— Institusjoner som ikke forbereder seg på utviklingen vil etter hvert få problemer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB har samarbeidet med analyse- og rådgivningsselskapet inFuture for å få laget fremtidsstudien "Rus- og avhengighetsbehandling 2035".

— Vi ønsker med denne studien å få i gang en omfattende diskusjon og bevisshet om hva utviklingstrendene fremover krever at vi gjør annerledes allerede i dag, sa Hilde Harwiss i Nasjonal kompetansetjeneste TSB i forbindelse med at de la frem rapporten om fremtidsstudien på lederkonferansen i TSB 14. og 15. september.

Hva tenker lederne som nå skal ta dette videre i sine virksometer? Rus & Samfunn har spurt fem av dem som deltok på konferansen:

Hvordan kan en slik fremtidsstudie bidra til at dere i større grad ruster dere for fremtidens rusfelt?

Hva er de viktigste hinderne for at dere skal ruste dere for fremtiden allerede i dag?

Randi Mobæk, avdelingssjef, Stavanger universitetssykehus:

— Fremtidsstudien hjelper oss med å tenke strategisk i forhold til hva vi skal skolere oss mer på, hva vi skal prioritere, hvordan utvikle behandlingstilbudene våre og ikke minst om det er noe vi skal gjøre mindre av eller som andre som vil overta?  Samtidig er det viktig å ikke tenke at fremtidsstudien er svaret på alle utfordringer, for vi må også være forberedt på ukjente forhold. Eksempelvis hvordan utvikle tilbud om klimakrisen rammer oss mer? Større flyktningestrømmer, nye pandemier, osv. 

— Jeg tenker at dersom tjenestene blir for travelt opptatt med drift og ikke får tid eller prioriterer å bruke tid på ledelse og ikke administrasjon, så får vi ikke oppsummert erfaringer, tatt i bruk ny kunnskap, rekruttert og beholdt gode fagfolk og rustet oss tilstrekkelig. Vi trenger å sette av tid til endringsprosesser. Skal vi fortsatt være et attraktivt fagfelt, må vi sikre faglig solide og optimistiske arbeidsmiljøer.

Richard Skog, enhetsleder, Sykehuset Vestfold: 

— Som spesialisthelsetjeneste skal vi sikre gode og trygge helsetjenester til befolkningen. Samtidig som vi drifter i dag må vi også planlegge for morgendagen. En slik fremtidsstudie er svært nyttig da det mobiliserer ledere og fagfolk til diskusjon og refleksjon om hvordan fremtidens rusbehandling vil se ut. Det er samtidig nyttig fordi det fordrer at vi må stikke fingeren i jorden og stoppe opp, se på dagens praksis og identifisere hvor potensielle gap og muligheter ligger for fremtiden. 

— Vi vil bestandig ha fokus på kontinuerlig forbedring av våre tjenester. Fremtiden er her og nå og vi jobber for fullt for å gi gode og virksomme tjenester til pasientene. De største utfordringene for å jobbe fremtidsrettet ligger vel i politiske føringer og dagens organisering. Vi har mange nivåer i primær- og spesialisthelsetjensten. Det er mange forbedringsprosjekter og utvikling av tjenester lokalt rundt om i hele helseNorge. Men vi trenger å samle disse initiativene og sammen legge langsiktige planer for tjenesten, på tvers av nivåer. 

Kari Marie Remø Nesseth, avdelingssjef, Møre og Romsdal HF:

— Fremtidsstudien viser både til samfunnsutvikling og trender som gir en bekreftelse på hvor vi er i dag og om vi er på riktig vei. Studien vil derfor være et viktig hjelpemiddel i arbeidet med endringer og nye satsningsområder til fremtidens rusfelt. 

— De største hindringene for fremtiden er nok kampen om ressursene og større krav til kostnadseffektivitet. Ikke bare økonomiske ressurser, men også de menneskelige ressursene. Vi ser allerede nå en trend der helsepersonell søker seg til arbeidsplasser hvor de kan få bedre betingelser når det gjelder arbeidstid, turnusbelastning, fritid og lønn.

Jan Gunnar Skoftedalen, leder, Rusfeltets hovedorganisasjon:

— Å forutsi utviklingen er krevende, men det er nødvendig å gjøre et alvorlig forsøk. Her er det en metode som hjelper oss langt på vei i å identifisere viktige trender. Ikke noe er veldig overraskende, men gir hver enkelt institusjon hjelp til å se om de er tilstrekkelig forberedt. For meg er det åpenbart at institusjoner som ikke forbereder seg på utviklingen etter hvert vil få problemer.

— Det er mange hindringer, men TID og RESSURSER er for meg de viktigste hindringene. Mange av institusjonene innenfor TSB er relativt små med få administrative ressurser. Det å bruke tilstrekkelig tid og ha menneskene til å gjøre det er utfordrende. Her er det ikke skille mellom offentlige eller ideelle. Så skal vi heller ikke underslå motstand som en viktig hindring. Dette fordi fremoverlente organisasjoner må ta konsekvensen av det en finner ut og endre seg. Det kan bety andre arbeidsoppgaver som må løses andre steder og på andre måter enn det vi har gjort før. Det vet vi er krevende.

Camilla Fjeld, leder, Tyrilistiftelsen:

— Fra Tyrili var vi 25 medarbeidere som deltok på framtidsamlingene og ga sine individuelle vurderinger av trendene. Det har vært mye engasjement hos oss rundt arbeidet med studien.

Særlig vil jeg trekke fram "prioritering av ressurser" som er en høyaktuelt trend i disse dager med blant annet Helsepersonellkommisjonen og anskaffelsen i Helse Sør Øst RHF som snarlig legges ut. 

Jeg mener alle offentlige og ideelle virksomheter må se på ressursene sine og organiseringen sin og finne løsninger som kan møte utfordringen vi står ovenfor. Pasienten trenger at vi jobber smartere, og det kan for eksempel være å samarbeide bedre på tvers i helsetjenesten og med kommunene. Vi må sikre at vi ikke jobber dobbelt, at vi ikke jobber motstridende og at vi får løst oppgavene til det beste for de pasientene eller brukerne vi skal hjelpe. 

Kunnskapsutvikling og -deling er viktig for oss. I tett samarbeid med Tyrilis Brukerråd jobber vi med forskning og utviklingsprosjekter som forbedrer jobben vi gjør og gir oss og pasienter viktig kunnskap om hva rusavhengighet er og hva som øker muligheter for økt livskvalitet og recovery.

På systemnivå vil jeg trekke fram brukermedvirkning - når ressurser skal spares kan det være et mulighetsrom i å gi folk mulighet til selv å henvende seg til helsetjenesten når de har behov for hjelp. I dag er det for byråkratisk å motta hjelp i TSB. Digitale muligheter er også en viktig driver for Tyrili. Alle behandlere i Tyrili ønsker å bruke mer tid med pasientene og mindre tid på registreringer og rapporteringer. Her må vi gjøre et felles løft for å effektivisere teknologiske hjelpemidler. 

I Tyrili har vi tradisjon for å jobbe med nye utfordringer og se etter nye løsninger, dette arbeidet vil vi fortsette, nå med hjelp av fremtidsstudien.