-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Suget etter alkohol er der, men Kristian synes han får god hjelp, blant annet av Snippen, en av fem hester som brukes i hesteassistert terapi på Gaustad.
Suget etter alkohol er der, men Kristian synes han får god hjelp, blant annet av Snippen, en av fem hester som brukes i hesteassistert terapi på Gaustad.

Med hesten som terapeut

— Dette er ukas høydepunkt. Her forsvinner de vonde tankene, sier Kristian (29). Han er innlagt på Gaustad for alkoholavhengighet. En gang i uka får han hesteassistert terapi, en terapiform hvor hesten er med som likeverdig partner. Internasjonale studier viser gode resultater ved bruk av hest i behandling. Også ved Oslo universitetssykehus skjer forskning på området.

Denne saken ble første gang publisert 30. mars 2021.

— Når jeg stiller meg helt inntil og gjør slik, så skjer det nesten med en gang, sier Kristian.

Han stryker varsomt over den svarte pelsen til Snippen. Hesten svarer nesten umiddelbart med å flytte hodet nærmere. Kristian er sikker. Snippen gir ham klemmer.

— Man må være til stede. Ellers går det ikke, sier han.

På rommet plages han av negative tanker. Her i Stallen kan ikke tankene hans dra noe sted.

Fra aktivitet til terapi

Hester er årvåkne. En mobil opp av lomma kan være nok til at hesten mister interessen. Da går hesten gjerne bort.

— Dette er lett å tolke som avvisning. I terapi er det en god mulighet til å nærme seg akkurat det temaet. Slik jobber vi med mange type følelser, sier sykepleier og hesteterapeut Christina Thorpe ved Stallen Gaustad.

Stallen Gaustad er underlagt avdeling for rus og avhengighetsbehandling, seksjon ung på Oslo Universitetssykehus (OUS). I sykehusets gamle direktørbolig holder et tverrfaglig team til. Det gjenspeiler utviklingen.

— Mange tenker på ridning for funksjonshemmede når man snakker om hest og pasient. Før ble hesten brukt som en aktivitet. Nå handler det i stadig større grad om terapi, sier Thorpe.

Nyansert språk

Hesten er et byttedyr. Det gjør den ekstra årvåken og sensitiv. Den er også et flokkdyr. Det gjør den kontaktsøkende. I tillegg har hesten et mer nyansert språk enn for eksempel hunder. Alt dette har gjort at erkjennelsen av hestens terapeutiske kvaliteter har økt. På Gaustad er leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer og hesteutdannet personell koblet på de siste årene. Sammen har de utviklet et terapiprogram med basert på anerkjente metoder, utviklingspsykologi, traumeteori, affektteori og nevropsykologi. Tilbudet retter seg primært mot unge med rusproblematikk, men også andre pasientgrupper innen psykisk helse tas imot. Pasientene er i alle aldersgrupper og kommer poliklinisk.

Sju år med rus

For Kristian er det ikke snakk om å stå over en eneste time. Kristian er motivert og deltar i alle terapitilbud på sykehuset.

— Jeg har mye å ta igjen, sier han.

Han ble rusavhengig etter militæret. Først på cannabis, deretter alkohol. På det meste drakk han 18 halvlitere i døgnet. Kristian har høyere utdanning og kunne hatt en spennende jobb, men har bare hatt strøjobber på grunn av rus.

— Å drikke seg fra gård og grunn. Det er et uttrykk som passer på meg, sier han.

Hvor mye penger som er gått med, tør han ikke tenke på.  I november syntes han at han hadde kjørt livet nok til helvete og søkte hjelp.

Best i gruppe

Krsitian har i likhet med mange andre som kommer til Stallen traumer fra barndommen. Han har også mistet nære familiemedlemmer, heller ikke det uvanlig.

— En del har dobbeltdiagnoser og noen har lidd store tap, forteller Thorpe.

Hesteassistert terapi fungerer best i små grupper med matchende problematikk, mener fagteamet på Stallen. Terapien går vanligvis over tre måneder. Pasientene henvises fra sin behandler som deretter samarbeider med teamet på Gaustad.  Den første timen går den enkelte fram til hestene og presenterer seg. Berører, snakker og får respons. De neste timene starter med en samling for å snakke om dagens tema og den enkeltes behov. Avvisning, tilknytning, selvomsorg, relasjoner, mestring og følelsesregulering er vanlige temaer. Pasientene tolker selv og legger mening i det som skjer.

 Å være urolig når man kommer er vanlig, men hesten virker regulerende.

— I møte med en hest må man roe ned. Hesten krever rolige bevegelser og vennlighet, sier Thorpe.

Virker utviklende

Samspillet mellom dyr og mennesker, antrozoologi, er et felt på fremmarsj. Det samme gjelder dyreassisterte intervensjoner, DAI, en egen faggren innen miljøterapi og barnevern. En av de første til å se den terapeutiske verdien av samspillet med dyr var den amerikanske psykologen Boris Levinson. Han så på 1960-tallet at traumatiserte barn som ikke snakket med terapeuten, åpnet seg for dyr. Nyere studier viser at hesten virker mentaliserende, den kan fremme menneskets evne til å se forstå seg selv og andre utenfra (Shani 2016). Hesten kan også ha en positiv innvirkning på barn og unge med læringsvansker og emosjonelle problemer (Burgon 2014), og gi en beroligende effekt. Barn som fikk stelle hest fikk blant annet en nedgang i stresshormonet kortisol (Pendry et al. 2014). En pilotstudie gjort ved Gaustad i 2019 viste at hesteassistert terapi har særlig god effekt innen affektregulering og mestring.

Trygg
Hesten er stor. Selv de tøffeste blir ydmyke i møte med 500 kilo dyr. Bare det å stå ved siden av en hest kan være en god øvelse, det samme kan det være å våge seg bak rumpa til hesten. I begynnelsen opplevde Kristian hestene som litt skumle. Nå løfter han Snippens bein og fjerner grus og is med hovkroken uten å nøle. Som belønning vil hesten være nær ham.

— Snippen er følsom, på en god måte, sier Kristian.

Kristian har ridd på Snippen, men hesteassistert terapi skjer stort sett fra bakken. Man rir sjelden. Noen ganger tar man ikke engang på hesten. Terapien handler om å utfordre seg selv og jobbe med egne temaer. Kristian kaller seg «en vandrende selvmotsigelse». Han virker blid og glad, men utredes for depresjon. Han lider av kronisk utsettelsesatferd (prokrastinering), synes at mennesker er dumme og verden et dystert sted. Sammen med Snippen håper han å komme videre.

Likeverdig partner

I hesteterapi rammer terapeutene inn timen og har ansvaret for sikkerheten, men holder seg ofte i bakgrunnen. Hesten går fri og bestemmer selv hvor den vil være.

— Vi ser på hesten som likeverdig partner, ikke et dyr som skal underkastes kontroll. Hesten må kunne gå bort om den blir sliten eller redd, sier Marianne Borge Solvam, leder for Stallen Gaustad..

Stallen har fem nøye utvalgte hester. En god terapihest er trygg og avspent. Det krever at den blir respektert og får godt stell. Dyrevelferd og etikk er viktig.

Hestefolk, og spesielt utøvere innen hestesporten, har ofte problemer med å forstå hesteassistert terapi. De er opplært til dominans, forteller Borge Solvam.

— Dere er på den andre enden av skalaen og lar hesten bestemme svært mye. Er det noen i hestemiljøet som ler av dere?.

— Ikke nå lenger. Vi oppnår resultater.

Raskere til kjernen

Det hender behandlerne på utsiden av sykehuset ringer Stallen og spør «hva er det dere driver med?»

— De er overrrasket over framskrittene vi oppnår på kort tid. Noen av våre pasienter har gått i samtaleterapi i årevis uten å komme nevneverdig videre. Etter hesterapi blir de mer tilgjengelige også for samtale, sier Solvam Borge.

De raske resultatene bekreftes av hesteterapeuter andre steder i landet.

— I hesteassistert terapi kommer man raskt til kjernen, sier hestekyndig familieteraput Ragnhild Høgseth tilknyttet bedriften Signatur i Tromsø.

Høgseth jobber med et bredt spekter av pasienter, fra autister til mennesker med tunge angstlidelser. Hun har også markert seg som skribent på fagfeltet. Her kan du lese hennes artikkel  i Fontene: "Stallen - et rom for terapi".

— Hvor lang tid tar det normalt før du ser resultater?

— Raskt. Det skjer utvikling fra gang til gang. Hesten reagerer instinktivt, raskere og tydeligere enn mennesker. Det bringer opp følelser og temaer man kan jobbe med der og da, sier hun.

Overføringsverdi

Positiv selvhevdelse, gode grenser, selvomsorg, den indre kritiker, mestring, følelsesregulering identitet og eksistens. Dette er blant temaene som tas opp i hesteassistert terapi. Man øver med hest for å lykkes blant mennesker.

— Med hesten kan man ta tak i en følelse som like gjerne kan trigges i situasjoner utenfor stallen. Slik får mestringen dominoeffekt, sier Høgseth.

Hun bruker også metoder som mindfulness og stressmestringsteknikker inn i hesteassistert terapi.

— Når pusten får fokus, er man mer til stede i egen kropp. Det forsterker terapien, sier hun.

Mellom 10 og 20 steder tilbyr i dag hesteaasistert terapi i Norge. Høgseth tror det vil bli  flere.

— Det har manglet empiri. Nå har vi fått mer evidensbasert forskning. De som sitter med midlene vil lettere kunne bevilge støtte til mer forskning, sier hun.

Det skjer ting allerede. Stallen Gaustad har et stort pågende forskningsprosjekt som avsluttes om et par år.

God støtteterapi

Kristian har ikke drukket på fire måneder, men kjenner på suget hele tida. Han vil gå i AA og gjerne fortsette i hesteterapi poliklinisk når han skrives ut. Drømmen er å fortsette på universitetet, ta en master. Akkurat hva hesten gir ham, synes han er for tidlig å si, men han er overbevist om at den gjør ham godt.

— Hesteterapien er et fint tillegg til kognitiv terapi, sier han.

— Men jeg en verbal type. Jeg trenger begge deler.

 

Les mer om følgende emner: