-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Illustrasjonsfoto: Wikimedia commons
Illustrasjonsfoto: Wikimedia commons

Alkohol øker faren for alle typer demens

Tung drikking kan gi opp til tre ganger større risiko for demens. Og den kan komme tidlig. I en stor, internasjonal studie om demens og alkohol hadde over halvparten (57 prosent) et høyt alkoholforbruk. — Alkohol øker risikoen for alle former for demens og for at man rammes før fylte 65 år, sier forsker Sverre Bergh.

«Lars» skriker, banner og skaper kaos rundt seg. Han er velutdannet, har hatt en høy stilling og har drukket tett i mange år. Det han lider av er alkoholutløst demens.

Stokka sykehjem har sett mange «Lars’er». Sykehjemmet i Stavanger er et av landets to sykehjem med egen avdeling for rusavhengige. «Lars» nøt en gang respekt i samfunnet og mestret livet. Nå har sykdommen ført til at han ikke lenger har kontroll over seg selv.  

Beskytter ikke

Mellom 80 000 og 100 000 mennesker har demens i Norge. Alzheimer utgjør rundt 60 prosent, men det finnes en rekke varianter. Alkohol kan vise seg å spille en større rolle for å få demens enn man tidligere har trodd.

— Alkohol og demens er et stort og viktig tema med tanke på at eldre drikker mer. Alkohol øker risikoen for alle former for demens og for at man rammes før fylte 65 år, sier Sverre Bergh, forskningsleder ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) ved Sykehuset Innlandet og forsker ved Nasjonalt kompetansetjeneste for aldring og helse.
Bergh tilbakeviser påstander som at «alkohol motvirker senilitet» og «et par glass vin holder hjernen frisk». 

- Moderate mengder alkohol har vært sett på som positivt, men det gjelder ikke lenger. Nyere forskning gir ingen holdepunkter for at alkohol beskytter mot demens. Alkohol virker som et giftstoff på hjernen, sier han.

Forkorter livet

75-åringer med demens lever ifølge Folkehelseinstituttet i gjennomsnitt fem-seks år etter at de har fått diagnosen. De med tidlig demens kan regne med å få seks-sju år til etter at de er rammet. For pasienter som «Lars» er bildet mer dystert.

De med et høyt alkoholforbruk vil i gjennomsnitt forkorte livet med mer enn 20 år, og demens er en av de viktigste årsakene, mener forsker Jürgen Rehm, tilknyttet Institute for Mental Health Policy Research i Canada.

Rehm er en av forfatterne bak en stor, internasjonal studie om demens og alkohol basert på data fra over en million pasienter med demensdiagnoser i Frankrike. (Se studien her). Av de 57 000 personene under 65 år med tegn på demens, hadde over halvparten (57 prosent) et høyt alkoholforbruk. Samlet sett var høyt alkoholkonsum forbundet med tre ganger større risiko for alle typer demens i studien.

Eldrerus

Innen 2028 vil en fjerdedel av Europas befolkning være over 65 år. Mange har drukket mye gjennom livet og vil møte alderdommen med rusproblemer. Problemene vil ofte være vanskelig å oppdage. Den nye generasjonen rusavhengige bor gjerne hjemme, mestrer til dels hverdagen og drikker på andre tider enn når de møter for eksempel hjemmesykepleiere. De eldre passer ikke inn i bildet av en rusavhengig. Det er også lett å forveksle alkoholavhengighet med alderdomssvekkelse eller medisinbruk.

— Leger og andre burde være mer oppmerksomme på alkohol som en risikofaktor, sier Sverre Bergh.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) gjort med ti års mellomrom siden 1980-tallet, forteller noe om norske forhold.

— De som i 1980 svarte at de hadde drukket alkohol minst fem ganger de to siste ukene, hadde 20–30 år senere større risiko for å ha fått demens sammenlignet dem som drakk sjeldnere, sier Bergh.

Verdens helseorganisasjon definerer høyt alkoholforbruk som 60 gram ren alkohol per dag for menn og 40 gram per kvinne. Dette tilsvarer henholdsvis fire til fem eller tre standard drinker om dagen.

Skader pannepartiet

Felles for demenssykdommene er at de svekker hjernen. Jo eldre du blir, jo større er risikoen for å få demens. Mer enn hver tredje 90-åring i Norge lider av demens.

Det ser ut til at alkohol først og fremst skader tinningen og panneområdet.

— De som drikker mye har økt risiko for å få frontallappdemens, sier Bergh.

Frontallappdemens, også kalt pannelappdemens, skiller seg fra andre demenstilstander ved at pasienten primært endrer atferd eller mister språket. Den sosiale dømmekraften svekkes og selvinnsikten forsvinner. Oppførselen framstår ofte som selvsentrert, bisarr og impulsiv.

Også demensformen Wernicke-Korsakoffs syndrom, oppkalt etter den russiske nevropsykiateren Sergei Korsakoff, er forbundet med alkoholmisbruk, ofte kombinert med alvorlig feilernæring. Tilstanden er utløst av ekstrem mangel på B-vitamin (tiamin) og krever intensiv vitaminbehandling.

Vanskelig å stille diagnose

Det er uenighet om begrepet alkoholdemens. Diagnosen er ikke lenger oppført i internasjonale oversikter over diagnoser. Årsaken er at det er vanskelig med sikkerhet å karakterisere dette som en spesifikk sykdom.

Forskningsleder Bergh undestreker at det kan være vanskelig å fastsette type demens.

 — Man kan for eksempel drikke så tungt at man får alkoholrelatert demens. Får man deretter et slag, kan det utløse såkalt vaskulær demens, sier han.

Vaskulær demens kjennetegnes av endring i blodsirkulasjonen i hjernen, etter slag eller hjerneblødning. Men det er ikke uvanlig å ha flere demenstyper samtidig. Alzheimers sykdom og vaskulær demens er en vanlig kombinasjon. Alkoholrelatert demens øker dessuten risikoen for alzheimer.

Livsstil forsterker

Ved frontallalappdemens kan pasienten først være aktiv, deretter mer apatisk.

— For eldreomsorgen er dette krevende. Tilstanden kan lett forveksles med depresjon, sier Bergh.

Livsstil kompliserer bildet. De som drikker mye har ofte andre egenskaper, som at de røyker, har høyt blodtrykk, diabetes eller lider av depresjon. Dette er alle risikofaktorer for demens.

Listen over sykdommer som kan utløses eller forverres av alkohol omfatter alt fra psykose til kreft, beinskjørhet og nerveskader. Stort alkoholinntak er også forbundet med hjerteflimmer og hjerneslag.

— Alkohol øker faren for demens også indirekte. Både helsesektoren og de eldre trenger mer kunnskap. Alkohol og demens må forskes mer på, sier Bergh.

Faste rammer

Til rusavdelingen på Stokka sykehjem i Stavanger kommer endel beboere rett fra gata, andre fra villastrøk. Alle har drukket lenge, og noen gjør det ennå. Beboerne er yngre enn på andre avdelinger, men bor her fordi de ikke klarer seg på egenhånd. Et mer verdig og stabilt liv er målet, ikke totalavhold. De fleste trives og hverdagen går rundt, til tross for dårlig helse. Alkoholutløst demens, som hos «Lars», er ekstremvarianten. Den krever mye av avdelingen.

— En liten rutineglipp og en alkoholdement kan bli så forvirret og stresset at han ikke lenger forstår noe, sier fagleder Son Thanh Tran.
-Vi har for eksempel hatt beboere som har fått tobakk tre ganger i uka. Hvis det skjer en feil og tobakken bare kommer to ganger, kan vi bruke opp til 14 dager før ting roer seg.

 Alkoholutløst demens er en spesiell tilstand. Mens alle andre former for demens innebærer varige skader i hjernen, er alkoholdemens i noen grad reversibel. Etter totalavhold i to år har man i internasjonale studier sett at hjernen i noen grad kan reparere seg selv.

Med profesjonell oppfølging går det bedre med «Lars»

 — Han sitter ved bordet, konverserer høflig og er igjen en fin mann, sier fagleder Tran.

Generasjon veltrent

Med mindre man lykkes i å finne en behandling, vil antall demenspasienter mer enn dobles de neste 30 årene. I 2050 antar vi at 160 000 nordmenn vil ha demens. Det er eldrebølgen som vil gi den store økningen.

— Vi lever lenger enn før, derfor vil flere utvikle sykdommen. Prosentvis er det færre 90-åringer som får demens nå, sier Bergh.

En sunn livsstil kan redusere risikoen, også for dem som er genetisk disponert.

— Dagens eldre drikker mer, men har levd sunnere enn generasjonen før dem. De holder seg i form, spiser bedre og har mer utdannelse enn tidligere generasjoner. De har hatt en bedre kognitiv utvikling. Alt sammen beskytter mot demens, sier Bergh.

 

 

 

 

 

Les mer om følgende emner: