— Vi må tørre å gå ombord i fremtiden

Nasjonal kompetansetjeneste TSB har samarbeidet med analyse- og rådgivningsselskapet inFuture for å få laget fremtidsstudien "Rus- og avhengighetsbehandling 2035". Rapporten er nå ferdig og ble presentert på en konferanse for ledere i spesialisthelsetjenesten 14. september. Her kan du lese hele rapporten.

— Vårt ønske med konferansen er å mobilisere ledere i spesialisthelsetjenesten til å møte fremtiden aktivt, sier Hilde Lytomt Harwiss, som er spesialrådgiver og prosjektleder i Nasjonal kompetansetjeneste TSB.

— Hvorfor satte dere i gang denne fremtidsstudien?

— Nasjonal kompetansetjeneste TSB skal bidra til å heve kvaliteten på rusbehandlingen i hele landet. Da er det viktig å heve blikket og studere fremtiden. Vi ønsker med denne studien å få i gang en omfattende diskusjon og bevisshet om hva utviklingstrendene fremover krever at vi gjør annerledes allerede i dag, sier Harwiss.

Å ta fremtiden inn i dagens beslutninger

Hun mener at alle deler av rusfeltet, inkludert helsemyndigheter og ledelsen i helseforetakene må tenke mer langsiktig når beslutninger skal tas.

— Vi må ikke nøye oss med å snakke om "gjør vi ting riktig?". Det viktigste er "bruker vi tiden vår på de riktige tingene?

Kompetansetjenesten inngikk et samarbeid med inFuture, et rådgivningsfirma som spesialiserer seg på fremtidsstudier, strategi og innovasjon. InFuture har tidligere blant annet gjort en fremtidsstudie av helsesektoren på oppdrag fra Spekter.

— Men kan egentlig 2035 kalles fremtid? Det er ikke veldig lenge til.

— Det blir en avveiing av ulike hensyn hvilket årstall man setter for studien. Det må settes langt nok frem i tid, slik at man faktisk må løfte blikket. Men ikke så langt frem at man ender opp med å ikke måtte forholde seg til det. Det er ganske mange år til 2035, men samtidig er det slik at en stor andel av de som i dag jobber innen rusfeltet, fortsatt kommer til å gjøre det rundt år 2035. Det gjør studien mer relevant i dag, sier Harwiss.

Lav beredskap for fremtiden

Et sentralt mål med fremtidsstudien har vært å identifisere hvilke trender innen rusfeltet som befinner seg i den såkalte «strategiske blindsone». Det vil si hvilke trender som blir viktige i årene som kommer, men hvor man i dag ikke er rustet til, eller ikke har tilstrekkelig beredskap til å møte dem.

I rapporten presenteres åtte slike trender, som man altså mener rusfeltet ikke er godt nok rustet til å møte. De åtte trendene er innenfor bruk og behandling:

BRUK

Utviklingen viser nye former for avhengigheter muliggjort av digitalisering. Det blir også nye typer rusbrukere etter hvert som nordmenn får et mer liberalt forhold til rusmidler. De tre trendene innenfor den strategiske blindsonen for tema "bruk" er:

Et mer liberalt syn på rus: Nordmenn får gradvis et mer liberalt forhold til rusmidler. Tilgang til rusmidler øker. Politikk og lovverk følger etter.

De nye gamle rusbrukerne: Befolkningen blir eldre. Eldre drikker mer, bruker mer legemidler og utgjør en større del av dem som har en risikofylt rusmiddelbruk.

Digitalisert avhengighet: Digitalisering bidrar til økt tilgang på rusmidler, samt nye former for avhengigheter.

BEHANDLING

Utviklingen trekker i retning mot et sterkere behov for prioritering etter hvert som ressursene blir knappere enn før. Det vokser også frem nye muligheter til behandling både fra digitalisering, men også gjennom økt tilgang til informasjon og kunnskap. De fem trendene innenfor den strategiske blindsonen for tema "behandling" er:

Sterkere prioritering av ressursene: Større press på økonomi og personell. Det blir slutt på mer ressurser for å svare ut økt behov. Det blir større krav til kostnadseffektivitet.

Digitale muligheter i vekst: Stort potensial i digitalisering og kunstig intelligens i alle helsetjenestens oppgaver fra forskning til behandling og oppfølging av pasienter.

Fremtidens kunnskapsbaserte behandling: Sterkere fokus på det som virker når det blir større kamp om ressursene. Da blir det viktigere å lykkes godt med dokumentering av kunnskap, samt anvende kunnskapen effektivt.

Pasienten i sentrum: Pasienten får en større rolle i egen behandling. Ny teknologi og nye metoder åpner for mer individuell behandling. Det kan påvirke finansieringen av tjenestene.

Samarbeid på tvers blir viktigere: Avhengighetsutfordringer henger sammen med både psykisk og somatisk helse, men det har også en bredere konsekvens for individ og samfunn. Nye former for samarbeid møter utviklingen.

Hvilke trender er det vi ikke har tatt innover oss at blir rusfeltets virkelighet i nær fremtid?

— Gap mellom dagens beredskap og fremtid

— Mange vil vel kunne si at trender som "samarbeid på tvers blir viktigere" og "behov for sterkere prioritering av ressurser" er høyst aktuelle problemstillinger i dag?

— Styrken i en fremtidsstudie skal ikke være å være mest mulig overraskende. Det sentrale her er hvilke trender som er i en blindsone, det vil si hvilke trender er det vi pr i dag ikke har tilstrekkelig kraft til å møte. Hvilke trender er det vi ikke har tatt innover oss at blir rusfeltets virkelighet i nær fremtid?. Det har vi forsøkt å analysere, sier Hilde Harwiss. Hun forteller at det har vært svært bevisstgjørende å få avdekket hvor stort gap det er mellom viktigheten av trendene og beredskapen til å møte dem.

I den travle hverdagen innen rusfeltet, hvor det er rusbehandling "her og nå" og neste års budsjett som gjelder - hvordan unngå at en fremtidsstudie havner i skrivebordskuffen?

— Vi har lagt stor vekt på å involvere fagfeltet selv i prosessen med å identifisere hvilke viktige trender man er minst rustet til å møte. Mer enn 240 personer fra alle deler av rusfeltet har deltatt og gitt sine innspill. Og nå har ledere på alle nivåer fra både offentlig, privat og ideell sektor fått dypdykke i studien på lederkonferansen. Det er jo meningen at de tar med seg dette materiale hjem, og at det blir en del av grunnlaget når det skal tas beslutninger om planer og budsjetter, sier Harwiss.