nyeste, internasjonale kunnskapen på feltet, sier Fernee, som samtidig understreker behovet for lokal forskning.

— Det er helst i USA de får til de store studiene, fordi de har så mange deltakere, men resultatene er ikke nødvendigvis overførbare til andre kontekster, som den norske.

Vanskelig å dokumentere

Den norske forskningen som er gjort på friluftsterapi, tyder på at behandlingsformen kan ha effekt på et bredt felt av sosiale og psykiske problemer. Pasienter, også ruspasienter, som har deltatt i friluftsterapi, rapporterer om større livsmestring, økt selvfølelse og bedre mellommenneskelig kompetanse. Undersøkelser tyder på at effekten varer over tid. Når disse studiene likevel ikke regnes som statistisk gyldige forskningsresultater, skyldes dette at undersøkelsene ofte er gjort på små grupper. Sammenligning og generalisering av resultatene er også vanskelig fordi tilbudene varierer med tanke på varighet, innhold, deltakerutvalg og mål. Det ligger i terapiens natur at den må være variert. Utendørs faller en del av kontrollen og forutsigbarheten fra innendørs behandlingsrom vekk, og dette krever mer improvisasjon.

— Og så er vi jo ikke et program som har hundrevis av ungdommer inne hvert år, sier Fernee, som sammen med Gabrielsen har gjennomført kvalitativ forskning for å undersøke behandlingserfaringer hos utvalgte grupper.

Konkrete effekter

Fernee og Gabrielsens undersøkelse av ungdommers opplevde utbytte ett år etter deltakelse i friluftsterap, kan oppsummeres i følgende konkrete effekter:

  • Avkobling og stressreduksjon, økt evne til å samle tankene og føle inspirasjon i hverdagen.
  • Nye perspektiver på egen situasjon og ulike strategier som det er mulig å benytte i ettertid.
  • Større emosjonell stabilitet, og trygghet på egen evne til å regulere følelser.
  • Større grad av selvinnsikt, og gjennom dette en forbedret evne til å opprettholde en balanse mellom belastninger og behov for ro.
  • Større grad av selvaksept og følgelig økt trygghet i sosiale settinger.
  • Et første skritt mot sosialisering etter langvarig isolasjon.
  • Bli en aktør i eget liv gjennom oppdagelsen av at de er mer selvstendige og sterkere enn de på forhånd trodde at de var.

Fylle tomrom etter rus

Lignende funn gjorde Lone Merete Bechen i sin masteroppgave ved OsloMet «Å bli rusa på livet – Perspektiver fra terapeutens ståsted om friluftslivets betydning som helsefremmende metode mot rusavhengighet». Bechen ville finne ut om og hvordan friluftsterapi kan bidra til positive helseeffekter for personer som ønsker endring i sitt liv med rus og avhengighet. Hun konkluderer med at friluftsliv flytter fokus fra innvendig til utvendig, at friluftslivsterapi bidrar til å lindre den sosiale angsten og til å knytte bånd. Hun finner også at fysisk aktivitet kan styrke selvfølelsen via mestring og bidra til å fylle tomrommet etter misbruket. Bechens undersøkelser viser at friluftsterapi har særlig god effekt på behandlingsalliansen mellom behandler og pasient, på opplevelsen av mestring og på brukermedvirkning. Informantene hennes nevner avkobling, stressreduksjon og det de kaller «en mental hvilepause» som viktige utbytter av friluftsterapi.

Målbare og ikke-målbare resultater

— Naturen kan brukes på mange forskjellige måter, og behandling der vi kombinerer naturens helsefremmende kvaliteter med fysiologiske og psykososiale prosesser, slår litt forskjellig ut. Vi kan måle symptombedring, men det er også mye som ikke er direkte målbart. Verdien av økt sosial deltakelse er et eksempel. Bedre fungering i hverdagen et annet. Eller oppdagelsen av at det er lettere å regulere sine følelser hvis man gir seg selv en time-out i naturen. Vi ser også at mange får reflektert over ting når de er på en lengre tur som gir en pause fra hverdagen og at de tar bevisste valg som en følge av dette, sier Carina Ribe Fernee.

Friluftsterapimiljøet på Sørlandet viderefører nå arbeidet som ble startet at Leiv Einar Gabrielsen.

— Det var Leiv som tok initiativ til det hele og siden dro med meg, men heldigvis har vi gjennom årene bygd et godt team rundt oss. Det gjør at vi kan fortsette arbeidet, både med en påbegynt bok og utviklingen av et studieløp for friluftsterapeuter ved Universitetet i Agder, sier Fernee.

 

 

Les mer om følgende emner: