Rushåndhevingsutvalget: — Har aktivt innhentet helsefaglig kunnskap

Det blåste friskt innen rusfeltet da regjeringen satte ned Rushåndhevingsutvalget i mai i fjor: Et utvalg med bare jurister? Hvor er den helsefaglige kompetansen på rusavhengighet? Og er det mulig å lage en avgrensing av hvem som skal regnes som rusavhengig i strafferettslig forstand?

I løpet av juni kommer svaret fra utvalget, når de leverer sin utredning. Vel vitende om at utvalget holder sine interne vurderinger tett til brystet ennå noen uker, vil Rus & Samfunn likevel høre med utvalgets sekretær, Jens Johannes Andenæs, om hva utvalget særlig har jobbet med. Andenæs har permisjon fra sin vanlige jobb som politiadvokat ved Oslo poltidistrikt for å være sekretær for Rushåndhevingsutvalget.

— Dere hadde en omfattende runde med skriftlige innspill før jul. Hva har arbeidet i hovedsak bestått av etter det?

— Etter at vi mottok alle innspillene hadde vi oppfølgingsmøter med 17 aktører i slutten av januar. Der fikk de anledning til å utdype de skriftlige innspillene, og utvalget stilte spørsmål. Da vi møtte aktører i helsesektoren var det selvsagt helsesiden av vårt mandat som sto i fokus, særlig vurderinger rundt begrepet rusavhengig, ulike rusmidler, diagnoser og rusbehandling, sier Andenæs.

I tillegg møtte utvalget  blant annet flere brukerorganisasjoner og politi- og påtaleinstanser i denne oppfølgingsrunden.

Hente inn kunnskap - en del av mandatet

Lederen for Rushåndhevingsutvalget, Hans-Petter Jahre, sa i et intervju med Rus & Samfunn i oktober at "vi har et tydelig mandat om å hente inn kunnskap og kompetanse på sentrale områder fra relevante fagmiljøer og organisasjoner."

— Har dere hentet inn ytterlige kompetanse?

— Etter møtene med de 17 aktørene, har vi møtt Riksadvokaten, Politidirektoratet og Helsedirektoratet, forteller Andenæs.

Utvalget har også vært i Bergen for å møte Bergen kommune og Vest politidistrikt.

Fått rapport fra Folkehelseinstituttet

— Det har kommet kritikk mot sammensetningen av utvalget; at det er et utvalg kun av jurister og at man mangler helsefaglig kompetanse. Hva har dere gjort i forhold til det?

— Utvalget er satt sammen som det er, og det forholder vi oss til. Det er ikke alle spørsmål vi har kompetanse på, som er nødvendig for å vurdere alle sider av mandatet. Dette har vi forsøkt å kompensere for ved aktivt å innhente helsefaglig kunnskap

— I høst gav vi også Folkehelseinstituttet i oppdrag å levere helsefaglige vurderinger om spørsmål knyttet til mandatet vårt. Vi fikk en rapport fra FHI i mars, og den vil bli vedlagt vår utredning. 

Det omfattende mandatet til Rushåndhevingsutvalget kan grovt inndeles i tre områder: Straffeutmåling, poltiets bruk av tvangsmidler og om politet har virkemidler for å avdekke og forebygge narkotikabruk blant unge.

Hvilke spørsmål har utvalget måttet bruke mest tid på?

— De mest omfattende delene av utvalgets arbeid er nok utformingen av straffutmålingsordningen for rusmiddelavhengige og vurderingene av politiets straffeprosessuelle virkemidler.

Utredning i løpet av juni

— Utvalget har frist for å levere utredningen i løpet av juni, og det tar vi sikte på å overholde, sier Andenæs.

— Har det noen betydning at regjeringens lenge bebudede forebyggings- og behandlingsreform ennå ikke har kommet?

— Vi har underveis fått signaler om om at Stortingsmeldingen antakelig kommer etter at vi har levert vårt oppdrag, og det har vi forholdt oss til. Det vil være opp til regjeringen og departementene hvordan utvalgets arbeid følges opp videre og om utredningen blir sett i sammenheng med Stortingsmeldingen.