Redusere alkoholbruk med 10 - 20 prosent? —Vi mener målene er realistiske, ja.

Da  Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2009 vedtok et globalt mål om reduksjon i alkoholkonsumet med minst 10 prosent innen 2025 sammenlikna med 2010, slutttet Norge seg til dette målet. Og Norge har også slutta seg til det nye WHO-målet som er 20 prosent reduksjon innen 2030. Måla er nedfelt i både Nasjonal alkoholstrategi og i Folkehelsemeldinga.

Men er det realistiske mål i Norge?

Nei, lyder det fra både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Men i Helse- og omsorgsdepartementet er tonen en annen:

— Vi mener målene er realistiske og har dem som en ambisjon, ja, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt. Vi kommer tilbake til Bjørkholt, men først hører vi fra Helsedirektoratet:

— Billigere alkohol og lenger åpent på polet

— Jeg har ikke tro på noen særlig nedgang i det norske alkoholkonsumet på kort sikt, i allefall ikke innen 2025, sier Øyvind Giæver. På litt lenger sikt er han mer optimistisk. Giæver er leder ved avdeling Levekår i Helsedirektoratet. Han tror ikke Norge vil nå WHOs mål innen 2025, og han har strengt tatt ikke helt trua på at vi vil klare det innen 2030 heller, med mindre kjøpekrafta i Norge blir såpass redusert at folk rett og slett ikke har råd til å kjøpe så mye alkohol.

Ingeborg Rossow ved Folkehelseinstituttet tviler på at Norge vil nå disse måla.

Se intervju med Rossow i Rus & Samfunn: "Istedenfor å bevege seg mot WHOs 10 prosentmål for alkoholreduksjon, har Norge gått motsatt vei. Nå drikker vi mer enn vi gjorde i 2010. Ingeborg Rossow, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, tror ikke det er veldig realistisk at vi vil komme i mål innen 2025".

 Den tvilen deles altså av Øyvind Giæver i Helsedirektoratet. Han mener dette er et mer langsiktig arbeid.

— Holdninger må endres, og det tar tid. I tillegg må både pris og tilgjengelighet strammes til hvis dette skal gå, for trenden de siste åra er motsatt: Alkohol er billigere nå i forhold til konsumprisindeksen enn den var, og åpningstidene på polet er utvida, påpeker han.

— Kommunene står fritt til å begrense tilgang 

Nasjonal alkoholstrategi 2021-2025 (som nå er utvida til 2030 i og med det nye WHO-målet) inneholder tiltak som kan bidra til reduksjon på sikt. De tiltaka Giæver har størst tro på her er at kommunene i større grad tar i bruk det handlingsrommet de har, og at direktoratet gir kommunene bedre verktøy til å jobbe med dette. 

— Mange kommuner er kanskje ikke tilstrekkelig klar over eget handlingsrom. For eksempel så setter alkoholloven maksgrenser for åpningstider for alkoholsalg og servering. Kommunene står fritt til å begrense dem. Men få gjør det.

Irland innfører helsemerking 

I både alkoholstrategien og Folkehelsemeldinga er også advarselsmerking på alkoholholdig drikk, eller helsemerking som direktoratet foretrekker å kalle det, et tiltak som myndighetene håper skal redusere folks alkoholkonsum. Dette har det vært snakk om lenge.

Irland har nylig vedtatt å innføre merking (loven trer i kraft i mai 2026) uten at det har fått EU-politiske konsekvenser, og han forteller at EU sjøl skulle innføre en slik merkeordning, men blant annet på grunn av stor motstand fra alkoholindustrien, tar dette lang tid. Så EU er det antakelig ikke verd å vente på, mener Øivind Giæver.

Tror at Norge vil få ned alkoholforbruket innen 2025

Tilbake til statssekretæren i Helse og omsorgsdepartementet. Selv om  Ole Henrik Krat Bjørkholt mener at målene om alkoholreduksjon på 10 prosent innen 2025 og 20 prosent innen 2030 er realistiske, erkjenner han at det vil være utfordrende. Særlig fordi effekten er tatt ut gjennom restriktiv alkoholpolitikk. Men Bjørkholt mener likevel måla kan nås ved å videreføre, verne om og bedre etterleve, de alkoholpolitiske virkemidlene vi allerede har – blant annet bevillingssystemet, vinmonopolordninga, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene.

— Vi har varsla at vi vil opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk og stramhetsgraden i disse virkemidlene, og vi vil stramme inn etterlevelsen og kontrollen av reglene for alkoholreklame. For eksempel er sosiale medier en kraftfull reklamearena som vi må følge nøye med på også framover.

— Helsemerking kan bidra til reduksjon 

Helsemerking på alkoholholdig drikk er også et tiltak Bjørkholt tror kan bidra til å redusere alkoholforbruket.

— Økt kunnskap om mulige alkoholskader er viktig for at den enkelte kan ta opplyste valg om eget alkoholforbruk. For eksempel tror jeg kreftfaren knytta til alkohol er for lite kjent. Økt kunnskap om skadevirkninger av alkohol vil også kunne øke forståelsen for de andre alkoholpolitiske virkemidlene.

Akkurat når helsemerkinga kommer, kan han ikke si.

— I 2022 leverte Helsedirektoratet svar på et oppdrag om helsemerking, og i tildelingsbrevet for 2023 har direktoratet blitt bedt om å gjøre ytterligere undersøkelser. Det gjenstår altså fortsatt en del utredningsarbeid, både når det gjelder juridiske og praktiske løsninger, forteller Bjørkholt.

Men hvis Høyre overtar makta om to år?

I starten av juni, da Folkehelsemeldinga ble votert over i Stortinget, leverte Høyre og Frp inn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre alkoholloven slik at kommunene selv kan regulere konsum av alkohol på offentlig sted». Forslaget fikk kun støtte fra Venstre og ble dermed nedstemt.

Betyr det at Høyre er uenig med sentrale punkter i Folkehelsemeldinga, hvor man vil opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk, der fortsatt begrensa tilgjengelighet er en av hovedpilarene? 

— Vi skal ha en streng alkoholpolitikk – og et stort sett samstemt Storting er for det, svarer Høyres Erlend Svardal Bøe som er hovedansvarlig for Høyre i saken om Folkehelsemeldinga.

— Vi har allerede i dag en alkohollov som er streng. Blant annet med begrensinger på åpningstider, vi har vinmonopolet som regulerer og vi har regler for markedsføring. Vi støtter hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk, sier han. 

Vil modernisere alkoholreklameloven 

Men samtidig mener Høyre at kommunene i større grad må få regulere alkoholpolitikken lokalt, og partiet ønsker å ha en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameloven. 

— Alkoholreklameloven har i veldig liten grad blitt modernisert til tross for samfunnsutviklinga, blant annet med sosiale media. Det er mange gråsoner og uklarheter her som må ryddes opp i, påpeker han, og nevner som eksempel baren i Stavanger som ble beskyldt for å bedrive alkoholreklame fordi de hadde stearinlys i vinflasker (baren har siden fått medhold fra Statsforvalteren i at dette ikke kan regnes som reklame, red.anm.).

— Vi er ikke mot reklameforbud, men loven fra 1975 må oppdateres. Folk må ha respekt for regelverket, og det har vært noen saker som har utfordra denne tilliten, sier Erlend Svardal Bøe.

Høyre slutter seg til WHOs mål

— Norge har slutta seg til 10 prosent-målet innen 2025, og nylig til 20 prosentmålet i 2030. Det er et stykke dit, og det har begynt å gå feil vei. Vil dere trekke dere fra disse måla hvis dere kommer i posisjon om to år? 

— Som sagt: Vi vil videreføre en streng politikk. Og det er Høyre ved helseminister Bent Høie, som la fram disse måla da han lanserte Nasjonal alkoholstrategi i 2021. Vi støtter tiltak og innhold og vi slutter oss til utvidelsen til 20 prosent innen 2030, sier Svardal Bøe, men legger til at de ikke vet hva som skjer med dette i forhandlingene med andre partier om Høyre kommer i posisjon etter valget i 2025.

— Hva tenker Høyre at bør gjøres for å nå disse måla? 

—  Det må informeres om skadevirkningene, vi må følge opp kommunene og samarbeide med organisasjoner. I det hele tatt videreføre det som er lagt i Nasjonal alkoholstrategi og Folkehelsemeldinga, sier Erlend Svardal Bøe.

Dette er en forkortet versjon av en artikkel som nylig ble publisert i Aksent