-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Nesten 4 av 10 pasienter ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er alkoholikere. Forskere har sett på hvordan disse pasientene skiller seg fra andre ruspasienter med tanke på sosioøkonomiske forhold. De peker særlig på én faktor som behandlingsapparatet bør være oppmerksom på.
De er eldre, de har høyere utdanning, arbeidsinntekt og de eier oftere egen bolig – sammenlignet med andre ruspasienter. Alkoholikerne, eller pasienter med primær alkoholavhengighet, er ikke som andre pasienter i TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Det er kjent fra tidligere forskning at pasienter som først og fremst ruser seg på alkohol, opplever andre skadevirkninger enn andre ruspasienter.
KoRus Midts forsker Helle Wessel Anderson har gjort en sammenlignende studie for å få et klarere inntrykk av hva det er som kjennetegner de ulike pasientgruppene med tanke på sosial status og mål for behandlinga. Hun peker på at økt innsikt vil gjøre det lettere å følge opp ulike pasientgrupper på en god måte.
Tilgjengelige ressurser er avgjørende
Rusbehandling skjer ikke i et vakuum. Utfallet avhenger av hvilke ressurser pasienten har tilgang på, materielt og sosialt. Fast bolig og stabil økonomi er eksempler på viktige materielle ressurser, mens familie og venner kan være de sosiale ressursene du trenger å støtte deg på for å lykkes med rusbehandling. Pasienter med primær alkohollidelse har i større grad enn andre ruspasienter tilgang på disse ressursene.
— I begge gruppene rapportere de fleste at forholdet til familien er greit, men at forholdet til venner er mindre bra. Særlig pasienter som bruker illegale rusmidler rapporterer at de har et dårlig forhold til vennene sine, forteller Wessel Andersson. Hun peker på at alle pasienter som er innlagt for behandling av rusproblemer vil ha et behov for å etablere støttende sosiale nettverk, men at behovet er ekstra sterkt blant pasienter med avhengighet til illegale rusmidler.
— Undersøkelsen viser at personer med alvorlig rusavhengighet har utfordringer på mange ulike livsområder. Personer med avhengighet til illegale rusmidler er særlig utsatt, og mange av disse vil ha behov for ekstra oppfølgingstiltak i tida etter behandlingsoppholdet. Dette er nyttig kunnskap både for de som skal utarbeide strategier for behandling og oppfølging av pasienter i TSB, og for fremtidig forskning på pasientgruppen, sier Wessel Andersson.
Høyere alder og utdanning
Forskeren har gjennomgått pasientopplysninger om 1093 pasienter fra 56 TSB-klinikker. Disse deltok i en tverrsnittregistrering knyttet til en nasjonal kartlegging av alle pasienter som var innlagt for rusbehandling på en gitt dato i 2012. Pasientopplysningene ble samlet inn på oppdrag av Helsedirektoratet og kartleggingen ble ledet av SINTEF Helse.
Opplysningene viser at snittalderen er høyere blant pasienter som primært ruser seg på alkohol enn blant de andre. 75 prosent av de alkoholavhengige var over 39 år. Dersom vi slår alle andre ruslidelser sammen i en gruppe, ser vi at bare 22 prosent i denne gruppa var over 39 år. Kartleggingen viser også at alkoholisme er mer utbredt enn annen ruslidelse blant mennesker med høyere utdanning. 20 prosent av de alkoholavhengige hadde høyere utdanning, mot bare 3 prosent i den andre gruppen.
Blant alkoholikerne var det også flere med arbeidsinntekt og fast bolig. Denne forskjellen sto seg også etter justering for ulikt utdanningsnivå. Om pasienter ruser seg på legale eller illegale midler ser dermed ut til å være en avgjørende faktor med tanke på evnen til å holde på en jobb og en fast bolig.
Helle Wessel Andersson har, sammen med medforfatterne Solfrid Lilleeng og Solveig Osborg Ose nylig publisert en forskningsartikkel om funnene sine i «Addictive Behaviors Reports». Du finner artikkelen her.